Kunne jeg ha klart å beholde huset ved et samlivsbrudd?

[Anonym bruker]

Lån på 1,5 mill.Takst på huset på ca 3 mill. To barn. Jeg tjener 360.000 i året. Har ingen andre lån og kan klare meg uten bil.

 

Vi eier alt sammen,og han må da selvsagt kjøpes ut.

[Anonym bruker]

Antakelig ikke.

3 mill, minus lånet på 1,5, delt på to: du må betale ham 750000. Da har du plutselig lån på 2,250 mill. Det får du ikke sitte med på en inntekt, vil jeg tro.

[Anonym bruker]

kommer an på om dere skal ha delt omsorg for barna etc og hva han tjener dersom du skal ha barna. syns 2,2 er mye med din inntekt ja...

[Anonym bruker]

Nå har jeg ingen planer om å komme i en slik situasjon som HI her (men aldri si aldri), men at jeg kunne risikere å miste huset hadde jeg aldri sett som en mulighet. Føler meg helt blondie. Takke meg til pappaen min som kunne ha hjulpet til!

 

Får hun ikke OS Og sånn da? Det hjelper vel litt på??

[Anonym bruker]

Han tjener 460.000, og ville hatt ordinært samvær (annenhver helg og en dag per uke)

[Anonym bruker]

Har du rå til å kjøpe han ut så har du råd til sitte med huset.

[Anonym bruker]

uansett lykke til.. er kanskje i samme situasjon som deg selv. tjener litt mer enn deg, og må eventuelt ut med 2 mill til mannen min, men vi har en leieboer som dekker 6000 i mnd så det hjelper jo litt. Vi skal evnt ha delt omsorg, slik at han får kjenne litt på hvordan mitt liv har vært de siste årene (har har stort sett gjort som han vil mens jeg har tatt ca alt hjemme).

Får se hvordan det går... :-(

[Anonym bruker]

Jer er foreløpig ikke i situasjonen jeg heller.Men er ikke fornøyd med tingenes tilstand for tiden,så er forberedt på at alt kan skje.

 

Lykke til du også

 

Hi

[Anonym bruker]

Takk. Håper det løser seg. Vi har "tenktepause" i påsken. Håper vi finner ut av det... Og dere også. Uansett ikke noe gøy når det er barn inne i bildet.

[Anonym bruker]

Det spørs selvfølgelig hvor "vrang" han er. Hva kjøpte dere huset for? kan han være villig til å selge huset til deg for mindre enn nåværende takst?

 

Om dere uansett skal gå fra hverandre, hva med at dere beholder huset begge 2, og lar det være "barnas" hus, at dere flytter ut og inn annenhver uke? og får dere eh hybel/liten leilighet som den som ikke har samværsuke bor i?

[Anonym bruker]

Vi ville i tilfelle ikke hatt 50/50 deling, da ingen av oss mener det er det beste for barna.Han ville hatt ordinært samvær (annenhver helg og en ettermiddag i uka).

 

Kan ikke tenke meg at han ville solgt for mindre, ikke tror jeg at jeg ville ønsket det heller. Vil at alt skal deles rettferdig.

 

Egentlig tror jeg ikke vi kommer til å skilles i det hele tatt, da våre problemer er knyttet til en forbigående situasjon. Men jeg liker å ha kontroll over alle eventualiteter;)

 

Hi

[Anonym bruker]

Nei tror ikke det alene, med medlåntaker (foreldre f.eks) ja

[Anonym bruker]

Hva har skjedd med dere da...? Ja greit å ha alterntivene klare.

[Anonym bruker]

Vi er uenige om ansvarsfordeling når det gjelder unger og hus, men dette vil jo bedre seg når ungene blir større. Han er nemlig flink med eldste, men ikke med de to yngste. Der mener han at det er naturlig at jeg stiller opp, mens han finner på morsomme ting med eldste. Når de to yngste blir store nok til å være med på div ting tror jeg nok det blir bra, men akkurat nå ønsker jeg han av og til dit pepperen gror!

[Anonym bruker]

Sånn har vi det også, når vi f.eks. er på hytta så blir jeg stuck med de to små mens han går lange skiturer med eldstemann. herlig!!! Men som du sier, dette går over. Dette får dere til, det er lov å være sinte på hverandre, men prøv å prat ordentlig om det - det løser seg!

[Anonym bruker]

Godt å høre at vi er flere;)

 

Jeg føler at vi er "ferdigsnakka". Han mener at det var jeg som ønsket meg 3 barn, og at han hele tida har vært klar på at han ikke synes det er så inspirerende å være med babyer/ små barn. Jeg mener at han bør likevel ta sin del av ansvaret, og at han bør se at jeg er sliten og av og til har litt behov for å komme meg ut litt (evnt sammen med eldste).

 

Så er jo bare spørsmålet om jeg holder ut til yngste blir en 3-4 år (han er bare 6mnd). Dersom jeg holder ut tror jeg forholdet vårt blir bra igjen, med unntak av at jeg sannsynligvis alltid vil huske hvordan denne perioden har vært.

 

Noen ganger tenker jeg at det hadde vært himmelsk å være alene med ungene, for da hadde jeg sluppet å irritere meg over det han gjør/ikke gjør, og jeg hadde hatt fri annenhver helg til å gjøre ting jeg nå ikke kan drømme om engang (f,eks ta en bytur).

 

Hi