Stort valg for livet...hva gjør man?? (langt)

[Anonym bruker]

Mannen min har fått et helt vanvittig jobbtilbud. Dette gjør at vi er nødt til å vurdere hele livssituasjonen vår. Vi har to barn, 1 og 4 år.

 

Vi kan velge å flytte utenlands (Europa), da vil jeg kunne være "hjemmefrue", ta meg mer av barna, få mindre stress osv. Mannen min vil da ofte være borte ca 3 dager i uka...fra utlandet altså. Men det innebærer flytting av barna, både dit og senere tilbake til Norge (etter 5-10 år kanskje).

 

Eller vi kan fortsette å bo i Norge, hvor vi allerede har gode jobber og veldig gode inntekter (men selvfølgelig masse gjeld likevel), med tidsklemme (mannen min jobber allerede veldig mye) og to jobber, men med besteforeldre, familie og venner i nærheten. Mannen min kan ta jobben herfra, men være borte ca 4 dager i uka...

 

Dette ble litt rotete, men håper det er forståelig likevel.

 

Trenger kanskje ikke si at det innebærer MYE penger dette her. Vi tenker selvsagt først og fremst på barna, at de skal ha det bra! Huff, uansett ikke lett!

[Anonym bruker]

Kommer nå litt an på hvilket land det gjelder. Hvor sosial og lett du har for å skaffe deg venner. Muligheten for å dra hjem med mer og mindre jevne mellomrom. Kan dere være lure og spare og være rimelige gjeldfrie når dere kommer hjem, og enda ha ett anstendig sted å bo?

 

Vil jo være en stor opplevelse for ungene dette da, og muligheten til "gratis" å lære seg ett annet språk. Nyttig!!! Tror vi hadde vurdert det sterkt for vår del, hvertfall.

[Ingen kommentar]

Go for it! Høres kjempe spennende ut. Selv hadde jeg ikke klart å være hjemmeværende, men der er vi jo alle forskjellige. Mange av mine venner har hatt lengre utenlandsopphold som barn, og det er utelukkende vært positivt!

 

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Kommer litt an på hvordan du er, egentlig. Har du lett for å skaffe deg venner. Har du overskudd og kapasitet til å være myyye alene med ungene i ett fremmed land. Uten mulighet til dra hjem til mor/far om det blir stritt.

 

Forholdet mellom deg og mannen din...

 

Jeg tror vi hadde vurdert det sterkt for vår del, høres jo veldig spennende ut da. Men blir du veldig akterutseilt i forhold til din jobb? Har du en utdannelse du kan bruke om du skulle føle for det der dere måtte havne? Greit å ha noe å finne på når barn er i skole/ bhg...

[Anonym bruker]

HI

Ja, jeg er sosial og blir forholdsvis fort kjent med folk, så det er jeg ikke redd for. Tenker mest på barna, hvordan de vil ta det å flytte fra det kjente og venner i barnehagen osv., nytt språk og en gang flytte tilbake igjen. Og besteforeldre, der vil også jeg slite litt med å bo borte fra foreldre.

 

Jeg har en god utdannelse, kan helt klart gjøre noe selv hvis jeg føler for det, men det vil altså ikke være nødvendig. Vi vil være gjeldsfrie og vel så det etter noen år. Men, penger er jo ikke alt!

 

Overskuddet er det så som så med, forholdet til mannen bra.

 

Vi vil på mange måter få det bedre, men det er samtidig endel ting vi vil ofre på veien. Ikke lett!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke dratt, men det er fordi jeg er veldig stedbunden. For deg kan det være en annen avveining.

Hvis dere gjør detmå en av tingene dere tenker på være å sikre deg økonomisk. Hvis du skal gå hjemme i mange år kommer du til å tape mye i pensjnsrettigheter og du vil sansynlig vis få en dårligere lønn enn du ellers ville fått når du går ut i jobb igjen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke nølt med å dra. Det er nettopp noe slikt jeg drømmer om å gjøre nå før barna begynner på skolen. Komme seg litt vekk og få litt andre impulser. Syns det høres kjempe spennende ut og dere kan kanskje dra hjem igjen hvis det skjærer seg helt (siden han også kan gjøre jobben hjemmefra..)

[Voyeur]

Jeg ville reist, virker ikke som om hverdagen din blir så forskjellig, bortsett fra at du får mer tid til ungene og mer penger.. Penger du kan reise hjem til Norge for å besøke familien med;)

[AO3]

Så spennende, da! Jeg tror nok sterkt jeg ville vurdert å si ja. Men det er jo både pluss og minus, som i de fleste andre situasjoner...

 

Pluss:

- barna lærer språk

- sannsynligvis vil barna få mulighet til å gå på en bedre skole enn de ville gått på i Norge (brannfakkel, ja kanskje, men jeg skriver det likevel...)

