Har jeg en fødselsdepresjon?

[Anonym bruker]

Jeg sliter med ammingen, og føler meg helt apatisk både i forhold til babyen og til mann og de andre barna. Jeg sitter på pc'en og ser på tv hele dagen, og håper at babyen sover hele døgnet fordi jeg ikke takler når babyen er våken. Jeg gråter hver dag, og føler meg tom og trist inni meg. Er dette normalt? Jeg vet at det er mye hormoner i tiden etter fødselen, men jeg føler meg bare bunn ulykkelig... Siste gang jeg følte lykke var når babyen ble lagt på magen min etter fødselen.

[Gjest ->>-]

Ja. I hvert fall om barnet er mer enn fire uker gammelt. Minimum en sannsynlig begynnende fødselsdepresjon. Prøv å ta en prat med helsesøster eller lege.

[Anonym bruker]

Ja, det høres litt sånn ut. Jeg hadde det akkurat slik jeg også. Jeg tenkte bare at det var barseltårer i og med at de sa det var vanlig å føle seg nedstemt i begynnelsen. Nå i ettertid skjønner jeg at det var mer enn barseltårer, og det henger fortsatt litt igjen 4 måneder etter fødselen.

 

[Anonym bruker]

Kan det være nettopp pga at du sliter med ammingen?

 

Ta en prat med jordmor om dette...se om kanskje du kan føle deg bedre hvis du begynner å delamme eller å gå over til flaske?

En skal ikke ofre livet sitt for amminga..(selv om mange tror det).

 

Du høres deprimert ut, men prøv å snakk med helsepersonell om hva som plager deg. For hvis du kan gjøre noe med det så vil du kjenne deg mye bedre etter å ha løst problemene!

Trenger ikke å være fødselsdepr heller...men hvis du har litt vondt av en ting så vil du nok føle mer negativitet om alt annet også.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

 

Barnet er mer en 4 uker gammelt ja, pila.

 

Det er godt mulig at ammingen er hovedproblemet her. Jeg som gledet meg sånn til å nyte babytiden denne gangen siden jeg ikke gjorde det sist siden jeg var så usikker på alt mulig som førstegangsmor.

 

Hvem lønner det seg å ta kontakt med først? Hva kan feks en lege hjelpe meg med? Jeg har delvis sagt hvordan jeg har det til jordmødre og barnepleiere, men der er alltid svaret: "dette fikser du, ammingen går seg til" osv. Det er lett å si for dem, det er ikke de som sliter med såre brystvorter, melkespreng, tette melkeganger og betennelser.

[Anonym bruker]

Du bør snakke med jm først..og forklare at det går ut over livskvaliteten din pga du sliter sånn med amminga. Spør de rett ut om det er noe du kan gjøre.

Du vil ikke prøve å begynne med mme da? Så kan du kanskje slappe av litt. Mme i dag er veldig bra, og ungen din vil ikke bli mindre frisk o.l pga det.

Si til JM hva du føler om det og at du vurderer å prøve alternativer.

Hvis din jm er ekstrem når det gjelder amming så snakk med legen din. Ikke alltid at ammingen går seg til, det gjorde den ikke med meg. Det er viktig å kunne nyte denne tiden med den lille

[Anonym bruker]

Vi begynte å gi litt ekstra tillegg og det ble bedre. Noen sa jeg måtte pumpe tidlig på dagen og gi det på kvelden, bare synd at jeg ikke fikk ut noe særlig med den pumpa heller. Ble bare frustrert av hele greia. Når vi gav MME, så kunne pappa gi og da kunne jeg gjøre noe annet enn å være mamma. Det hjalp stort på humøret. men jeg ble aldri helt bra. jeg har ikke snakket med noen om det. Samboer har skjønt det litt nå og mener jeg bør oppsøke hjelp, men jeg kjenner at ting bedrer seg.

Jeg fikk følelsen av at jeg var alene, at ingen forsto meg og at alle andre koste seg sånn med babyene sine. Hvorfor følte ikke jeg det slik? Jeg følte ikke noe særlig, bare at alt var tungt og trist og kjedelig.

 

Jeg blir derfor litt irritert på de som sier at man bare må fortsette og ikke gi opp ammingen. Hvem som sier at man skal gi opp ammingen? det går an å gi begge deler, og samtidig være en glad og fornøyd mamma, med en glad og fornøyd baby.

[Anonym bruker]

Hei. Hadde det sånn en åperiode jeg og. Jeg var deprimert.. Kom meg til en ok fastlege og snakka med han og kom til psykolog, men da var depresjonen over.. Nå gleder jeg meg til de våkner..

[Anonym bruker]

Godt å høre at et ikke bare er meg som har det sånn.

 

Problemet mitt med ammingen er at jeg har for mye melk, så delamming tror jeg ikke vil fungere i mitt tilfelle. Det må bli enten eller sånn i min situasjon.

[Anonym bruker]

Prøv å kun gi mme, når du slutter å amme så vil også melken forsvinne.

Babyen har ikke vondt av det, og så trenger h*n en mor som fungerer også! Husk d! Lykke til