Hva er det med folk?

[Anonym bruker]

Vi er på påsketur med hans familie. I går fikk vi besøk av ei jente i slekta, som skulle introdusere kjæresten sin til familien. De skal bare være til i ettermiddag, så skal de videre til hans familie. Han har en datter fra før på sju år.

Han fikk ikke jenta si til sengs og satt å lekte og pratet med henne hele kvelden, frem til midnatt. Kjæresten hans prøvde gjentatte ganger å dra han med i samtalen, vi hadde jo gledet oss til å være med dem begge og å møte han etter lang tid.

Kan jo forstå at det var lit skremmende for sjuåringen å legge seg alene på et fremmed sted, de skulle også sove på helt andre siden av huset. Men kvelden er jo voksentid, og han burde absolut ha oppført seg bedre mot oss, og ikke minst kjæresten sin.

 

Forstår meg ikke på folk, som ikke kan være i sammen med andre mennesker bare fordi de har barn med seg, de er faktisk drit uhøffelig. Barna våre må vente når voskne snakker og skal de være med lenge på kvelden så må de legge seg når de begynner å bli trøtte, klengete og leie. Dessuten er det jo helt på kanten å holde sjuåringer oppe så lenge.

Har en venninne også, vi treffes av og til så ungene våre får leke sammen, men hun greier ikke å snakke med meg, hun står og hovrer over sønnen sin og ungene hele tida. Helt utidig. Stakkars unger.

[Gjest]

Folk er forskjellige, barn er forskjellige. Vær glad til at du har det så greit at du bare kan legge ungen din på et helt fremmed rom blant fremmede mennesker uten at ungen din reagerer i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Hva er det med deg?

Syns han høres ut som en flott pappa som setter datteren sin først!

[Anonym bruker]

Å nei, prioriterte han å gjøre datteren sin trygg framfor å bli kjent med bl.a. deg og kjæresten sin familie??? For jeg mener, han får vel ikke flere sjanser til og treffe dere vel?? For en grusom mann!

Steng han ute med en gang du, så de skjønner at dette går ikke...

[Anonym bruker]

Det tenkte jeg også, at det er flott at han satt datteren sin først og prioriterte hennes behov.

Og denne venninnen din, synes det er bra at hun er stolt av ungene sine.

 

Synes du virker litt sær når det kommer til andre voksne, og hvordan de prioriterer sine unger. Virker som om du helst hadde sett at barna deres skulle pakkes bort, så kunne de voksne heller ha fokusert på deg.

 

[Anonym bruker]

Det eneste jeg hører her er meg, meg, meg :-o

[Anonym bruker]

Hadde du fått et bedre inntrykk av han om han hadde tvunget dattera i seng på et fremmed sted, mot hennes vilje, og så ikke brydd seg mer om henne?

Synes han hørtes ut som en kjempeflott fyr jeg, som bryr seg om at jenta hans er trygg før hun ble lagt. Dere får nok flere anledninger til å snakke med han, og nå har dere jo fått et flott førsteinntrykk av han i allefall -at han er en omtenksom og snill mann.

[Anonym bruker]

Ut fra det du skriver, HI....SKJERP DEG!!!

 

Synes også det høres ut som en flott pappa!!

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du virker som en særlig sympatisk dame, hi.

[brooklyn]

Enig! Flott førsteinntrykk! Hadde han kommet hufsende tilbake til stuen og sagt at datteren lå og smågråt alene inne på soverommet i andre enden av hytten, helt alene og usikker, hadde jeg ihvertfall ikke kost meg resten av den kvelden.

 

Flott sympatisk mann! Min fetter er på samme måte med sin 7 år gamle datter, og det er en fryd å se samspillet dem imellom, og hvor trygg hun er rundt pappaen sin.

 

Skjønner ikke hvorfor du som voksen er nødt til å ha førsteprioritet.

[Anonym bruker]

Tenker litt på at du Hi synes synd på de ungene... Tenker med grøss på hvordan du behandler dine unger hvis du reagerer på at en far vier oppmerksomhet til sin datter på en ny plass, istede for vertskapet, og "vanhelliger voksentiden".

[Gjest]

Wow, nå tenker jeg at NOEN er veldig uhøflig, men det var ikke han.... Han høres ut som en hensynsfull far, som kanskje er litt for ettergivende mot datteren, men han skylder da vel for f.... ikke å overse dattera si for DERES skyld? Håper han og datteren slipper å bli utsatt for dere noe særlig mer....Egoistkjærring

[Anonym bruker]

Tenkte først og frems på jenta som skulle introdusere kjæresten sin til familien for førstegang, og at det var dumt for henne at han viste null interesse for dem/oss (jeg selv er inngift) Han var kun opptatt av dattra si, og seg selv, ikke av kjæresten sin, og bestemora hennes, tanter onkler og foreldrene hennes.

De var jo også veldig nysgjerrig på han, men fikk jo aldri snakket med han, og bli kjent med han. Det vart jo litt dumt. Så det var nok ikke hovedsaklig meg jeg tenkte på, dessuten har jeg og min mann møtt han før.

Vet ikke jeg, men nårjeg møtte svigerfamilien min for førstegang så var jeg jo litt opptatt av at de skulle få et godt inntrykk av meg, og jeg var jo også nysgjerrig på dem. Jeg var jo litt opptattav å være høffelig og oppmerksom, ikke bare sitte der å være opptatt av meg.

Sier ikke at han skulle tvinge henne til å legge seg alene, han kunne jo ha lagt henne, eller latt henne sove i en stol i en krok litt unna alle andre i stua, eller sitte der å spille ds, eller se dvd litt mer for seg selv.

Jeg følte i alle fall at hele situasjonen ble litt dum. Var litt lite respekt for både kjæresten hans og familien hennes. HI

[Anonym bruker]

Det eneste jeg er enig med hi i, er at det er grusomt å se foreldre som ikke lærer ungene sine at de IKKE skal avbryte når andre snakker. Er man hos enkelte nytter det ikke å få sagt et kløyva ord, for ungene avbryter hele tiden. Jeg forventer ikke at en på 3 år skal skjønne det, men en 7 åring?! Jo! Dette er sløve foreldre.

[Gjest]

Det er ikke lett når man har barn fra før av vil jeg tro. Barnet er ekstra sårbart når mor eller far finner seg ny kjæreste og trenger mye oppmerksomhet. Ville virkelig kjæresten hans at han skulle ha mye tid til å snakke med alle dere ville hun kanskje ventet med introduksjonsrunden til en gang han kunne ha barnefri. Hun kjente jo alle der fra før av, så det var jo ikke som om hun ble forlatt ensom og alene uten noen å snakke med.

[Anonym bruker]

Det er helt typisk for helgepappaer. Jeg er sammen med en mann som har barn fra før.

Mine foreldre har hytte ved sjøen, som vi er velkommen til å bruke. Når det kun er oss og våre fellesbarn som er der, er samboeren min oppmerksom og sjarmerende. Når vi har hatt stebarna med, er han så uoppmerksom at han er på kanten til frekk.

Mamma og Pappa reagerer på dette, uten at de har sagt noe rett ut, men hele situasjonen er så pinlig at vi har sluttet å dra dit med stebarna, eller at vi ikke reiser dit samtidig som andre om de er med.

 

Er han tilsvarende som min samboer, kan jeg godt forstå at du reagerer, for det er i tilfelle ikke normalt. Det er greit at en klart skal legge opp til beste for barna, men det er noe galt om barn er så oppmerksomhetshungrige at de står i veien for normal voksent samspill. Du er ikke den eneste som reagerer på sånt :-)

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Enig med Gytha Ogg!

[Anonym bruker]

For en bra mann! Hva er det med deg da HI? Er verden sentrert rundt deg? Det viktigste en far bør tenke på er vel at barnet har det trygt og godt?