Anonym bruker Skrevet 4. april 2010 #1 Skrevet 4. april 2010 Holder på å bli gal!! Er så fryktelig sliten,og deprimert,alt er bare kaos,og har ingen som kan hjelpe meg. Bare gråter,og har en liten som er så krevende,jeg hater livet mitt akkurat nå! Har så lyst å bare rømme fra alt!
Anonym bruker Skrevet 4. april 2010 #3 Skrevet 4. april 2010 Hørtes ikke bra ut.. Noe spesielt som plager deg eller bare sliten? Har du ikke mann eller familie ?
Anonym bruker Skrevet 4. april 2010 #4 Skrevet 4. april 2010 Er noe spesielt som plager meg ja,men jeg orker ikke å snakke om det. Ingen mann,ingen familie som har tid til å hjelpe meg,så jeg føler jeg er på gi opp stadie. Stakkars barnet mitt,som må være hjemme med en mor som bare gråter. Hi
Voilà Skrevet 4. april 2010 #5 Skrevet 4. april 2010 Du er i behandling da, siden du er deprimert? Eller føler du deg bare deprimert? Ring legen din, og krev hjelp! snakker av erfaring om at ting ble mye verre når jeg holdt ting for meg selv!
Sunnybeach4gull :) Skrevet 4. april 2010 #6 Skrevet 4. april 2010 Hei du! De aller fleste har perioda dær man kjenne at alt bare toppe sæ og at man rett og slett som du sir har løst å rømme. Den gode nyheten e at også for de fleste går d hær over av sæ sjøl. Men om du føle at hverdagen blir tung og det hær e mer enn å være litt sliten/lei sæ må du oppsøke hjelp nu. Du e aleina med barnet ditt? Det første du må gjøre e å få time hos fastlegen din, han/ho vil hjelpe dæ videre - kanskje må du få terapi, avlastning eller medisina - eller det hjelpe å få prata med et fornuftig menneske som de fleste legan e Lykke til!! Og god bedring!
Anonym bruker Skrevet 4. april 2010 #7 Skrevet 4. april 2010 Aner ikke hva jeg føler jeg,men må dra til fastlegen når han åpner igjen,for jeg føler jeg knekker sammen her. Har bare lyst å låse meg inne på rommet og bli der,til ting føles bedre,men kan jo ikke det heller! Hi
Anonym bruker Skrevet 4. april 2010 #8 Skrevet 4. april 2010 Høres utrolog frustererende ut ja, har du ingen venninner eller noe som kan stille opp litt for deg da? Klem
Anonym bruker Skrevet 4. april 2010 #9 Skrevet 4. april 2010 ring eller skriv et brev til barnevernet, fortell hvordan din situasjon er, og at du må få avlastning til barnet. Jeg var i samme situasjon som deg da min eldste var liten. Var en kollega jeg beklaget meg til som sa at hun selv hadde avlastning til barna sine, ba meg om å ta kontakt med bv. Gikk ganske fort fra jeg kontaktet dem, til jeg fikk avlastning til han. Tror ikke det tok mer enn 1 mnd. Nå spørs det selvfølgelig om hvor mange avlastnings familier de har i ditt område, kan jo hende det tar tid å finne.
Anonym bruker Skrevet 4. april 2010 #10 Skrevet 4. april 2010 Du vil ikke ta opp her hva som plager deg, og det er helt greit. Men ta det opp med legen din når det åpner på tirs!! Bedre å få hjelp enn å sitte å holde det inne Har du absolutt ingen å snakke med, venner og famile? Hadde du bodd i nærheten så skulle jeg hjulpet deg med nurket ditt Sender mange Lykke til klemmer
Anonym bruker Skrevet 4. april 2010 #11 Skrevet 4. april 2010 Alle har vært opptatt med sitt eget nå i påska,og jeg liker ikke å syte så mye heller. Jeg tok med meg lillegutt ut på lekeplassen,så etterpå tok vi en hvil,og nå ser vi istid. Prøver så godt jeg kan å fungere,men fy søren så hardt det er. Takk for klem Hi
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå