deprimert...

[Brenda med 2 ute]

Husker det fra sist gang også. Det kommer smygende mot slutten. Ikke sånn at jeg blir gravidsliten.. plager, vondter og alt det der gjør meg ingenting. Sånn er det og det gjør vondt å føde. Smerte takler jeg fint...men...

Jeg blir tullete i hodet. Jeg går rundt og tenker hele tiden at om noen drepte meg nå skulle det være helt greit.. Og tenker på konsekvensene og planlegger hva jeg må rydde opp i før det skjer. Forsikringer, lån etc. Mørke tanker om at om jeg forsvant skulle det ikke sette så store spor og alle skulle gå videre med sitt.

Mannen min skulle finne seg en ny dame...for det har han sagt ved noen tilfeller og barna mine skulle da få henne som ny "mor"

 

Forferdelig er det... huff 27 dager igjen nå...håper det går greit...

[Frida?]

Hvis du har erfaringer med denne følelsen fra forige svangerskap, og den forsvant etter fødsel..?... så må du holde deg selv oppe ved å tenke på at dette sansynligvis er hormonelt. Snakk med lege og jordmor om disse tankene, selv om du synes dine tanker er tullete, så er de mer vanlige en du tror, det er faktisk noen av de vanligste tankene og se seg selv og sitt liv som verdiløst.

Jeg ønsker deg lykke til, å husk det er alltid hjelp og få, og det er ikke deg men symtomer som styrer ditt humør.