Kjærlighessorg! Hvordan overleve?

[Anonym bruker]

Må bare "hyle" det ut et sted.

Er helt knust. Etter ett og et halvt år vil han ikke mer.

Han synes ting har blitt så vanskelig. Dvs.jeg har vært vanskelig.

Jeg ble gravid før jul og med mine barn og dine barn og det faktum at vi ikke engang hadde tenkt tanken på å bli samboere, så jeg abort som eneste utvei. Han var sjeleglad i alle fall.

Så jeg har sørget, tigget om omsorg og bekreftelse. Og i natt, etter en kjempefin kveld sammen som ble avrundet i senga, fikk jeg en plutselig lykkefølelse over meg.Vi lå tett inntil hverandre og var så nær. Jeg sa "jeg elsker deg". Han ble helt stille og rar. Så viser det seg at han ikke elsker meg...

 

 

[Anonym bruker]

 

I tilfelle noen bryr seg om rettskrivningen

KJÆRLIGHETSSORG!

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, så trist... De fleste har vel opplevd dette Tap og sorg kan bare heles med tiden. Overlever gjør man alltids, tenk på de som sliter med sorg etter død, de lærer også å leve med sorgen. Men man får jo faktisk de samme reaksjonene ved kjærlighettsorg som ved død. Tapet er jo der. (Selv om det selvsagt ikke er det samme) Man kommer i krise. Snakk med venninner om det, sørg og vær lei deg. Det går over med tiden..

Kanskje det kan ordne seg også etter hvert?? Hvem vet.

I mellomtiden sender jeg mange gode klemmer til deg.

[Anonym bruker]

For en dust!! Kunne han ikke sagt noe tidligere? Hvordan kunne han spille seg gjennom hele kvelden på den måten? Han ønsket ikke barn, ble kjempeglad da du tok abort, og vil ikke bo sammen med deg....vær glad du er kvitt ham!!! Ja, jeg forstår at man ikke alltid synes det er like kjekt å skulle bli far etter kanskje fem måneders bekjentskap, men alt i alt tyder dette på at han strengt tatt ikke var så mye å samle på.

 

Bli sint på ham! Fy faen for en jævla idiot!! Tenk å behandle deg på den måten!? Du er da verdt så himla mye mer!!

 

Samle sammen venninner og gråt ut! Bli rasende og tillat deg å være trist! Dette er skikkelig tungt, helt forferdelig. Men du har mange søstre der ute som har vært gjennom lignende, og som vet at det går over. Jeg tror du en dag kommer til å være glad for at du slapp å ha mer med ham å gjøre.

 

Lykke til, og stor trøsteklem!!

[Anonym bruker]

Takk for trøstende svar.

 

Når det gjelder aborten var det nok ingen av oss som ville ha det barnet. Men jeg har følt meg sviktet av ham i ettertid,han har ikke klart å gi den følelsesmessig støtten jeg har trengt.

 

Det jeg synes er mest vondt er tanken på at gjennom alt vi har delt, så har han aldri elsket meg.

Senest samme kveld snakket vi om fremtiden.

Jeg hjalp ham å stelle i hagen, trodde vi skulle sitte sammen der noen kvelder i sommer og se på blomstene jeg plantet.

Jeg må være både blind og dum.

Føler at jeg aldri kommer til å tørre å føle noe for noen igjen. Når jeg kan ta så feil.

[Mrs Smith]

Huff føler meg deg, alltid leit med kjærlighetssort og vanskelig å komme med trøstende ord. Bruk tiden og vær for all del konsekvent ovenfor mannen, høres ikke helt ut som han er noe å samle på - eller som om han fortjener deg iallefall ?

 

Ikke sitt alene, vær sammen med gode venner og gjør noe fint for deg selv, velværeting hjelper alltid; trening, kjøp litt nye klær og pynt deg,

det hjelper iallefall meg når jeg er "nede".

 

Klem fra meg

 

 

[Anonym bruker]

Jeg blir målløs!

Mannfolk!