Huff når er jeg lei meg!

[Emil & Røra]

Eldstemann på tre og et halvt er vanskelig for tiden. Klassisk grensetesting med ekstra vri. Han er nemlig veldig verbal og resultatet er mer noe jeg hadde forventet av en tenåring.

 

Når han ikke stopper med "gale" ting (skrike, slå, ta fra lillesøster ting osv) får han timeout. I lang tid har dette funket, han har roet seg og forbedret seg. Nå reagerer han annerledes. Han blir ofte mer irritabel ved å få timeout og tar det ut ved å snakke provoserende; "er du helt dum eller mamma", "bare gjør det du jeg bryr meg ikke", "tror du jeg bryr meg eller", "jeg gidder ikke være mer her i denne familien ass".

 

Det vanskeligste er når han har tøyd meg så langt at jeg blir lei meg. Da kommer han gjerne som en angrende synder, to sekunder etterpå kan han likevel gjøre samme ting igjen - mens han ser meg i øynene og smiler!!!

 

Jeg blir sprø av gutten min. Han er så klok, energisk, blid og vakker. Fordi han prater så mye om følelser så går jeg i fella med å forevente at han klarer å skjønne hva han gjør mot meg. Og så blir jeg så såra ... vet det er dumt.

 

I dag føler jeg meg som en ræva mamma.

 

 

[Gjest]

Føler med deg...

Min eldste begynte da han var 4,5 år å si at jeg var tjukk og feit hvis han var sint på meg. Det tok lillebroren fort over, og nå har jeg da en på 3 år og en på 5 år som tidvis kaller med tjukk :-/

 

Er det rart jeg har tatt av 30kg de siste 8 mnd?

[Emil & Røra]

Auuuu!!! Datteren min la en hånd på hvert av kinnene mine i dag etter en av kranglene med storebror. Hun så meg dypt inn i øynenen og sa "mamma nei, itte gjøre det". Hun er ett og et halvt. Jeg lurer på hva som foregikk inni det lille hodet.

[Gjest]

Nei, det er ikke lett alltid.

Jeg føler tidvis at mine rotter seg sammen mot en "felles fiende" (meg) Går vel over, og jeg blir rasende når de sier sånt (særlig 5-åringen bør vite bedre)

[Emil & Røra]

Jeg tror det er viktig at de får høre og se hva de gjør meg oss jeg. Det er jo sånn de lærer. Jeg har både bannet og grått jeg.

[Gjest]

Samme her

Endte jo opp på Grete Roede til slutt - he he. Får vel takke han for det til konfirmasjonen.

[Honningmelon]

Hehe, nå måtte jeg le, Spetakkel ))

 

Jeg har en 6-åring som er EKSTREMT provoserende! Noen ganger lurer jeg på om han er kommet til verden kun for å provosere meg :-s

 

Jeg slår krøll på meg når jeg er sint på han og han bare står og smiler og ler. Guuuuuud, som det provoserer meg!

 

Og det som er spesielt inn for tiden å si nå, er "din dritt", "drittmamma/pappa", "du bæsjer i dritten din".

 

Sukk...

[Gjest]

Jeg har funnet ut at det verste jeg da kan gjøre mot den provoserende, rasende 5-åringen er å le av han. Han blir helt hysterisk - knis

[Honningmelon]

Å le har jeg faktisk ikke prøvd. Har sikkert noe med at jeg føler det er svært vanskelig å le i slike situasjoner :-p Men, det skal helt klart prøves ut!

 

Ser det allerede for meg. Han brøler i sinne, og roper drittmamma og at jeg bæsjer i dritten min.

[Gjest]

Hehe, jeg kan ikke noe for det, men denne tråden får meg til å trekke litt på smilebåndet.. At det går an at små barn er så utspekulerte og "ondsinnede"?

 

Gutten min er bare litt over 2 år ennå, men merker allerede at jeg kan bli skikkelig lei meg over oppførselen hans til tider.. Rett og slett litt såret og vonbråten. Må ta meg selv litt i det, for jeg tror jo egentlig ikke han mener å såre meg. Nå er det ekstra ille, jeg er så hormonell om dagen at det er en pine. Går rundt og venter på fødsel og har verdens dårligste tålmodighet.

 

Igår hadde jeg en skikkelig krangel med ham. Skulle stå opp, jeg hadde planlagt en god påskefrokost, og deretter skulle vi kose oss med påskeegg og tegnefilmer. Jeg hadde ikke sovet hele natta, var helt utslitt og gutten min var ikke helt enig i planen min, så når jeg skulle skifte bleie klabba han til meg i hodet med en lommelykt for deretter å spytte (!) på meg! Aldri opplevd at han har gjort det siste før, så jeg ble jo helt sjokkert! Endte opp med at vi begynte å stortute begge to, kjefta og smalt og han fikk time-out på gangen til han sa unnskyld. Ble venner igjen etterpå, og hadde egentlig en kjempefin dag, men jeg må si jeg var litt flau og at samvittigheten var litt svart resten av dagen gitt..

 

Uff.. Når jeg leser denne tråden skjønner jeg jo at dette bare er begynnelsen.

[Gjest]

Ja, prøv det. Han blir garantert ganske frustrert

 

[tezzie]

Så deilig å se at flere opplever dette.

 

 

[Emil & Røra]

Huff ja det er faktisk ok å lese at andre opplever noe av det samme. Jeg lurer bare på hvordan min treåring blir som tenåring.... Kanskje jeg skal se på dettte som en oppvarming og en "forberedelse" til utfordringer.

 

Men uansett hva han gjør elsker jeg ham.

[Tante Gustava]

Ja, huff. Husker pappa brukte å se blidt på meg, smile varmt og si "du er så søt når du er sint".... Gud, så frustrerende når man er sint og forbanna, og prøver å provosere og såre de voksne....

[tezzie]

Min sønn er 5 år, og ganske lik din i oppførsel, og jeg har allerede begynt å bekymre meg for barneskolen. Redd han skal bli et uro moment i klassen, og være av typen som svarer læreren. Han har begynt å svare barnehagepersonalet. Flaut. Han er nemlig ikke så blyg av seg. Til tider en ganske så usjarmerende type, men som oftest er han super sjarmerende. Flink til å vise følelser, og da på godt og vondt.

Han har ett år igjen av barnehagetiden, så det er rom for forandring )