Dere som gikk tidlig tilbake til jobb...

[Anonym bruker]

Hvordan var det å begynne å jobbe igjen? Jeg begynner å jobbe når snuppa er bare 7 måneder (om en uke). Både gleder meg og gruer meg. Pappaen og Au-pairen skal passe henne, så hun er i gode hender.

 

Noen som ar noen gode tips og råd for en god start som kan berolige meg litt?

[Anonym bruker]

Dette skulle jeg gjerne hatt svar på også! Vurderer å begynne å jobbe to dager i uka fra når barnet er nesten 7 mnd - fordi vi da kan strekke permisjonen lengre.

 

Hvordan har dere gjort det i forhold til amming, og praktiske ting????

[Anonym bruker]

Har ikke erfaring til å svare dere, men en del kollegaer av meg har fått ammefri. Og det ETTER at de er tilbake i jobb etter vanlig lengde på permisjonen. Tror dette er noe alle har rett på. Tror det er snakk om en time i alle fall pr arb. dag..

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe helgene mine da snuppa var 6 mnd, begynte fullt 1 mnd etterpå.

Nå bor vi 5 min med bil fra jobben, så jeg dro hjem å ammet når hun skulle legge seg, jobbet turnus. Innimellom dro jeg hjem på dagtid også å ammet.

Når hun begynte i barnehagen når hun var 8 mnd dro jeg ikke til barnehagen å ammet.

 

Spørs selvølgelig hvilken type jobb du har, i min jobb passet det best at jeg dro hjem å ammet i arbeidstiden, andre jobber passer det best å komme inntil 2 timer senere eller gå inntil 2 timer tidligere.

[Anonym bruker]

Nå ammer ikke jeg lenger, så jeg har ikke det problemet. Mitt problem er heller at jeg aldri har vært en hel dag uten snuppa siden hun ble født. Har derfor litt seperasjonsangst. Gleder meg til å jobbe igjen, men gruer meg til de første dagene.

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe igjen når jenten min var 7 måneder. De siste 5 månedene av permisjonen tok pappaen.

 

Det var litt sårt å forlate dem den første arbeidsdagen. Jeg husker at jeg sa ha det med tårer i øynene. Men så snart jeg var på jobb var det deilig å være ute i den virkelige verden igjen, og å bruke hodet igjen, ikke bare skifte bleier og dulle med babyen dagen lang.

 

Dessuten, det var fint å vite at babyen og pappaen fikk god tid til å kose seg hjemme sammen, uten meg. Det er jo ikke bare mors rett å gå hjemme... Vi skal dele permisjonen på samme måte nå denne andre gangen.

 

Mine råd til deg er å glede deg på barnefarens vegne, å nyte å være tilbake på jobb (håper du har en jobb som du trives i) og å tilbringe masse fritid sammen med mann og barn. Det går så fint så. Tror overgangen med å begynne i jobb igjen er like tøff enten man begynner på jobb igjen etter 7 eller 12 måneder...

[Anonym bruker]

Dytter litt jeg

 

Jeg begynner i jobb når mini er 7,5 mnd...

Gleder meg noe helt enormt!!!

Men.... Hvordan gjør jeg det helt praktisk?!

Hva, hvor mye og hvor ofte skal pappen gi mini mat?! Det er det jeg lurer mest på!

 

 

[Gjest]

Planen vår er at jeg skal tilbake i jobb når babyen er 7 mndr og da skal pappaen være hjemme 5 mndr. Da er planen at babyen skal få et par grøt/fruktmåltider i lpet av dagen + at jeg skal pumpe. Dersom det ikke går med pumping tenker vi at mme går greit, evt med amming på morgen/kveld.

 

Man kan ha ammefri til barnet er 3 år, men det er veldig lite praktisk, derfor kjøper vi heller elektrisk pumpe så får jeg bare føle meg litt som ei ku da:)

 

Vi har øvelse med ett barn fra før av og jeg vet meget godt at faren klarer å se når barnet er sulten, trøtt eller kjeder seg:) Den store "hemmeligheten" er å øve på forhånd. Både med flasking, og med at far er alene med barnet (jeg hører om fedre som ikke er alene med barnet før de er 1-2-3 år og lurer litt på hvordan ting foregår i disse familiene...Det må være urimelig slitsomt å være mammaen..)

[Gjest]

Det med hvor mye og hvor ofte må dere lære dere ettersom dere blir kjent med barnet og ser hvor mye som går til hvert måltid. Det står posjonsberegning på grøtpakkene, men her i huset gikk det mye på øyemål:)

[Bidleba*4unger]

Jeg planlegger å gå tilbake til jobb to dager i uken om en mnds tid, da er minstemann 6,5 mnd.

 

Planen er at pappan skal avvikle fedrekvoten (ti uker) med to dager i uka. På denne måten strekker vi permisjonen lengre.

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Begynte for fult når jenta var 5 mnd. Ingen prob. Faren hadde perm frem til hun var et år. Ammet ikke.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at dere klarer å dra fra så små babyer.

[Anonym bruker]

Anonym 2121 her igjen!

 

Her har pappaen og mini vært alene allerede, så den biten tror jeg de klarer helt utmerket

 

Begynner på jobb 3 mai, så nå fremover blir det mye "pappatid"

Heldigvis er mini glad i mat, så jeg tenker han får grøt til frokost, så en tutkopp me mm (om han tar det da - øver og øver), eller fruktmos, så kanskje litt grønnsaksmos eller mer frukt etter luren (vurderer også å begynne med brødskive). Og så middagsglass når det er middagstid. Og da er jo jeg kommet hjem og kan gi pupp

 

Vi får nok bare prøve oss frem de første dagene. Jeg jobber bare ti minutts gange hjemmefra, så om det skulle bli overkrise så er det bare å dra hjem, eller få pappaen ned på jobb så mini kan få seg litt pupp!

 

Alt ordner seg, tror igrunn jeg stresser mye unødvendig

 

[Gjest]

Og jeg skjønner ikke at fedre flest aksepterer at de bare skal ha ti uker. Det er ikke som om de forlates, man bare lar deres fedre trø til og ta del i moroa:)

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Man har vel ikke noe valg. De fleste familier er jo avhengig av inntekter. Og det er nå sånn at dette året med perm må deles mellom mor og far.

 

Personlig syns jeg det var deilig å komme seg ut. Syns det er ganske kjedelig å gå hjemme i perm.

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe to mnd etter fødsel. På sett og vis var det tøft, men det var deilig også. Faren var hjemme så jenta var i gode hender.

Ammingen gikk helt fint. Jeg jobber veldig nære hjemmet så det var ikke noe problem for meg å dra hjem og amme eller at faren tok med seg jenta til meg.

Det jeg råder deg til er å være veldig klar på at når du jobber forventer du at mannen tar det aller meste av nattevåk og husarbeid. Ettersom dere har au-pair blir nok det enklere enn det var for oss. Et annet tips er å stålsette deg slik at du takler at mannen gjør ting på andre måter enn deg. Det gjelder både barnepass og husarbeid.

 

Det er i hvertfal deilig å ta til med voksenaktiviteter igjen, for ikke å snakke om hvor deilig det er å komme hjem til ferdig middag og rent hus.. Gled deg.

[Bidleba*4unger]

Nå har vel de fleste av disse babyene en far som er hjemme med barna, anonym 21:45, ellers hadde det faktisk ikke vært mulig.

 

For egen del må jeg bare si at permisjonen slett ikke ble som vi hadde planlagt siden det kom et ekstrabarn seilende, så for oss har det blitt litt om å gjøre å strekke permisjonen lengst mulig. Derfor velger vi å avvikle fars permisjon to dager i uken, i stedenfor 10 uker sammenhengende.

 

Hos oss er det ingen ferie å være hjemme med to så små babyer, hvorav ett av barna krever litt ekstra, så det kan være godt for både mor og far å disponere permisjonen på en sånn måte at vi får litt voksenkontakt med kollegaer også underveis.

 

Folk gjør hva som er best for seg og familien, teit å slenge ut hva du ikke skjønner at andre mennesker klarer og ikke. Prøv noen dager i andres sko før du uttaler deg.

[Anonym bruker]

Da må jeg svare på det, hvilke sko mener du jeg skal prøve å gå i? Jeg har selv tre barn, de to siste tvillinger, hvorav en er funksjonshemmet.

Jeg valgte å være hjemme selv om jeg mistet jobben og vi egentlig ikke hadde råd til det, alle velger forskjellig og er forskjellige, _det_ skjønner jeg godt.

 

Men jeg har likevel all rett til å synes det er vanskelig å forstå at noen klarer å dra fra så små.

[Anonym bruker]

Kan du ikke lese? Eller synes du at far er en dårligere omsorgsperson enn mor? I såfall har du vært uheldig i valg av far til dine barn.

[Anonym bruker]

Det faktum at du synes det vanskelig å forstå at vi ønsker å gå tilbake til jobb tidllig, er helt uinteressant i denne situasjonen. Vi som skriver på denne tråden er alle i samme situasjon, og søker råd hos hverandre. Hvis du ikke har konstruktivt å komme med, ber jeg deg om å la være og svare på denne tråden.

 

Dersom du ønsker å diskutere hvorvidt det er feil eller riktig å gå tidlig tilbake til jobb, så anbefaler jeg deg å starte en egen tråd.

 

HI

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere har tatt dere tid til å svare. Det er godt å se at det ikke bare er meg som satser på tidlig jobbstart. Nyter nå siste uken hjemme med snuppa. Lykke til med jobbstart:)

 

HI

[Anonym bruker]

Anonym21.45.

 

Er ikke alle som har muligheten til å være lenger hjemme enn det, og å dele det med pappan syns mange er ganske rett og rimelig.

Pappaen her kunne ikke ha 10 uker i et strekk i forhold til jobben,så han har 2 dgr i uken hjemme..da er jeg på jobb og vi har lenger permisjon...syns faktisk det er ganske ålreit også.

 

Jeg ser de danner et helt annet forhold enn når jeg er hjemme...det er såå fint for de å ha den muligheten.

Mannen gleder seg som bare det når han får alenetid med lillegutt.Han sier...imorgen skal vi ha guttas dag..veldig koselig å høre syns jeg.

 

Det er ikke lett å dra fra han,skal ikke si det,for det er det absolutt ikke.

Men en ting er klart,det er utrolig deilig å savne lillegutten sin faktisk...det er fint å ha treff med andre voksne og det er helt fantastisk å ha muligheten til å savne han og jeg gleder meg enormt til dagen er over å jeg kan dra hjem å kose masse med han.