Vanskelig når vi ser svigers så sjelden....

[Anonym bruker]

Svigers bor 25 min kjøring fra oss, og vi ser dem svært sjelden.

Svigermor var en av de som "maste" seg til å bli bestemor, og hele tiden la fram hva hun ønsket og krevde å gjøre med barnebarnet sitt.

Og sist vi så henne, lurte hun på når hun skulle bli bestemor igjen!

Jeg fatter ikke hva hun tenker!

Hva skal hun med et barnebarn til, når hun knapt ser/har tid til det ene barnebarnet hun har???!

Vi er bedt på middag til de nå i påsken, og jeg gruer meg!

Jeg syns det er så vanskelig å slappe av når vi besøker de eller de besøker oss, når det er så sjeldent! Det er som om vi må begynne forfra hver gang!

Nå har vi ikke sett de siden jul. Vi har hatt planer om å besøke de et par ganger siden jul, men det har ikke passet da svigermor jobber i helgene av og til. På hverdagene er det iallefall for oss umulig å ta en tur til de etter jobb siden vi bruker 50 minutter bare på kjøring fram og tilbake!

Jeg vet hva hun kommer til å si imorgen.....hun sier nemlig det samme hver gang vi treffes...... - så stor han har blitt!! bla, bla, bla. og så knipse et par bilder osv.

Det er så sjelden vi ser de, så jeg syns det er like vanskelig hver gang. Jeg blir ikke trygg på henne og "varm i trøya" rundt henne....eller med andre ord - blir ikke kjent med henne. Så jeg syns rett og slett det er vanskelig å slippe henne inn på meg og guttungen de fåååå gangene vi treffes!

 

Ikke har jeg hatt anledning til å snakke med henne om dette heller.....for vi har jo liksom ikke kontakt.

Jeg syns egentlig at samboeren min burde gjort noe med dette, men han melder seg helt ut når det gjelder dette.

Hvorfor har han ikke bedre kontakt med familien sin?

Jeg skulle ønske at de kunne droppet innom et par minutter en gang iblant når de "er i nærheten" osv.

Men de gangene de kommer, så blir de sittende sååååå lenge og alt skal være sååå intenst!!!

Og som sagt, så blir det som å starte forfra hver gang.........

Og hun snakker veldig mye om seg selv og jobben, så hun er tydligvis veldig glad i jobben sin. Hun prioriterer den tross alt foran barnebarnet sitt hele tiden.

Når hun har spurt meg hvordan det går med jobbing og guttungen vår i barnehage, så har jeg sagt at jeg kunne tenke meg å være hjemme med gutten vår. At jeg føler jeg ikke har tid til "kvalitetstid". Jeg vil føle at jeg har god tid til barnet vårt og etterhvert barna våre, hus, mann og hjem:-)

- men dette har hun ikke forståelse for. Hun bare blåser det bort. At jeg bør være glad i jobben min osv. Og at det ikke er så nøye å lage middag hver dag osv. Vi kan jo spise brød til middag!!!

Ho er helt blåst!

 

Det var godt å lufte tankene mine...... men gud som jeg gruer meg til middagen hos dem. Har egentlig lyst å bli hjemme.........

[Anonym bruker]

Hei på deg!

 

Når jeg leser innlegget ditt, får jeg inntrykk av at du og din svigermor har ulike verdigrunnlag og tanker om mor- og bestemorsrollen. Nå kan jeg selfølgelig ta feil, men slik jeg tolker det du skriver, ønsker du å være en mor med god tid til barna dine, til mannen din og hus og hjem. Du ønsker å ha god tid til å lage middag hver dag, brød er ikke "fullverdig middag". Dette er et verdivalg, samtidig som at din svigermor har tatt et annet verdivalg: Hun har det best med seg selv om hun får jobbe mye. og hun opplever brød som en "fullverdig middag". Hva som er et godt liv, er dere dermed uenige om - og kommer aldri til å bli enige om heller. På samme måte har dere to tanker om bestemorrollen. Du har noen forventninger som hun ikke tilfredsstiller, fordi dere er uengie om hva som er en "god bestemor". Nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet deres er, men kan det være hun har ønsker om å være en aktiv bestemor som tar med seg barna deres på opplevelser når barnet blir stort nok?

 

Jeg tenker derfor at du har to valg: Enten å godta det slik det er nå, at dere er ulike, og alltid kommer til å være det, eller så må du ta en prat med henne. Fortell henne at dere har ulike oppfatninger om hva som er et godt liv, og at du ønsker at hun respekterer ditt valg om å være hjemme. Fortell henne at du opplever at du ikke kjenner henne så godt fordi dere ser dem så sjelden, og se om dere kan få flere møtepunkter i hverdagen som tilfredsstiller dere begge. Spør henne om hvilken bestemor hun ønsker å være nå - og i framtiden. Si til henne at dersom hun vil være en bestemor som barnet ditt kan oppleve ting sammen med i fremtiden, så må hun ta seg tid til å bli kjent med det nå. For barnet ditt er hun en fremmed, og det er opp til dere at hun blir en kjent person.

 

Om jeg har tolket innlegget ditt feil, og disse rådene blir helt fjerne, beklager jeg det.

[Anonym bruker]

Takk for svaret:)

Du har nok rett i at jeg og svigermor har ulik verdigrunnlag osv. Og det er på en måte helt greit, men hun kunne sagt at hun forstår meg og min tankegang. Men hun snakker på en helt annen måte. Det blir på en måte kritikk mot meg.

