Har dere en bestevenninne?

[Kokkeli nyter våren:)]

En som alltid er der? Som alltid stiller opp? En som aldri aldri vil svikte deg eller fortelle videre noen hemmeligheter?

 

Hvor mange venninner har dere? Omgås dere med dem jevnlig?

 

Jeg har ikke så mange egentlig. Men de jeg har er få og gode. Litt varierende hvor mye jeg omgås dem. Litt alt etter jobb og privatliv..

 

Savner par som mannen min og jeg kunne hatt mer kontakt med felles. Det er det ikke så manga av. Men håper det dukker opp noen til:))

[lillesøster skal bli storesøster]

Jeg har ei venninne som jeg ser på som bestevenninne, men vi har hatt minimalt med kontakt de siste årene. Bor i samme by og alt, men er begge opptatt med hvert vårt.

 

Har ikke så mange veninner, hadde fler, men flere har flyttet i løpet av di siste 3-6 årene.

Varierer hvor mye vi omgås, har vært lite de siste årene, og det savner jeg.

 

Savner også par vi kan omgås, har vel egentlig kun 1 par med barn på samme alder som lillemor som vi omgås.

Har forøvrig også noen par på samboerns hjemsted som vi omgås noe, men synes det går mest 1 vei, at det alltid er vi som må dit (40 min kjøring)

[Lene~mor til tre]

Jeg har få venninder, og har en som jeg ser på som bestevenninde.

[Anonym bruker]

Nei, det har jeg aldri hatt, og aldri savnet heller faktisk.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg har en venninne som jeg har kjent i over 20 år. Det er min bestevenninne. Hun kan jeg stole på, selv om vi nå er voksne og har både barn og familie (jeg har jo ikke mann da).

 

Ellers har jeg få venninner. Har opplevd mange som ikke er så gode venninner som man tror og håper dessverre!

Med 2 små barn alene, og for tiden ingen bhg er det ikke så lett heller. Håper det blir lettere når våren kommer og vi kan være mer ute. Treffer kanskje nye folk her som vi bor nå også.

Er alltid åpen for å treffe nye folk! =)

 

 

[h@ppy elsker høstfargene :)]

har venninner, men ingen bestevenn.... skulle ønske jeg hadde det

[Ranveig R]

Ja, eg har ei besteveninne, Hanne. Vi har vore uadskillelige sidan første året på ungdomsskulen, altså dei siste 14 åra sånn ca. Vi gjekk i same klasse frå vi begynte på skulen som 7-åringar, men blei ikkje ordentlege vener før i 7. klasse.

 

Det har vore nokre år med (ufrivillig) mindre kontakt, først då vi tok 2. og 3. år av vgs forskjellig plass, og så då eg studerte i England i tre år. No bur vi 20 min frå kvarandre med bil, og vi får skikkelege "abstinenser" om vi ikkje ser kvarandre på eit par veker. Snakkar saman/sender mld kanskje annankvar dag i snitt, og møtes vanlegvis eit par gongar pr mnd. Ho og sambuaren skal forresten bygge hus med tid og stunder, og skal då bygge ein knapp kilometer frå der vi har bygd )

 

Då eg studerte i England fekk eg faktisk ei besteveninne til, Camilla. Eg hadde aldri i verda trudd at det var mulig i "voksen" alder, og eg hadde aldri trudd at nokon skulle kunne komme like tett innpå meg som Hanne. Det har naturleg nok blitt mindre kontakt etter eg flytta heim igjen, sjølv om vi har besøkt kvarandre fleire gongar. Det kjekkaste er at Hanne og Camilla går supergodt over eins, og både eg og Hanne savnar Camilla. Ho har eit ønske om å flytte til Norge ein gong i framtida, og eg håpar det skjer.

 

Utover dei to, har eg fleire vanlege veninner, nokre frå barndommen av (bur 5 km unna der eg vokste opp, og mange av dei eg leikte med den gong har flytta tilbake til området), og nokre eg har blitt kjent med i voksen alder. Den siste gruppa er slike som har barn på same alder som våre, og vi jobbar stadig vekk med å inkludere mennene våre slik at vi kan f.eks. dra på utflukter saman med andre småbarnsfamiliar i helgene.

 

Veninner med barn treffer eg vanlegvis fleire dagar i veka (går i open bhg med ungane).

[Jojo x3]

Ja, har noen som jeg stoler 100% på og som jeg vet stiller opp for meg. Ikke alle bor så nært at jeg kan treffe dem så ofte som jeg skulle ønske, men heldigvis har vi telefon og mail.

De som bor i nærheten treffer jeg alt i fra en gang i uken til et par ganger i mnd. Skulle gjerne truffet dem oftere, men er travelt i ukene med jobb og små barn.

 

Savner flere par som vi kunne hatt mer kontakt med og som vi kunne møtes og gjøre ting sammen som barnefamilier!