sessanFØDEKLAR ! Skrevet 2. april 2010 #1 Skrevet 2. april 2010 hei =) Jeg lurer på når jeg kan fortelle det til dem rundt meg. Fortalte det tidlig når vi mistet i august, men da gikk det jo galt. Men var helt greit at dem rundt meg da forsto hvorfor jeg var lei meg osv..
desembermamma2010 Skrevet 2. april 2010 #2 Skrevet 2. april 2010 Jeg er i 5 eller 6 uke, og fortalte det til familien for en uke siden. Har også sagt det til et par nære venner, men skal nå vente til jeg er over 12 uker med å fortelle det til andre. Hvor langt er du?
sessanFØDEKLAR ! Skrevet 2. april 2010 Forfatter #3 Skrevet 2. april 2010 jeg har termin 11 des. Så er 5 uker ?!?! Har veldig lyst til å fortelle det til mamma og pappa =)
desembermamma2010 Skrevet 2. april 2010 #4 Skrevet 2. april 2010 ja, du må nesten kjenne på hva som føles riktig for deg. Kan bare snakke for meg selv, og at det føltes veldig rett for meg å si det til mamma, pappa, og min bror så tidlig. Da har jeg støtten fra de hvis noe sku gå galt også.
Puppemamma Skrevet 2. april 2010 #5 Skrevet 2. april 2010 Jeg ga påskeegg til mamma og pappa med smokk i mandagen som var, nå er jeg 6+3 uker på vei var en utrolig lettelse å si det til dem, og vil uansett ha støtten dems om det skulle bli spontanabort eller no sånn. krysser selvfølgelig fingrene for at det går bra, men du skjønner sikkert hva jeg mener
sessanFØDEKLAR ! Skrevet 2. april 2010 Forfatter #6 Skrevet 2. april 2010 JA jeg tror jeg selv skal fortelle det snart. Det er min samboer som nøler litt med å fortelle det pga han er redd det går galt igjen. Men jeg kjenner at går det galt er det godt å ha støtte rundt seg. MEN galt skal det ikke gå =))) Her er sympt i full gang !! hehe
Utrulig Skrevet 2. april 2010 #7 Skrevet 2. april 2010 jeg er 5+3 og håper å holde det hemmelig litt til, før vi forteller barna det. Etterpå skal vi fortelle foreldre og øvrig familie. Venter oss litt reaksjoner siden det bli våres til sammen nr 9.
TrineR Skrevet 7. april 2010 #8 Skrevet 7. april 2010 Jeg endte opp med å sende en MMS av den positive testen (nr.2 ;p ) til min mor, så hun fikk vite det to dager etter oss. Hun fortalte det også til min far. Utenom det så har jeg to venninner som vet det, sa det vel i uke 5-6 til dem. Den ene følte jeg var naturlig å si det til siden hun ser meg hver dag på skolen, og jeg syntes det var greitt at hun kunne forstå bakgrunnen dersom jeg skulle bli dårlig osv. Den andre venninnen er min beste venninne, noe som gjorde det naturlig å fortelle det til henne, og jeg slapp da også unna en del "drikkpress" i påsken pga. at hun visste det Når det gjelder å fortelle det til flere så har jeg ikke noe særlig behov for å gjøre det foreløpig. Jeg har sagt til min samboer at han kan få si det til sin mor, siden jeg har sagt det til min, men han er enig i at vi kan vente. Det hadde vært morsomt å si det med et bilde av den lille, etter UL i uke 18 Så får vi se om det holder så lenge! Jeg personlig gruer meg til alle spørsmål og alt styr som kommer til å følge kunngjøringen, siden vi begge to er studenter med ett år igjen (og termin i midten av november, dvs. i eller rett før eksamensperioden starter). Har også lyst å bare være meg en liten stund til - man blir ikke sett på på samme måte når alle vet at man er gravid! (sorry, ble visst litt langt...)
minnimus83 Skrevet 7. april 2010 #9 Skrevet 7. april 2010 vi skal til svigerforeldrene min til helgen og då skal vi fortelle det , er 6 uker i dag og mamma og pappa blir i løpet av neste uke trur eg
Marsipanmor Skrevet 7. april 2010 #10 Skrevet 7. april 2010 Vi fortalte det til nærmeste familie og nærmeste venner tidlig.. Vi klarte rett og slett ikke å holde kjeft! hehe.. Jeg har en jobb som innebærer mye risiko (ift sikkerhet osv) så de fleste måtte få vite det der.. så ble så unaturlig for meg at kollegaer skulle vite det og ikke familien.. Hvis du skulle skjer så er jo det en tragedie, men da regner jeg med å få forståelse fra de som vet.
Marsipanmor Skrevet 7. april 2010 #11 Skrevet 7. april 2010 *hvis noe skulle skje* skulle det stå..klarer ikke skrive en gang!!!!!
mlkg Skrevet 7. april 2010 #12 Skrevet 7. april 2010 Jeg fortalte det til alle med en gang :-) Både familie, venner og på jobben. Har fortalt det tidligere og tidligere for hver gang jeg har vært gravid. Jeg har to friske gutter fra før, så jeg vet at jeg ikke vil bli så lei meg hvis jeg mister denne gangen. Hvis jeg mister barnet jeg bærer på, så vil jeg også gjerne kunne snakke med familie og venner om det. Jeg ble raskt kvalm, og måtte sykemeldes i 1 1/2 uke. Var glad da for at kollegaer allerede visste at jeg var gravid. Nå er jeg tilbake i jobb, og de prøver så godt de kan å ikke overbelaste meg.
mlkg Skrevet 7. april 2010 #13 Skrevet 7. april 2010 Jeg fikk første barnet et uke etter avsluttet studium. Supert å være gravid som student!! Ikke like økonomisk gunstig (og svigermor og svigerfar var bekymret), men vi klarte oss. Hos dere blir jo barnefaren ferdig med studiet sitt, og kanskje klarer du også å ta eksamen. Hvis ikke kan du ta det igjen siden. Dere må kanskje bo trangt i starten, men babyen lider ingen nød av den grunn :-) Babyer er heller ikke så opptatt av dyre og fine ting. Fint å få barn mens man er ung tenker jeg. På legestudiet som jeg gikk, er det mange som får både ett og to barn i løpet av studiet og flere tok eksamen både rett før og rett etter fødsel. Les som om du skal ta eksamen snart, så lærer du det du skal og kan ta prøvene når anledningen byr seg. Jeg opplevde faktisk at det var til hjelp å være gravid, fordi jeg forsto at jeg måtte lese hver uke og ikke vente til innspurten. Lykke til!
minnimus83 Skrevet 7. april 2010 #14 Skrevet 7. april 2010 eg gleder meg til å se hva folk reagerer og sier når eg forteller det, eg syns det er så spennende
minnimus83 Skrevet 7. april 2010 #15 Skrevet 7. april 2010 eg gleder meg til å se hva folk reagerer og sier når eg forteller det, eg syns det er så spennende
sessanFØDEKLAR ! Skrevet 7. april 2010 Forfatter #16 Skrevet 7. april 2010 Fortalt det til alle vi også =) Hadde sa i sommer , da syns jeg det var greit at dem rundt meg var klar over det ! Godt å ha familie og venner som støtte da ! SÅ nå på jobben går alle jentene å passer på meg =) Bare koselig , å skal det gå galt så er dem klar over hvorfor jeg er deppa , så slipper jeg å forklare det ! Men her skal det gå bra hele veien fram =)
TrineR Skrevet 7. april 2010 #17 Skrevet 7. april 2010 Ja, planen er å forsøke å fullføre - forhåpentligvis vil det komme seilende en noe bedre studieteknikk her også! Det er veldig greitt å høre positive ord fra noen som vet at det er mulig, og som klarer å se noe positivt i det også Skeptiske mennesker blir det sannsynligvis nok av rundt meg. Hehe..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå