Kan noen se her.......

[Knotten :)]

Jeg er gravid i uke 9 nå og ble sammen med barnefaren i desember. Fikk jo sjokk når testen var positiv,men jeg orker ikke tanken på å ta noe abort. Barnefaren sa og at han syntes det var altfor tidlig,men han støttet meg 120% uansett hva jeg gjorde og sa at dette skulle gå bra. Så for 2 uker siden var vi på en fest med jobben hans,og han spurte meg om vi skulle gå for å få barn (han hadde ikke drukket) men at det da kom til å bli flytting på oss begge to før babyen kom. Og så gikk han rundt å sa det til venner og kollega. I går prøvde jeg å ringe han,men null svar å få. Så fikk jeg en melding om at han ikke hadde dekning,og at tekstmeldinger var bedre. Han sa at han hadde ikke tid til noe forandringer i livet sitt. Han hadde tross alt jobben, 2 unger fra før og "fritiden" sin. Han ville gjerne være sammen med meg,men han hadde ikke tid til meg heller.... HALLO!!!!!!!!!! Og det med babyen....Ja,det kunne jeg enda gjøre noe med.. Syntes han virker som en iskald jævel. Jeg har en sønn på 4 år fra tidligere,og jeg skal vel for gudskyld klare å ta meg av 2 unger.. Fikk melding av han i sted der han skrev at han med glede tok seg av ungen på fulltid hvis det var det... Noen som har noen råd??????

[leirbål]

Han har nok en blanding av panikk, og en trang til å gjøre det rette.

Noen ganger tar den ene følelsen overhånd, andre ganger den andre.

Jeg ville uten tvil ha beholdt barnet, men ikke sett på faren til barnet som en jeg kunne støtte meg til.

La ham få tid til å fordøye sine egne følelser, og la deg for all del ikke presse til å gjøre noe du ikke vil!

Du skriver at du klarer at du klarer to, og det tror jeg du gjør.

Faren vil nok roe seg etter en stund, og innse at han skal bli far igjen.

Så får du se hvor mye han stiller opp for dere.

Jeg hadde belaget meg på en tilværelse som alenemor, og tatt det som en bonus om dere klarer å finne sammen igjen.

Og det er jo en stor sjanse for at barnet vil binde dere tettere sammen når sjokket har lagt seg.

Lykke til.