Ang hylende barn på fly...

[solstråle69]

Det var en diskusjon her inne for litt siden - og bare for å ha klarlagt på forhånd, selvfølgelig skal alle ha mulighet til å reise med hva de vil!

 

Men fy flate - etter flytur nå i påsken må jeg si at det er helt forferdelig med hylskrikende barn på fly! Det er jo grusomt for både foreldre, medpassasjerer og ikke minst barnet selv!

 

Vet ærlig talt ikke om jeg hadde begitt meg ut på flytur med barn som "blir sånn" på flyreiser...

[Gjest irismor]

Heldigvis så har aldri søta slått seg vrang/hylskriki på flyreiser eller andre reiser. Må være grusomt for foreldrene og barnet, for å ikke snakke om at det er ikke koselig å være medpassasjerer heller.

 

Men man vet jo aldri om ens eget barn hylskriker på neste flytur.

[Makko med to små gutter]

Med barn som "blir sånn"... ja det er en måte å si det på...

 

Vi har flydd mye med mini mest på korte strekninger, men også på 4-5timers turer. Han sjarmerer stort sett alle rundt seg. Men vi har og hatt 1 flytur der han slo seg helt vrang og hylte som en stukken gris, aner ikke hvorfor. Det er ofte lite man kan gjøre (spesielt når man tar av eller lander), men vi slutter ikke å fly av frykt for at det kan skje...

[solstråle69]

Nei, det er det som er "faren" - neste gang kan det være oss! :-)

 

Men synes det virker som det er "enkelte barn" - vi hadde et par stykker denne gangen, som hylskrek begge veier.

 

Det er vel høyst sannsynlig at dette kanskje er "ørebarn", som faktisk har det ganske vondt! Mannen min sliter med ørevondt på vei opp og ned enda, og sier det er helt fryktelig! :-(

[solstråle69]

Makko - vet ikke hvorfor du tar innlegget ille opp, men det var slettes ikke sånn ment.

 

Jeg hadde nok vært skeptisk hvis jeg hadde opplevd snuppa på den måten, for det virker som om barnet har det helt forferdelig! :-(

[Makko med to små gutter]

Hehe tar det ikke ille opp.

 

Vi hadde ikke mistanke om at mini hadde vondt når han hylte, det var mer "jeg vil ikke!" hyling.

[Gjest irismor]

Håper for all del at det ikke "rammer" oss neste gang. Skal ut og fly om et par uker. Har heldigvis ikke "ørebarn" men man vet aldri hva som kan skje.

 

Men jeg må si at jeg har stor medfølelse for foreldre og barn som havner i den situasjonen på flyturer. Men det som egentlig irriterer meg mer er da andre passasjerer som HØYLYTT uttrykker misnøe med situasjonen. Hjelper hverken barn eller fra før frustrerte foreldre. Jeg synes også at det er plagsomt med hyling under flyturen, men det hjelper ikke å hisse seg opp.

 

Fløy en gang til London og da var det et barn som hylgråt hele veien. Og da selvfølgelig en godt voksen dame som høylytt klagde på barnet og foreldrene til kabinpersonalet. Hun ble dirkete ufin, til slutt kom den ene flyveren og ba henne om å skjerpe seg. For barnet hadde det vondt og ingen fikk gjort noe med det, og hvis hun ikke satte seg ned og holdt fred så fikk hun ikke fly med samme flyselskap hjem igjen. Flyveren fikk mange smil og applaus av andre medpassasjerer. Ble til at damen var mere plagsom enn barnets hylgråt.

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Ja, jeg forstår hva du tenker..

 

Spesielt plagsomt når man har stått opp midt på natten for å fly og ditt eget barn faktisk sover på flyet. Veldig kjipt å da bli holdt våken av andres barn, eller at ditt barn våkner av hylet..

 

Likevel er det nok aller aller mest ubehagelig for foreldrene og barnet selv. Kan bare tenke meg hvordan jeg hadde stresset selv, dersom det var mitt barn. Uff.. Jeg er velsignet med et barn som er utrolig behagelig å ha med på tur. Sitter stille og rolig og leker eller tegner.

 

Barn er jo ikke til å styre når det kommer til sånne ting, så det kan jo bare være så ubehagelig for andre som det bare vil, ungene hyler dersom de selv vil.

 

Jeg har og er selv "ørebarn", ingen av oss reagerer noe særlig på fly heldigvis. Jeg hadde en episode når jeg var mindre, og det var grusomt, så jeg kan skjønne at noen hyler ja.

 

Og hvem vet, neste gang er det våre unger...

[solstråle69]

Helt enig med deg, irismor! Var noen mennesker av denne sorten på våre flyvninger også - da snakker vi godt voksne mennesker, som kanskje burde vite bedre.

