Han klarer ikke stå imot mora si!

[Anonym bruker]

Det begynner tære på så innmari! Jeg har sagt til han flere ganger at han er nødt for å begynne ta igjen med henne, ikke bare la henne ture frem slik hun selv ønsker. Hun forskjellsbehandler de to ungene sine, mannen min sier han ikke bryr seg. Det ligger også en krangel bak her, hvor jeg kranglet med min svoger og svigermor nekter å høre min side i det hele tatt bare automatisk tar sin andre sønn sin side. Min mann bare jatter med henne hele tiden. Min svoger fikk masse nytt her tidligere i vinter, min mann fikk ingenting. Han sier han ikke bryr seg. Hun vil treffe barnebarnet bare når det passer henne og da skal vi stå klare på timen.

Hvordan får jeg mannen min til å ta meg i forsvar og "ta" mora si litt? Jeg har også sagt til han at jeg aldri kommer til å be han velge side, men han skal vite at vi er familien hans nå. Det er utrolig fristende å be han velge mellom oss og mora. Jeg klarer ikke lenger stå på sidelinjen og bite meg i tunga for å beholde husfreden.

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen her, litt annen situasjon, men basicen er den samme: en mann som godtar alt fra mor/familien.

 

Han ble rett og slett brukt av familien sin, og han sa som din: "det gjør ikke meg noe", men vi ser jo på de at det ikke er noe godt for dem. Har selv endt opp som den store stygge ulven noen ganger, fordi jeg ikke har klart å sitte og se på hvordan hun/de behandler han.

 

Kanskje dette kan hjelpe dere også:

Jeg valgte til slutt å ta en prat med han og hans familie, la alle mine kort på bordet, forklarte hvordan jeg så på situasjonen, og at jeg ikke godtok det lenger. Mannen min satt og var veeeeldig stille først, så jeg satte meg sammen med han, lå hånden min på hans og sa at uansett hva han sa nå, så ville jeg ikke gjøre annet enn å støtte han. Han startet sakte å forklare hvordan han så på ting, og hva han følte. Det endte med at familien hans ble sint/skuffa/sjokerte, og vi dro hjem til oss for å gi dem tid. Etter noen dager ringte mora hans, lurte på om de kunne få komme på besøk, jeg sa at uansett hva, så ville våre dører alltid være åpene for dem. De kom og unskyldte sin oppførsel, og nå er det slutt på at det er sånn, vi går over ens alle sammen, har bare satt oss noen enkle felles regler :-)

[Anonym bruker]

Gud! Det er som jeg skulle sagt det selv! Og jeg har ingen gode råd,det jeg gjorde var å si i fra,og da gikk rett og slett forholdet til sviger til h.....,er slitsomt altså!