Gjør det vondt å ta abort?

[Anonym bruker]

Og da mener jeg fysisk, ikke psykisk.

Og hva skjer når man tar en abort?

 

Takknemlig for seriøse svar.

[Anonym bruker]

Oi, dette må jo sykepleierne fortelle deg når du er til samtale om dette!

 

Ja, det gjør vondt. Velger du medisinsk må du "føde" på vanlig vis med rier osv. Det blør ofte mye. Du får piller som dreper og støter ut fosteret, enkelt og greit. Så kommer det ut det som skal ut.

 

 

[Anonym bruker]

Virkelig? Må man føde barnet??

Jeg gruer meg:(

[Anonym bruker]

Føde ut barnet? Det trodde jeg kun var etter uke 12. Har selv tatt medisinsk abort i uke 11, og kjente ingenting. Det var et kirurgisk inngrep, ingen fødsel.

 

Blødde en del etterpå, minnet om kraftig mens.

 

Men du vil aldri kunne glemme d, ligger printet inne i hodet på deg resten av livet.

[Anonym bruker]

Man føder jo ikke på samme måte som ved en fødsel i uke 40.

 

Men velger du medisinsk abort så starter jo livmoren med sammentrekninger for å skyve fosteret ut, på samme måte som ved en spontanabort.

 

Noen får veldig vondt til tross for smertestillende, andre merker ikke annet enn at de blør masse. Det varierer.

[Gjest]

Jeg har bare hatt spontantabort og da fikk jeg litt vondt, som en kraftig mens. Jeg kan tenke meg at medisinsk abort er litt som det. Greit å be om resept på smertestillende vil jeg tro i tilfelle du er blant dem som får vondt.

[Anonym bruker]

Litt ubehagelig, men jeg synes ikke det gjorde noe vondt.

[Anonym bruker]

Kanskje ikke rette stedet å spørre om noe slikt

 

Nei, det er ikke vondt å ta abort , du føder ikke som ei over her skriver!, og det er ikke et barn enda, men en celleklump, regner med at dette ikke er en senabort.

 

Du får et kirurgisk inngrep og er i narkose, det gir sjelden komplikasjoner og er sjelden vondt, knapt nok litt mensmurringer i etterkant.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

"men du vil aldri kunne glemme d, ligger printet inne i hodet ditt resten av livet "

 

Du bruker du form, om dette er selvopplevd, er det ikke alle som opplever det slik.....!

[Anonym bruker]

Hun første har ikke gjort dette selv og vet derfor ikke hvordan dette gjøres.

 

Husker ikke alt jeg , men jeg fikk en stikkpille som skulle modne åpningen til livmoren. Jeg merket så vidt litt ubahag ved dette. Måtte sette klyster like før jeg fikk likegladsprøyten.

Ned på opperasjonssalen det jeg fikk full narkose og de sugde ut alt med vakum.

Blødde noe de første dagene og litt fram til to uker etter inngrapet.

[Anonym bruker]

Først fikk jeg to (tror jeg) piller av legen som skulle stanse hjertet til fosteret. To dager etter kom jeg inn igjen til utskraping. Hadde i mellomtiden hatt murringer som lignet menssmerter, men ikke vondt.

 

Da jeg kom inn ble jeg tatt imot av en hyggelig sykepleier som la inn veneflon og informerte litt om hvordan resten av dagen ville bli. Jeg fikk ikke klyster, men det varierer kanskje. De ga meg beroligende (likegladsprøyte) i veneflonen, og trillet meg ned til operasjonssalen. Der fikk jeg narkose.

 

Jeg våknet kort tid etterpå, inngrepet er ikke langvarig, og fikk reise hjem utpå dagen. Umiddelbart etter inngrepet kjente jeg ingenting, men utover kvelden hadde jeg menslignende murringer i livmor og underliv. Jeg blødde moderat i noe dager etterpå.

 

Avhengig av årsaken til aborten erfarer kvinner forskjellige følelsesmessige reaksjoner. For meg var det uaktuelt å beholde, og jeg har ikke sørget over aborten, eller tenkt noe på den i ettertid.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde medisinsk for litt over en mnd siden.

Fikk en tablett på sykehuset som stopper graviditeten og to dager etter så fikk jeg fire små tabletter som skulle opp i skjeden. Lå i ca en til to timer etter, hadde ikke vondt da, fikk to paralgin som jeg tok på morran samtidig med de andre 4.

