Gjest Skrevet 5. april 2010 #1 Skrevet 5. april 2010 Minsten min er rimelig sta, og har en tendens til å ikke alltid å høre svaret han får, men heller spørre igjen og igjen... Skjer ikke ofte, men hvis det er noe han veldig gjerne vil ha. Eldste var aldri sånn, men jeg har liksom tenkt at det er litt typisk for 3-åringer..? Litt trass etc Ene pedagogen i bhg slengte fra seg i en bisetning at han var unormalt sta :-P Bør jeg være bekymret?
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 5. april 2010 #2 Skrevet 5. april 2010 Vet du hva, vi må bare møtes en dag og snakke om barna våres, hehe... Vår mellomste var (er) akkurat slik du beskriver og vi har også fått tilbakemeldinger fra bhg at han er veldig sta. Litt selvrettferdig også, mener han har rett og skal bestemme selv om han ikke får det og ignorer da totalt at vi snakker til ham. Han er blitt mye flinkere siste halvåret, men er fortsatt en vei igjen å gå her. De to andre var/er ikke i nærheten av så sta, de er mer normalt sta og mye enklere å avlede og snakke til.
Gjest Skrevet 5. april 2010 #3 Skrevet 5. april 2010 He he, ja tror det Han er helt umulig å avlede, og det blir dessverre ofte til at vi bare gir etter for jernviljen hans... Er bare litt redd for at han skal bli upopulær blant de andre ungene når han er så vrang, Så det ble ikke bedre før i 5-årsalderen? Urk..
Anna-10 Skrevet 5. april 2010 #4 Skrevet 5. april 2010 Unormalt sta?? hva er normalt sta da? Folk er veldig forskjellige og det er barn også! Og det burde vel en pedagog vite! Synes ikke du skal være bekymret, han er nok helt normal:) Klart det kan være slitsomt og krevende med en sta unge, men at han er unormal fordet, det er vel å dra den litt langt, spør du meg;)
Gjest Skrevet 5. april 2010 #5 Skrevet 5. april 2010 Godt å høre. Jeg ble litt paff med en gang hun sa det, men har blitt mer og mer irritert jo mer jeg har tenkt på det. Rimelig dumt av henne å slenge det fra seg like før påskeferien. Kommer til å ta det opp med henne.
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 5. april 2010 #6 Skrevet 5. april 2010 Altså, det bli jo litt og litt bedre gradvis, men de siste 4-5 mnd har det gått fra tilbakemeldinger i gaten "ja, det har gått greit, men han var litt i konflikt med xx.., og vi jobber veldig med å få ham til å høre etter..." osv i den duren til mer hyggelige "det har gått så fint i dag, han har lekt med xx og xx og er blitt kjempeflink til å høre etter og følge med.." osv. Så ute blant folk har det skjerpet seg veldig, og til alles forundring later det faktisk til at han både blir en som sitter fint i ro på skolen (veldig rolig og konsentrert på førskolen) og faktisk populær. Fra at de andre barna nesten var litt redd for ham er han plutselig gått over til å bli veldig godt likt og en alle vil ha med i leken. Jeg aner ikke hva som har skjedd, er bare glad for endringen :-) Nå er jo alle barn ulike da, så er en god mulighet for at gutten din vil endre seg tidligere :-)
meg & to små vampyrer Skrevet 5. april 2010 #7 Skrevet 5. april 2010 Min er også sånn. Og om han er opptatt av noe så svarer han ikke på spørsmål heller. Enspora til tider ja. Og sta. Men men, jeg får vel gjerne ikke lov å klage siden jeg er ganske bestemt selv.
Gjest Skrevet 5. april 2010 #8 Skrevet 5. april 2010 Godt å høre. Høres kjent ut de tilbakemeldingene, ja...
Gjest mamma til 2 prinsesser:) Skrevet 5. april 2010 #9 Skrevet 5. april 2010 eh..soory meg men ja hallo..er jo helt normalt!! de fleste 3åringer hører vel bare det de vil høre hvis det er noe de absolutt ikke vil høre:))
Gjest Skrevet 5. april 2010 #10 Skrevet 5. april 2010 Tusen takk for beroligende svar Tenker at det heller var eldstemann som var "unormalt" enkel å håndtere til han ble ca 4,5 år...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå