Her er min årsak for å gjøre datteren min til enebarn...

[Anonym bruker]

Jeg er SÅ i tvil om hva vi skal gjøre, men jeg tror ikke jeg orker å ha flere barn.

Jeg er virkelig ikke en barneperson og tror jeg kommer til å angre om vi velger å få et barn til.

 

Jenta vår er 2 år og enda føler jeg at det til tider er et fengsel å ha barn. Jeg vil ut på ski, ut å løpe, sove hele natta og reise spontant til steder.

jeg EEEELSKER datteren min og gleder meg skikkelig til jeg kan ta henne med åpå skituer, klatring osv ( heldigvis viser det seg at hun er like guttejente som meg og elsker alt som har med fart og spenneing og gjøre)

 

En annen årsak er at vi har et forhold basert på felles interesser som kajak, klatring og ski. Vi trives ikke når vi må sitte inne kveldstid, vi hater husarbeid og monoton tilværesle. Å sotte foran tv sammen har vi aldri gjort før nå de siste 2 årene av vårt 8 år lange forholdl.

Jeg sakl innrømme at jeg stadig tar meg i å tenke på andre menn jeg tidligere har likt. Det er sykt og skrive for jeg har nesten ikke turt å innrømme det for meg selv,

 

Jeg elsker de begge av hele mitt hjerte, men tar meg i å ønske meg inn i en annen situasjon, med andre mennesker. Jeg føler meg ensom og kjeder meg hver eneste dag.

 

Så kommer vi til den biten hvor man gjerne fikser opp i problemene sin eog tar tak i det positive

- Vi kan ikke få mer barnevakt enn en sjeeeelden gang fordi alle er opptatt eller utslitt etter mye jobb og bygging av fritidsbolig etc

- de få gangene vi har barnevakt bruker vi til de tingene vi elsket å gjøre tidlige, som klatring, skiturer etc

 

Noe mer enn det får jeg ikke til. Vi har ikke tid sammen.

 

Og jeg føelr meg bare ego som ikke kan gi datteren min ett søsken, men om vi gjør det er jeg sikker på at hun kommer til å ha en ulykkelig mamma og at det ender med at jeg og den fantastsiek kjærsten min finner oss noen andre for å få litt spenning i tilværelsen......

 

godt å få sagt det til noen:)

 

 

[Anonym bruker]

Alt jeg leser her er bare; meg meg meg og MEG. Hvorfor fikk du barn?

[Anonym bruker]

litt trist for henne at hun ikke skal få søsken å leke med, da. det er faktisk bare en periode i livet hvor de trenger tilsyn hele tiden. de blir fort store og kan være alene hjemme osv.

 

men viss du ikke har lyst på fler er det nok ikke lurt at du blir gravid nei.

[Anonym bruker]

Småbarnstiden er bare en svært kort del av livet. den er over før du får sukk for deg. Og ganske snart kan du ta med deg datteren din på det meste. Her gjelder det å bruke fantasien. Det nytter ikke å sitte og vente på at ditt "gamel liv" skal komme tilbake, for det gjør det ikke. Livet ditt er endret for alltid, og har fått mer innhold en tidligere. Det er synd du ikke ser det nå, men når du blir eldre kommer du til å se det tydelig. Et liv som handler om egoistiske valg blir smått i lengden.

 

Personlig synes jeg folk som med fullt overlegg velger å la barna sine være enebarn heller skulle latt være å få barn i det hele tatt. Når moren min døde, pappa meldte seg og mormor frika totalt ut var jeg svært glad vi var tre søsken til å håndtere situasjonen.

[Miztery]

Ingen sier at man MÅ få flere barn, og det trenger ikke være så ille å være enebarn!

 

Jeg har selv tenkt tankene mang en gang, selv om vi aldri har vært så aktive som dere, så virker det som galskap å skulle begynne på nytt nå, med en datter som er 9 år.. Men samboeren min har så lyst på flere barn, og jeg tenker at livet mitt kan jo legges på is noen år til.

 

Når jeg ser folk med tre små barn på slep, så tenker jeg ikke "så søtt", men "at de ORKER!"..

 

Men man må jo ta sine egne valg, og vi prøver på nummer to, blir det ingen nummer to, så har vi jo alltids nummer en! Hun har det helt fint som enebarn!

[Anonym bruker]

HI her...

 

1) Vi fikk barnfordi vi hadde lyst på ett barn. Så skulle vi se videre om vi egnet oss til å være tobarnsforeldre. Vi diskuterte lenge om vi egnet oss for å ha barn, og JA vi tar godt vare på datteren vår og er sikre på at hun får god oppfølging og kjærlighet fra oss begge to.

 

2) ja, småbarnsperioden er en liten del a livet, men den varer uansett i så mange år at den er lang nok til å ødelegge maaange ekteskap. Vi har kun skilsmisser i begge ender av familien og alle har to eller flere barn...

Jeg venter ikke på at mitt gamle liv skal komme tilbake, jeg gleder meg til å ta datteren min med på disse tingene og oppleve de sammen med henne.

 

3) "Et liv som handler om egoistiske valg blir smått i lengden" jeg leser den setningen om igjen og om igjen og vet at det er rett og akkurat det samme jeg tenker hver eneste dag.

 

 

[Anonym bruker]

Her spør du jo feil sted, for det er ingen steder mødre som fortsatt vil ha egen personlighet får mer tyn:)

 

1: å være enebarn kan være veldig fint:)

 

2: det er bare du (og pappaen så klart) som kan bestemme hvor mange det passer for dere å ha

 

3: Nå er det ikke lenge til det går an å ta henne med på litt kortere og mindre utfordrende turer. Kan hende det går bedre enn du tror:)

[Miztery]

"Personlig synes jeg folk som med fullt overlegg velger å la barna sine være enebarn heller skulle latt være å få barn i det hele tatt. Når moren min døde, pappa meldte seg og mormor frika totalt ut var jeg svært glad vi var tre søsken til å håndtere situasjonen."

 

Sjerpings! At det er mulig! Det å miste foreldrene er jo noe som skjer to ganger i løpet av et langt liv, å hvis det er grunnen til å få flere barn, så er det helt idiotisk!

[Anonym bruker]

om man har en eller to spiller kanskje ikke den store rollen i det lange løp?

Og dersom man har den instillingen til dette, så burde du kanskje ha vurdert om du skulle ha barn i det hele tatt? Litt sent nå, men...

Enebarn kan få det helt topp, men synes kanskje du er litt ego i tankegangen din her. Men det er så klart helt opp til dere om dere vil ha flere eller ikke. Barnevakt må dere jo ha uansett enkelte ganger.. Kanskje forsøke å avertere etter ekstra besteforeldre eller en barnevakt dere kan stole på?

[Gjest]

Jeg skal nok bare ha ett barn (av litt andre årsaker da), men jeg ville ikke valgt bort det barnet jeg har pga. av at hun sannsynligvis kommer til å bli enebarn.

 

Om du kjenner og føler at du (dere) ikke vil ha flere barn så velger dere det. Er ikke noe galt i å være enebarn:)

[Voilà]

Gud så mange usmaklige svar du fikk her da!

Men annet kan man vel ikke regne med om man slenger ut på DiB om at man har enebarn.. Huff!

 

Jeg vil også bare ha ett barn.

Det er, tro det eller ei, av hensyn til det barnet jeg allerede har!

[Anonym bruker]

Skjerpings selv. Du fatter vel at det var et eksempel på de mange stundene i løpet av livet det er godt å ha søsken, absolutt ikke noe idiotisk eksempel.

 

[Anonym bruker]

HI: Les gjennom det du selv skriver og forsøk å se saken fra din datters vinkel. Ikke bare nå, den gjennom livet. Hvordan høres argumentene dine ut da?

[Anonym bruker]

Om dere er skikkelig slike ski/natur mennesker, har dere ikke pulk og bæremeis slik at ungen får være med på slike turer? sykkelvogn ol?

 

Som noen over her sier, et eller to barn er ikke så stor forskjell. Spontane turer, hvorfor ikke? er jo så lett å ta unger under skolealder med på spontane turer. I allefall når du bare har 1 barn. Barn under 3 år koster jo ikke noe ekstra å ta med på fly heller.

 

Synes kanskje at å få 1 barn er litt egoistisk. Spørs selvfølgelig litt på nettverket rundt, har du eller mannen søsken med barn på samme alder som dere har mye kontakt med? Jeg synes det er viktig at et barn skal ha noen flere enn bare foreldrene å støtte seg til.

[Anonym bruker]

Her har vi også bestemt oss for å ha bare et barn.Føler ikke at jeg trenger og skulle forsvare meg overfor gud og hvermann for det.

Det at man har søsken er ikke nødvendigvis ensbetydende med at de alltid er der for deg,og at livet blir så mye lettere av den grunn.

 

Synes ikke man trenger å ha dårlig samvittighet for å bare ville ha ett barn,og synes ikke andre skal prøve å gi andre dårlig samvittighet for det heller!

[Anonym bruker]

tenk deg godt om hvordan du har det NÅ ikke hvordan DU hadde det før for det høres til fortiden,

når man får seg barn så er det mye man må forandre på, men det finne ting til barn som man kan kjøpe om du vil ha henne med på skitur,sykkeltur så barne hindrer deg ikke i å gjør no å skulle du ønske å klatre eller no annet så er det sikkert noen som kunne tenkt seg å passet henne i noen parr timer

 

men er enig med hun her leser mye om meg meg meg..... sorry, men synes du høres veldig egoistisk hva med å prøve å finne no løsning så du vil at barne ditt skal være ene barn fordi barn hindrer deg i å gjøre det DU vil.

 

kanskje barne ditt får det bedre om du går fra samboeren din å hun bor der for da finner kanskje du ut at det du hadde var faktis mye bedre før

 

for man vet ikke hva man har før man har mistet det

 

 

[Anonym bruker]

Ser ingen problem her, det er fint at dere har fått det barnet dere ønsker dere. Ville heller ikke fått flere hvis jeg følte det slik som deg

 

Og husk at det er ingen garanti hvis dere får "søsken som hun kan leke med" (nesten som det er en god grunn til å få barn?). Det finnes mange søsken som ikke går overens og har lite eller ingen glede av hverandre.

 

Bare gled deg over det du har, snart er hun stor nok til å bli med på alt det som er gøyt, skulle ønske at jeg hadde en mor som tok med med på alt mulig, datteren din er heldig

 

Kos deg med familien din og god påske

 

Hilsen Elisabeth.

[Anonym bruker]

Jeg har bare ett barn, og det ser ut som det kommer bare til å bli dette ene. At det er egoistisk, får så være - men jeg voks opp i en familie med 2 barn - og jeg hadde nok vært minst like lykkelig uten å ha dette søskenet mitt. Vi snakker ikke sammen- har null til felles og kommer nok aldri til å få det heller.

[Anonym bruker]

Så flott at du setter "dine behov" først! :-) Selvfølgelig er det koselig med søsken, med på bekostning av hva?

Bedre å vere en lykkelig mamma (og pappa) med tid og overskudd da. Om du setter enda et barn til verden, blir ulykkelig og kanskje risikerer samlivsbrudd, er det vel klart hva slags valg dere bør ta.

Lytt til hjertet ditt, ikke hva alle andre mener. Nok av folk som setter barn til verden bare for å "tilfredsstille" andre.

Stor klem!

[Anonym bruker]

Og hva dere velger angående enebarn eller søsken, er jo deres sak. Noen ønsker en haug med barn, andre ikke. er ikke noen av de som er mer positive en den andre. Er hva foreldrene gjør for barnet som teller. Og om dere trenger alenetid til å pleie forholdet, kan jo feks det planlegges med den sjeldne gangen dere får barnefri..? uansett, lykke til, og håper du finner deg selv igjen:)

[Anonym bruker]

Fordelen med å få søsken er at det blir lettere på sikt å drive desse aktivitetene fordi barna har selskap i hverandre. Jeg forstår godt hvor du kommer fra, og det er mye som forandrer seg etter barna blir 3-4 år. Vi hadde lenge en unge, og det er lettere med de to neste.

[Anonym bruker]

Til å påstå at du/dere er så veldig aktive, høres du utrolig tafatt ut!

Bæremeis, pulk, sykkelvogn/sete, for ikke snakke om å bare gå seg en tur med vogn. Får helt vondt av den dårlige oppfinnsomheten deres.

 

Det er da ikke noe problem å reise avgårde med en to-åring heller. Og hvis dere er to som liker å klatre, kan ikke den ene passe ungen mens den andre klatrer og omvendt?

 

Høres jo ut som du ikke ønsker å være aktiv med barnet? At den må opp på ditt nivå før det blir gøy.

 

Ta deg sammen!

[LilleToa <3 AugustBaby på vei!]

jeg er visst heldig jeg da, som virkelig fikk den familiære kjærligheten med en gang jeg ble gravid ingenting annet en min lille FAMILIE betydde noe og slik er det enda . jeg blir faktisk irritert på folk (venner selvfølgelig) som spør om vi ikke kan få pass en helg eller uke for å være med på hyttetur eller en liten ferie! vi har da valgt å få barn, og jeg tar med meg barnet (snart barna) om det skulle være noe de er jo en del av oss og de skal få være med om vi skal noe... selvfølgelig, jeg har levert min datter vekk til besteforeldrene hennes ( som er 40 år, jeg er 20), og hun storkoser seg og jeg syns det kan være deilig med 1-2 dagers "avslapping".

men jeg vil heller på en familietur, enn en tur med venner UTEN min datter og jeg er glad for at jeg føler det slik :)

 

det er synd at du føler det slik du gjør HI, at du ikke vil ha en til. jeg gleder meg bare SÅ mye til å gi min datter en lillesøster! da er vår familie komplett

jeg unner deg den følelsen... men du velger jo selvfølgelig hva dere gjør, ingen har tatt skade av å være enebarn vel!

[Anonym bruker]

Hormoner ute av kontroll, 21:57?

[Anonym bruker]

av HI:" ja, småbarnsperioden er en liten del a livet, men den varer uansett i så mange år at den er lang nok til å ødelegge maaange ekteskap. Vi har kun skilsmisser i begge ender av familien og alle har to eller flere barn..."

 

Er forholdet deres så svakt at dere ikke kunne taklet to barn så hadde jeg ikke orket å fortsette forholdet engang ..Hva er vitsen da?Seirer ikke kjærligheten så drit i det..

 

Dessuten er det mye en kan ta med en toåring på.Enda en ting er at dere kan dele dere opp innimellom og dra på turer sammen med andre feks mens den ene er sammen med barnet hjemme(evt ta med barnet og bytte på å gjøre rolige ting med barnet mens den andre er å klatrer osv..Mulighetene er mange!).Da går vel tiden fortere for dere.Det er ingen grunn for at noen av dere skal sitte på ræva hjemme.Men en periode kan dere tåle å ikke gjøre alt sammen.

 

Èn av grunnene for at vi ville ha nr 2,var pga nr 1.Man har det sikkert bra nok som enebarn.Men en vil alltid føle en mangler noe.Før eller senere i livet.