Jeg var oppe å gikk og etter en stund da, så fikk jeg litt tak i magen, men ikke vondt nok til at jeg tok mere smertestillende.

 

Jeg fikk problemer etterpå da, embryoet satt seg fast i livmorhalsen så jeg måtte inn på sykehuset etter noen dager å plukke det ut.

Hadde vondt før jeg fikk gjort det, men da legen plukka det ut, så letta trykket på en måte.

 

Lykke til, håper du kommer frem til den beste løsningen for deg, og at det er din avgjørelse.

 

Klem

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar:)

Nå gruer jeg meg ikke sååå veldig lenger.

Og takk gud for det!

Har gruet meg skikkelig i noen dager nå, pga jeg trodde det var som hun første her skrev. Eller noe i den duren.

 

Takk.

[Anonym bruker]

For meg var det kjempevondt, jeg var i uke 14. Ville egentlig ikke ta abort, men følte meg veldig presset til det av kjæresten og mamma. Var 17 år den gangen. Måtte søkes om siden jeg var over uke 12, skjønner ikke hvordan det gikk, for jeg gjorde ikke annet enn å gråte mens mamma "snakket for meg". Fikk en pille eller to jeg skulle svelge, dagen etter skulle jueg komme tilbake til sykehuset, fikk da stikkpille i skjeden, og lå lenge. Fikk menssmerter som bare ble verre og verre, på slkutten hadde jeg så vondt at jeg bare gråt og gråt, og var der helt alene. Gråt nok mye fordi jeg ville beholde barnet også, men jeg husker det var skikkelig vonde rier. Plutselig følte jeg st jeg måtte skikkelig på do og løp til badet, prøvde å knie igjen, men klarte ikke, den ploppet ned i do og jeg heiv meg i den røde snora. Navlestrengen hang igjen inni meg noen sekunder etterpå og jeg så at det var to hender, to føtter, hode og kropp som lå i doen. Jeg knakk totalt sammen, verste jeg har opplevd noengang.

 

Alt i alt, kommer nok mye an på hvor langt du er på vei, og hva du tenker selv. Det fysiske blir nok mye verre hvis du tar det tungt psykisk.

[Anonym bruker]

Nei, noen tar kanskje lettere på det da 10:17.

De fleste glemmer ikke slikt, samme hvilken grunn det er for å gjøre det. Har gjort det selv, så vet hva det innebærer.

 

 

[Anonym bruker]

Stoppe graviditeten eller stoppe hjertet til fosteret. poteto-potato.

[Anonym bruker]

Nå tror jeg medisinsk abort er det mest vanlige. Har hatt en MA med utskrapning og en vanlig utskrapning. Ikke vondt. Har hatt en medisinsk abort. Det var vondt. Jeg hadde veldig smerter, men fikk mye dop så det gikk greit.

[Anonym bruker]

Det kommer litt an på hvor langt du er på vei.

 

Jeg kjenner jeg blir voldsomt provosert av dere som sier det er en celleklump! I uke 12 er det en fult utviklet baby som bare skal bli større. Den er mange cm lang, den sparker, rører på seg, suger på totten og føler smerte.

[Anonym bruker]

Kan ikke anbefale medisinisk. Jeg tok det i uke 9 og du ville ikke tro hva som kommer ut. Hvis du har mulighet, ta kirurgisk!!!!

[Anonym bruker]

Kan man velge det selv?

 

Off, dette høres jo forferdelig ut!

[Anonym bruker]

Nei, har tatt begge variantene og har ikke hatt særlig med smerter noen av gangene. Men dette er sikkert variabelt.

[Anonym bruker]

Jeg vil også anbefale deg et kirurgisk inngrep i full narkose. Fort ferdig med det da.

[Anonym bruker]

Klart det er vondt å se det barnet man drepte komme ut.

[Anonym bruker]

Det er to måter å ta abort på. Medisninsk (Hvor du blir gitt en pille som dreper embryoet, og en som får livmoren til å trekke seg sammen og støte det ut - ved medisinsk abort "føder" du med andre ord, men klart, det blir jo annerledes enn ved en normal fødsel)

 

Kirurgisk abort - Er ved "operasjon", altså du får narkose og det er legen som fjerner forteret.

 

Dersom du skal ta abort har du sikkert fått vite hvilken type du skal ha?

[Anonym bruker]

Ja, en må ikke se på det som kommer ut. ikke lurt i det hele tatt. Alt kom heldigvis i do for meg og jeg lot vær å ta en titt for å si det sånn.