2 el 3 barn?hvor stor overgang var det for dere med 3 barn?

[Anonym bruker]

lurer på om vi skal ha 2 el 3 barn..vil livet forandres veldig eller henger 3 mann bare med på lasset?

 

mine er 4 og 1 år.

[Anonym bruker]

Jeg syns det var en veldig stor overgang som dessverre har skapt store utfordringer for vår familie totalt sett. Eldsteman var 7 og yngste 2 da vi fikk nr 3. veldig stor forskjell på å ha lang og kort avstand mellom barna og vår midterste har fått litt problemer med å bli sett nok, noe som gir seg utslag på mange måter, også i barnehagen. Vi prøver å strekke til, men syns det er tøft å dekke alle behovene. Blir mye på eldstemanns premisser (trening, aktiviteter, skole etc etc) og for yngsteman som må ha mamma´n sin.

Så vår familie gikk fra idyll til kaos, noe som igjen har slitt veldig på vårt ekteskap da vi ikke har så mye tid igjen til hverandre. For oss har det også vært vanskelig å få barnevakt til 3 stk.

 

Men det er også veldig hyggelig å se samspillet mellom barna, hvor glade de er i hverandre og hvor mye glede de forhåpentligvis vil ha resten av livet, så mange positive sider også, men tror man skal være bevisst litt hva slags liv man vil ha, har man mulighet for hjelp (besteforeldre, vaskehjelp, praktikant..) kan en jobbe noe redusert en periode, har dere nok plass og ikke minst - har dere virkelig lyst.

[Gjest Edemuli]

Her gikk det fra er til tre, vi fikk tvillinger. Så overgangen fra å ha en tenåring til å få to små var stor.

Men går jo greit.

Så tenk på det, kanskje går du fra to til fire

[Sånn kan det gå]

Merket ingen forskjell. De eldste var 4 1/2 og nesten 2 da vi fikk nr. 3.

[Anonym bruker]

Jeg synes overgangen fra 1 til 2 var den aller største jeg, da var jeg skikkelig sliten en stund (2,5 år mellom de to eldste).

 

Tredje kom da de to eldste var 6 og 3,5 år, og det gikk som en drøm. Begge de to eldste fulgte med mens magen vokste, gledet seg masse til å bli storebrødre. Da veslejenta kom var det forelskelse med første blikk tror jeg, den jenta har ikke møtt mye motstand her i familien, guttene skjemmer henne helt vekk

Jeg koste meg veldig i permisjonen med henne, eldste begynte på skolen det året og det var fint å være hjemme.

 

Da fjerde kom 21 mnd etter nummer tre var vi allerede en "storfamilie" så rutinene var på plass og hun gled veldig greit inn i hverdagen.

 

Er selvfølgelig mye som skal følges opp etterhvert, trening, skolearbeid, vennebesøk, barneselskaper osv, men vi er to voksne og vi har to biler så det går greit. Vi er også opptatt av å oppdra ungene til å bli selvstendige mennesker, det blir de nesten automatisk i en stor søskenflokk. Vi følger opp EN fritidsaktivitet pr unge, vil de være med på flere ting må de vente til de er gamle nok til å gå/sykle dit selv. Vi har valgt å bo sentralt, så de aktivitetene som ligger lengst unna er det 2 km til. Når eldste nå begynner i 4.klasse anser vi han som gammel nok til å sykle de kilometerene selv.

[Anonym bruker]

takk for svar.

mange tanker som kommer opp om man skal/skal ikke satse på nr 3.

jobbe redusert gjør jeg allerede så det er ikke et problem. plass har vi også nok av. det er mere om vi fortsatt kan leve som vi gjør nå.vi har begge to tidskrevende hobbier(idrett)som betyr mye for oss. nå lever vi det livet vi ønsker oss og barnevakter er som regel ikke noe problem.men det er lengselen etter et barn til som rusker litt i meg. tenker masse på det. alltid sagt at jeg vil ha 3 barn,men var mer standhaftig føre jeg fikk barn. var mer jobb enn jeg forestilte meg.

 

det neste vi må ta stilling til er aldersforskjellen. få en til snart eller vente et par år til.er jo mange fordeler med at barna kan leke med hverandre,men samtidig skal vi jo ha tid og ork til alle sammen.

et vanskelig valg.

 

tar gjerne i mot flere tanker!!