- de er så små nå at det å flytte og lære et nytt språk vil være ganske lett for dem

- en opplevelse for dere alle, en sjanse man ikke får så mange ganger! Mange får den jo aldri i det hele tatt

- mer tid for dere

- (sannsynligvis) bedre klima

 

Minus:

- det er ikke alltid så lett å flytte hjem igjen! Det har jeg flere venner som har vært borte i...

- langt unna besteforeldre etc. Det er faktisk veldig slitsom ikke å ha barnevakt, man er alene om alt! Vi bor langt unna besteforeldre nå, om enn i samme land, men det ER slitsomt. Ikke undervurder det! Det er også sårt for mange besteforeldre å bo langt unna barnebarna, særlig hvis de allerede er vant til at dere bor i nærheten, eller hvis de har andre barnebarn som bor i nærheten (erfaringsmessig...!!!).

- mannen din vil være borte ca like mye uansett om dere flytter eller ikke, om jeg forstår det riktig? Da må du kanskje også vurdere om det vil få store konsekvenser for deg å være borte fra arbeidslivet i 5-10 år. Selv om du har høyere utdanning, kan det være problematisk, men det kommer an på bransjen hvor vanskelig det vil bli. Du må også sørge for pensjonsordning, men hvis han vil tjene så mye som det virker som, vil det nok gå bra... Uansett kan det bli verst for deg. Det kan bli mange ensomme kvelder for deg, med mann som er bortreist og barn som sover.

- barna vil vel gå på internasjonal skole - dvs at de om ikke så veldig mange år vil få fulle skoledager. Hva skal du gjøre da? Synes du det er greit å gå hjemme hvis barna er borte fra 9 til 16, eller kanskje enda lenger?

 

Alt i alt tror jeg nok det vil gå fint med barna uansett hva dere velger, kanksje er det først og fremst deg selv du bør tenke på?

[Anonym bruker]

Om det er snakk om masse penger så har du råd til å skaffe en ordentlig barnevakt som kan passe ungene de gangene dere vil gjøre noe for dere selv, eller har andre ting som gjør at dere må ha barnevakt. Jeg ville dratt om jeg var deg. Hørtes helt herlig ut å kunne være husmor. Og om dere får god råd, så sponser dere eventuelle besteforeldre som savner dere )

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke reist. Synes det høres kjedelig ut å reise fra familie og venner her, og skulle være hjemmeværende med to små barn mens mannen jobber.

[Anonym bruker]

Det kommer som de andre har sagt, veldig an på hvordan du er...

 

Hvis det var jeg som stod i dette valget, ville jeg nok ikke ønsket å dra. Jeg ser for meg at det ville bli trist å sitte i et ukjent land som hjemmeværende uten familie og venner rundt meg, med mann som var borte store deler av uken.

 

Hvis det hadde vært snakk om et år, så kunne jeg kanskje vurdert det. Klart det er spennende å oppleve noe nytt også, men 5-10 år... nei, jeg ville blitt hjemme...

 

 

[The Bad Gal]

Spørs på landet, byen og området, men med rett plassering hadde verken jeg eller mannen min nølt! (men vi bor laaaangt unna all familie og gode venner nå, så har ikke noe sosialt å tape her) Venter på at Hawaii skal ringe å tilby oss det gode liv, haha, da er vi ikke sene med å flytte!

 

Har slengt oss på et år ute på vift i utlandet før, vi, men da hadde vi ikke barn enda.

[Anonym bruker]

Jeg tror at ungene klarer bra hvis dere klarer dere bra der dere kommer. Bare ren synsing, men det er nå det jeg tenker. Har ingen erfaring med hvordan det er å flytte hjem igjen når de da vil være ganske mye eldre.

 

Kan du språket dit dere eventuelt skal? Hvis det er et land der få mennesker kan engelsk og du ikke kan deres språk, så kan det være vanskeligere å få venner. Hvordan er kulturen? Møtes folk mye ute eller sitte de hjemme slik vi gjør i Norge? Hvordan er arbeidsstedet til mannen din? Flere damer i samme situasjon? Er det ok skoler der det arrangeres en del? Disse tingene hadde jeg tenkt mest på, siden det verste vil være for deg å ende opp uten nettverk, mens mannen din farter og har masse å gjøre hele tiden. Jeg ser på det som avgjørende å kunne skape noe som er sitt eget i en slik situasjon. Hvis dette ikke bekymrer deg, hadde jeg nok dratt.

[Anonym bruker]

Det er nok ikke barebare å være hjemmefrue,ikke her hjemmer og da hvertfall ikke i utlandet hvor man ikke ha venner eller familie,nja,vet ikke hva jeg ville gjort jeg,barna er såpass små så de vil tilpasse seg helt fint tror jeg,blir nok verre med a mor;)

[blond]

Er du interessert i en "karriere" som hjemmeværende fru? Tenk på de positive og negative sidene ved det før du bestemmer deg. Skjønner meg ikke på damer som lar mannen ha førsterett til selvrealisering utenfor hjemmet og som fordyper seg i barn og hjem i årevis.