Barseltreff,skjønner ikke greia!

[Anonym bruker]

Kan noen fortelle meg hva i all verden man skal med barseltreff?? Pese noe vakent med å pakket alt den lille skal ha med seg.planlegge mat,bleie o.s.v for at babyene skal lage ett hylekor og at mammane skal stifte bekjentskap i den mest slisomme og "utavsegselvopplevelsen" man noen gang kommer til å oppleve,man er jo ikke seg selv? Og etter det pese seg hjem igjen??

Jeg skjønner bare ikke hvorfor man ikke bare kan få besøk av venninner(som man har hatt fra før av) hjem,eller reise en tur til de?

[Anonym bruker]

Man kan få venner som har jevngamle barn med en selv. Jeg feks, har ingen venninner med barn. Dessverre klikket jeg ikke helt med noen i barselgruppa, og har i tillegg flyttet, så for meg håper jeg neste barselgruppe blir bedre.

 

Det er ikke så forferdelig artig å drasse med seg unger til barnløse single venninner heller akkurat...

[Gjest]

Hvis du er heldig og har venninner du kan besøke på dagtid og ikke savner voksenkontakt eller noen å snakke baby med så har ikke barseltreff noe poeng for deg.

 

Er du som meg da jeg fikk eldstemann derimot, uten en eneste venninne som er hjemme på dagtid, ingen venninner som har fått barn enda og en mann som jobber til 19 hver dag så blir du fort ganske desperat etter noen å snakke med. Vips virker barseltreff som glimrende ide!

[Anonym bruker]

hehe når du sier det sånn, men det er jo ikke alle som har en haug med venninner som er hjemme i barsel akkurat når en selv er det, og i den tiden er gjerne fokusen babyting og da er det praktisk å ha andre i samme båt........

 

[Anonym bruker]

Oki,så sånn jeg forstår det,er det en veldig positiv greie hvis man er litt "ensom"??

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Enig med 21:34. Ikke alle vennene mine som har barn heller.

Jeg deltok aldri på de vanlige barselgruppene, men på helsestasjonen der jeg gikk, var vi så heldige at jordmora arrangerte ei barselgruppe for oss som var alene fra fødselen av. Det var utrolig flott å bli kjent med flere i samme situasjon. Og disse jentene har jeg mest kontakt med av alle vennene mine nå, vi har jo utrolig mye til felles.

For "vanlige" barselgrupper er det jo artig å bli kjent med folk som har helt jevngamle barn f eks:)

[Anonym bruker]

Det er ganske genialt for sånne som meg, som er nyinnflyttet langt hjemmefra, og ikke kjenner noen her. Ellers er det greit for 1. gangsmødre, som ikke har andre å snakke med, om alt som hører fødsel og barseltiden til. Det blir mindre pes, og mer kos etterhvert

[Gjest]

Jo, jeg har inntrykk av at det er bakgrunnen for at barselsgrupper blir opprettet til en viss grad, nemlig fordi det ikke er mange som er hjemmeværende nå til dags og derfor er det kjekt med et opplegg der man kommer i kontakt med andre i samme livssituasjon.

 

Og det er jo helt frivillig, passer det ikke deg lar du være

[Tigerpote]

Jeg trives godt i barselgruppa mi! Klikket fint med de andre, og synes det er koselig å ha noen å snakke baby, baby, baby med, som ikke blir lei:P Og fint for Vesla å møte andre babyer:D

[Gjest]

1) Fordi det for barna kan være sundt å treffe andre, jevnaldrende barn. Det er utrolig å se hvordan selv små babyer utforsker og kommuniserer med hverandre.

 

2) Fordi man kan få nye venner, som er i samme situasjon som en selv og som man kan ha gjensidig utbytte av å omgås. Ingen av mine "gamle" venner var nybakte mødre da jeg gikk hjemme. Og dermed var det ingen gamle kjente hjemme alle de formiddagene jeg ruslet rundt.

Så da var det trivelig å ha andre man kunne gå trilletur med, ta en kopp kaffe med eller gå i åpen barnehage sammen med.

Men så syntes ikke jeg det var noe pes å komme seg ut av huset heller da (som du tydeligvis synes) selv om begge mine har vært flaskebarn og matingen dermed har vært litt mer utfordrende enn å bare slenge ut puppen.

 

Vi var 4 damer som var i barselgruppe sammen da min eldste ble født ... og disse damene er nå (2 1/2 år etter) blant mine aller aller beste venninner.

 

(Med andremann var det dårlig med barselgrupper der vi flyttet, men naboen fikk to dager før meg, så da var vi to som kunne trille ilag osv. Og de bor jo nesten vegg i vegg så de ser vi naturlig nok ofte, selv om ungene nå er begynt i bhg og vi mammaene i jobb).

[Anonym bruker]

Det kan du selvfølgelig. Imidlertid er det ikke alle som har så mange venner. Etter noen månder i permisjon er det også vanlig å begynne å kjede seg og lengte etter voksent selskap. Dette i tillegg til at de fleste mødre blir ekstent ivrige på å snakke om gulp, gråt, bæsj og alt annet som har med småbarn å gjøre, men som de færreste andre holder ut med mer enn 30 min pr uke, gjor at barselstreff er en gor idee for mange.

[Anonym bruker]

Dattera mi er 4 og vi hadde barselstreff til de var ca 1 år. Etter det har vi møttes litt nå og da... men nå har vi startet oppigjen med mammakaffe en gang i måneden. veldig hygglig. Det er ikke bare barselsgruppa men da mammaene til barna i barnehagen. Og vi bor på et lite sted. Ungene er fordelt på 2 barnehager men begynner på en felles skole, er med på en felles idressgruppe osv. Noen av disse menneskene har jeg som sagt kjent fra barselsgruppe, noen har falt fra andre har kommet til. Og uansett om jeg likeer alle eller ikke så kommer vi til å være knyttet sammen til unga er ferdig på ungdomskola eller lenger. Og da er det innmari godt å treffe disse andre mødrene. vi diskuterer alt og ingenting. Og dette er faktisk veldig forebyggende når det gjelder mobbing. Vi blir enige om utetider, bursdaggaver. Og jeg vet at den dagen dattera mi ligger full på verandaen til venninna si så vil jeg få vite det. Og dette synes jeg gir en enorm trygghet.

[Anonym bruker]

Du må jo ikke være med i en barselgruppe da HI.

 

Jeg er med i en gruppe og det er ikke pes i det hele tatt. Vi begynte å møtes da babyene var rundt 3 mnd, og da hadde den første strevsomme tiden roet seg litt. Vi har det veldig kjekt sammen og babyene får leke sammen så det er sosialt for både liten og stor. Vi bytter på å møtes hjemme hos hverandre.

 

 

[Anonym bruker]

Barselgruppa mi var super og det var ikke noe pes:-) Vi møttes ikke så ofte de første mnd men etterhvert møttes vi nesten hver uke. Og det var ikke noe pes siden vi bor i gangavstand til hverandre og barna stort sett sov søtt i vognen sin eller lå og kikket på hverandre på lekematta;-) Vi mødrene fikk skravla masse om baby(noe mine ikke-baby-venninner) kanskje ikke synes er så spennende og så spiste vi masse god mat. Savner den tiden jeg:-( Vi har fortsatt kontakt i dag:-)