 

 

[___]

Det kan være slitsomt, akkurat som det kan være slitsomt med fulle folk, mentalt tilbakestående, folk som stinker parfyme eller å få setet ved siden av en som er skikkelig overvektig. Sån er det å fly. Man må regne med at det blir litt bråk og litt ubehaglig, men som regel går det jo greit.

[OsloMor]

Og poenget er...?

[Miss Misantrop]

Poden min på 1,5 år har logget ikke mindre en 20 transkontinentale turer og selvfølgelig en rekke små turer. Jeg kan skrive under på at hver tur ikke har vært like koselig. Noen går som en lek andre har vært konstant surving fra vi setter oss på flyet til vi trekker pusten på Gardermoen. Folk som er fulle og trøtte kan bli veldig utidige og da må man prøve med litt list og fortsette med litt makt. Hvordan turen blir kommer veldig an på søvn, vi ser på korte turer (også i småfly) at det ikke er trykk forskjell som lager ubehag for ham.

[Rååååsa på ball]

Jeg tror nok at de som føler mest på det når småbarn skriker på flyet er foreldrene.. Man blir jo så stresset og sliten!

Vi har flydd mye med våre barn, men kun opplevd hyl en gang og da var det rett og slett ikke vår eller barnets feil (følte jeg).

Flyet var først forsinket halvannen time fra flyplassen så vi ble stående i et varmt og trangt rom lenge, og så ble vi etterpå sittende i 3 kvarter i et kokvarmt fly på rullebanen uten mulighet for å kjøpe noe å spise eller drikke :-S (hadde hatt med niste til vesla, men den ble jo spist opp inne på flyplassen siden det ikke var mulighet for å kjøpe noe der vi sto).

Det var helt grusomt faktisk, men selv da var det noen gamle kjerringer som måtte klage åpenlyst.. Skal innrømme at de fikk så hatten passet da altså, for enhver person med vettet i behold burde forstå at en etåring blir sliten av sånt.

 

Jeg selv bryr meg ikke så mye om at andres barn gråter på flyet, jeg synes mest synd på de stakkars barna + foreldrene.

Når barna blir over 4 år derimot og løper i midtgangen, hopper i stolen sin, sparker i setet foran seg og lager mye ulyd, DA blir jeg irritert! For dette burde foreldre kunne kontrollere. Det går på oppdragelse.

Folk som nekter å skru av mobiltelefonen, breier seg og tar opp halve mitt sete, snyter seg rett ved siden av meg osv osv irriterer meg aller mest, men jeg er voksen nok til å ikke sitte å klage høyt over dette.

[Gjest]

Barn som "blir sånn"? Som skriker?

Jeg vil anta at de aller fleste barn som skriker kontinuerlig i flere timer har vondt et eller annet sted, ikke at de "er sånn" eller "blir sånn".

 

Skjønner ikke helt poenget med innlegget ditt jeg. Ja, det er slitsomt å ha et barn som hyler ved siden av seg, men det er alltid verst for foreldrene. Du kan jo bare lene deg tilbake med ipoden og gi blaffen...

 

Men man skal være forsiktig med å kaste stein i glasshus, neste gang kan det være du som sitter der med en hylende unge. Og med medpassasjerer som lurer på hvorfor du flyr når unga dine "blir sånn"...

Dessuten vet man aldri hvorfor andre er ute å flyr. Selv om du skal på ferie, er det ikke sikkert de skulle det.

 

Jeg har flydd mye med jenta mi på 16 mnd, noen turer har gått som en drøm, andre har vært mer slitsomme. Det vet man aldri på forhånd.

Og forresten, vi bor sånn til at vi MÅ fly for å komme oss noe sted.

Så uansett om mitt barn hadde "blitt sånn" eller ikke, så hadde vi måttet fly...

[SagflisiHåret]

Noen av oss må jo faktisk fly for å komme hjem til foreldre, altså innad i Norge. Er alternativet da å ikke reise hjem de to første årene av barnets liv fordi det skriker?

Lange ferieturer til f.eks Thailand mener jeg er noe annet, da velger man selv å fly i maaange timer. Faktisk mener jeg at det er unødvendig å ta med små barn helt til andre siden av jorda bare for et par ukers ferie.

Når det er sagt: jeg er helt enig i at det er slitsomt med babyer som skriker og skriker på fly, men mest av alt synes jeg synd på barnet og foreldrene.

[Tøysetipp]

Det er forferdelig irriterende. Vi reiste til Thailand nå i februar og begge veier var det unger på alderen til arvingen som skrek og bar seg. Kjedet seg og plaget andre medpassasjerer. Ikke sov de, ikke gadd de se på film og stønnet høylytt og irriterende. Da får foreldrene faktisk ta ansvar synes jeg. På så lange strekninger som det er å fly til Thailand så vet man jo litt av åssen typer barna er. Om de er i stand tilå reise så langt eller om det beste er å pakke seg inn i en Lada og kjøre Norge rundt.