Nå gikk besøket hos de veldig greit, det var hyggelig osv. Men som sagt veldig intenst, og det er slitsomt. Og med tanke på at jeg vet hvor lenge det blir til neste gang, så syns jeg det er trist.

Sønnen vår er nå snart 2 år, og han er ikke i nærheten av å kunne navnene på noen på svigermors side...

Men på en måte får de skylde seg selv litt også. Det hjelper ikke at vi drar og besøker de mer, når de så å si aldri kommer til oss.

Jeg får kanskje bare godta at det er som det er......ho er ikke så lett å snakke med, og som jeg har erfart, så er det mye jeg sier som hun ikke forstår.

 

[Anonym bruker]

Du har dine verdier, hun har sine. Selv om hun kanskje gir uttrykk for at hun ikke forstår, så er det kanskje ikke det hun egentlig mener. Det høres egentlig ut som at du forventer det verste, og så legger "feller" (og det uten at du selv er klar over det) slik at hun kan oppfylle dine negative profetier. Når du går rundt og føler som du beskriver, så kan du være sikker på at hun antageligvis syns du er like "blåst" som du syns hun er.

 

Om det står på at det er 50 minutter TIL SAMMEN å kjøre til og fra på besøk, så er ikke det grunn nok til å ikke ha blitt kjent eller til å ikke dra på besøk. Det er ikke langt å kjøre, ærlig talt. Så enten forteller du ikke alt som er relevant for grunnen til at forholdet ikke er så nært som det kanskje burde ha vært, eller så er du like "vanskelig" selv. Hvorfor stikker ikke du eller dere innom bare for en liten stund når dere er i nærheten da? Om du syns 50 min kjøretur er lenge, så syns kanskje hun og det? Kanskje du til og med er mer lik din svigermor enn du kan eller vil innse.

 

På mange måter får hun ikke lov til å være bestemor, og da er det jo bra at hun har en jobb hun er glad i og som hun kan definere seg selv gjennom. At forholdet er som det er, gjør det nok ikke lett å utfylle bestemorrollen, og hun er nok antagelig like usikker i den som du er på henne som person. Derfor syns jeg du skal slutte å være så dømmende for hvordan hun prøver å være bestemor. Så klart hun kommenterer at guttungen er blitt stor, om dere ikke har sett hverandre på 4 måneder! Du går jo hjemme sammen med ham hver dag og ser ikke utviklingen på samme måte som henne.

 

Det virker som at du har mange urealistiske forventninger, og at du ikke er villig til å godta din svigermor som den personen hun er. I de aller fleste relasjoner er man nødt til å begynne med seg selv, og basert på hvordan du framstiller det her, tror jeg det er det du også må gjøre. Lykke til, besteforeldre er en god resurss å ha.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, og det er helt greit.

Men når det gjelder kjøring til svigers og å bruke 50 minutter på dette på en hverdag, så går det rett og slett ikke an.

Når man er ferdig på jobb kl. 15:30, skal hente ungen i barnehagen og ikke er hjemme før nærmere 16, og så skal lage middag og vi ikke er ferdig med å spise før 16:30/16:45, så stresser vi ikke med å hoppe inn i bilen for å ta en kjøretur til svigers for så å skulle være hjemme til 18:30 for at han skal spise og legge seg!

Dvs et besøk på en knapp 1/2 time!!

Da er det enklere for de å komme til oss, for å si det sånn!

 

Det er ikke alle svigerforeldre som er en ressurs å ha! De må jo vise litt interesse selv også da. Ikke bare forvente ting hele tiden.

 

[Anne-B.]

Hva med å avtale middag hos svigers? Da kan dere kjøre direkte etter bhg, og til og med få spist tidligere enn vanlig.

[laracroft]

Nei nei nei du skal ikke behøve å måtte avtale middag etter bhg, ikke strekk deg etter henne. Det er IKKE HUN som skal stå i sentrum,men Barnet! Og dere foreldre skal ikke tekkes henne , og hun viser ikke interesse for å være der for barnebarnet,og har heller ikke respekt for deres valg; med tanke på det å være hjemme/ha kvalitetstid kontra det å jobbe fullt osv.

 

Jeg var hjemme 3 år med mine tvillinger,og legger opp jobb nå slik at jeg får vært mest mulig sammen med familien,men dette er ikke svigermoren min glad for, jeg har fått mange kommentarer opp gjennom årene,og ble faktisk forsøkt mobbet og fryst ut. Hun ga tydelig uttrykk for at jeg helst skulle være helt ute av bildet,at jeg ikke behøvdes lenger på en måte!

Vel,hun har fått alt opp i trynet nå, vi fant jo ut at hun ikke behøvde å være tilstede i vårt liv med den holdningen. Hun er dessuten ikke i stand til å forandre syn. Hun gir ikke av seg selv til barnebarna,bare KREVER!

 

For noen besteforeldre er barnebarn kun status,dessverre.

 

 

[Anonym bruker]

Signerer den! Noen besteforeldre er så egoistiske, tror at det er deres behov som skal komme først. Sånn er min svigermor også. Hun tror sønnen skal sette henne før familien vår, men der tok hun feil:)

[Anonym bruker]

Signerer den! Noen besteforeldre er så egoistiske, tror at det er deres behov som skal komme først. Sånn er min svigermor også. Hun tror sønnen skal sette henne før familien vår, men der tok hun feil:)