Hvorfor mister man tellinga etter man har fylt 30?

[Gjest]

Kan ikke bare være at man nærmer seg hukommelsestap med stormskritt?

Unasett hvor det blir spurt etter alderen min, så må jeg faktisk tenke meg om, og har mest lyst til å svare "27" uansett hvem som spør.

 

Kan jeg ha gått inn i en tragisk fornektelse av fremtiden? Og hva i himmelens navn skjer når jeg blir 40?

Sportsbil og en unghingst som gartner?

[Gjest sug lut]

Det begynner å bli så satans mange år å holde styr på. Tenåringen håner meg for ikke å huske om noe skjedde i 2004 eller 2005, men ærlig talt har jeg kommet til det stadiet at det kun er store årstall som er vannskiller - jeg kan skille "før og etter lillesøsken", "mens vi bodde i gamlehuset", "mens bestemor levde" og slikt, men ellers...

 

[Gjest]

Jeg ser med gru at jeg blir mer og mer lik mine besteforeldre som hadde lignende samtaler da de levde:

 

"Ja, du vet han Hilmar.. Han er sønnen til han der... Eh... Han der som bodde i det røde huset oppi Gulåsen"

"Eh, han Hilmar som jobbet på butikken til Karl?"

"Hvem var Karl?"

"Han som var gift med hun.. Eh... Anne.. Eller Agnes.. Hun som jobbet som lærer.. Eller var det gartner..."

"Åja, Anne ja. Hun husker jeg" (sjokk!)

 

Og så hadde de egentlig glemt hva det var de skulle si om Hilmar... Sukk..