 

Er jeg på toget bytter jeg alltid vogn om det er bråkete unger der. På flyet er det litt annerledes.

[Gjest]

Jeg flyr selv svært ofte og må innrømme at jeg ikke lar meg stresse av hylende unger. Hvordan kan foreldre forutse på forhånd om barna begynner å gråte. Det er vel ikke akkurat sånn at noen unger "blir sånn" mens andre aldri er "sånn"...

[Gjest]

Jeg leste ikke svarene du hadde skrevet etter det første innlegget.. Skjønner nå at du refererer til barn som er plaget med propper i ørene. I løpet av alle de flyturene jeg har tatt har jeg aldri opplevet barn som tydelig har grått av en sånn årsak, så så utrolig vanlig er det ikke.

[Tøysetipp]

Noen unger 'er sånn' og andre 'blir sånn' av ren uflaks. Hadde jeg forutsett at ungen min kom til å hylskrike mesteparten av tiden så hadde jeg latt være å dra. Jeg synes mennesker tar generelt lite hensyn til andre når de er ute og reiser. Prater høylytt i private tlfsamtaler, hører på høy musikk på øreklokker, gestikulerer og breier seg ut, drikker seg snydens og prater altfor høyt. Hva skjedde med folkekikk liksom. Jeg forteller arvingen som akkurat er fylt 6 år at når vi er ute og reiser så må vi ta hensyn. Vi eier ikke hele verden og når så mange mennesker er samlet på et så lite sted som i et fly så kan vi ikke oppføre oss som om vi var i vår egen stue. Om hun ikke vil sove og kl. er 24.00 så er det bare å lukke øynene og nebbet, så får hun ihvert fall hvilt seg.

[solstråle69]

Til alle som av en eller annen grunn må "forsvare seg" - les innlegget og svarene mine en gang til. Utrolig hvordan mange klarer å vri og vrenge på ting, og få en betydning som ikke står i sammenheng med virkeligheten i det hele tatt.

 

Tøysetipp - helt enig med deg vedr folkeskikk - virker som om det går i glemmeboka. I dagens samfunn skal vi jo helst gjøre som vi vil, for det har vi rett til. ;-)

 

 

[OsloMor]

Men, små unger som får raptus på flyet må man jo bare tåle. Hvor skjør skal man egentlig være?

Store unger uten folkeskikk har jeg aldri opplevd, men voksne folk uten folkeskikk mysser det av på rutefly iallefall.

[solstråle69]

Selvfølgelig må man bare tåle det, hva skal man ellers gjøre? Men at det er slitsomt for de fleste, er vel lov å si?

 

Store unger uten folkeskikk ser jeg daglig - det trenger ikke være på et fly. Da er det vel ikke rart det finnes en god del voksne mennesker uten folkeskikk heller...

[Anne-B.]

Unger skriker aldri fordi det er gøy. skulle ønske flere forstod det. Jeg har fløyet med tett nese og bihuler en gang, og det var direkte smertefullt. Så vi helgarderer oss med nesespray, tyggis og drikke. Smokk for den som bruker det. Det har heldigvis alltid gått bra.

[Miss Misantrop]

Det er vel ingen som forsvarer seg, solstråle. Jeg har i allefall ikke behov for å forsvare at en 1 åringen av og til gråter i timesvis på et fly uten søvn og med dårlig plass og kanskje et og annet ubehag.

 

Det at det er ubehagelig er vel en selvfølge. Det er ubehagelig for alle. Men mitt poeng er at det er ikke alltid ett og samme barn som holder leven. Det finnes ganske mange ting jeg liker mindre en barnegråt på flyet, noe som gjør at jeg ofte flyr business. Der er det hverken unger, svette luktende mennesker, folk som ikke klarte å styre unna parfymeprøvene på taxfree butikken, hvitløksstinkende, tykke som tar plass over i mitt sete... tja you name it.

Jeg vil anbefalle det samme til andre sarte sjeler.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Dette er grunnen til at jeg ikke har turt å reise med fly ennå. Har familie i oslo jeg ha lyst til å besøke (jeg bor i nord nå), men jeg har vært usikker å dette med å ta med baby på fly. Nå er babyen vår stort sett i godt humør og hylskriker sjelden, men selv om ungene er smørblide og rolige hjemme, så vet man liksom aldri om de har en dårlig dag eller ikke når de skal ut å fly.

Og jeg vet selv at jeg kan får veldig vondt i ørene når jeg er ute og flyr, derfor tenker jeg at det er en viss fare at ungen min også får det. Og det er jo også umulig å si på forhånd.

 

Jeg er vel som HI, redd for dette fordi jeg også har vært på et fly med en baby som hylskrek. Jeg tenkte faktisk at jeg var glad det ikke var min unge. Men noen takler sikkert dette med knusende ro.

Heller hylskrikende unge på fly, enn en riv ruskende gal Mullah Krekar