fantes håp for meg og svigermor

[Anonym bruker]

vell etter 2 år med bare krangling og stygge meld til hverandre fikk jeg nok.

jeg har satt meg ned med min mann en rekke ganger og pratet om hva vi skal gjøre med situasjonen med svigerforeldra mine(foreldra hans) vi har en rekke ganger prøvd å prate rolig med dem, noe som ikke har gått. har bare blitt verre. har fått høre ganske mye dritt om hva dem mener om meg.

 

etter en stund ble til at jeg og min mann ikke så dem så ofte.

min mann ble deprimert og savnet kontakten med sine foreldre. han har alltid hvert veldig nære de. jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre.

jeg bestemte meg for at dem kan mene hva dem vil om meg. men jeg kan ikke gi opp. min mann var lagt nede og ville ha kontakt med sin egen familie samtidig som han ønsket å ha meg og sønnen våres der.

 

etter å ha hvert på besøk der en gang begynte jeg og tenke at kansje ting hadde hvert litt lettere om det gikk ann å finne på noe med dem. kansje det gjør det lettere å kunne snakke med hverandre og at det ikke ville være så anspent lengre.

 

jeg pratet med min mann om dette og han syntes det var en fin idee og trodde kansje det ville hjelpe. vi prøvde dette. vi ba dem med oss på tur til oscarsborg i oslo fjorden. svigermor ble med og ting ble bedre. svigerfar var på hytta( som alltid) vi spiste lunsj på resturant der, gikk rundt og så på ting. ingen gikk oppå hverandre,

ingen følte seg presset til noe, i ettertid når jeg og min mann pratet om det, fortalte jeg min mann at jeg syntes ting er blitt bedre.

han ble utrolig glad og fikk håpet tilbake med at ting kansje kunne fungere normalt i nærmeste tid.

7 måneder senere dro vi på hytte tur å tenkte at da ville sikkert svigerfar bli glad og si ja. men han ble ikke med på denne turen heller. men vi og svigermor dro på tur og stor koste oss. vi akte og spilte spill.

jeg var gravid igjen når vi dro på hyttetur så ble litt vanskelig å gjøre veldig mye siden jeg slet med å være kvalm. men turen var nok en bra tur. svigermor er veldig koselig å kunne prate med og gjøre ting med.

svigerfar er aldri med på noe så om det noen gang vil ordne seg med han det vil tiden vise.

 

men det å vite at ting ble faktisk bedre av å gjøre noe sammen istede for å sitte i sofaèn og måtte prate sammen hele tiden.

 

svigerfar ser vi nesten aldri lengre. noe som kansje er greit om han aldri har tid heller til oss.

 

for et år siden ville jeg ikke se dem, høre om dem, være i nærheten av dem. nå går det greit å være i nærheten av svigermor. og kan faktisk glede meg for å kunne se ho igjen.

 

erfarte det veldig fort etter at ting ble bedre så blandet ho seg ikke oppi oppdragelsen vi valgte og slikt lengre. og respekterte at jeg var den jeg er. virker også som ho er glad for at jeg er der nå.

 

 

 

[allima]

Må bare si at jeg er mektig imponert av deg!!!!!!!!!!!!!

Jeg har ei sviger mor som HATER meg og som jeg ikke klarer å tenke på engang. Hun har sagt så mye stygt at jeg klarer henne ikke...

 

Det som er værst for meg er at jeg ikke vet hva mannen min vil. Har sagt til han at han bare må ta kontakt med dem. Men han gjør det ikke.

Jeg er redd han mener alt dette er min feil....

 

Skulle ønske jeg hadde stryken din!

 

Lykke til videre!!

 

 

 

 

[laracroft]

Jeg drømte faktisk inatt at svigermor sa unnskyld til meg for alt hun har sagt og gjort! At hun ville starte helt på nytt.

Men så modig er hun nok ikke.