Dere som synes klapsing og dasking på barn er helt uproblematisk...

[Anonym bruker]

Jeg fikk også en ørefik da jeg kalte min far en jævla kuk. Men ga meg ikke av den grunn. Mistet bare all respekt jeg hadde for han. Han fiket til meg neste gang jeg kalte han det og. Det holdt på sånn fra jeg var 13 til 16. Ble aldri slått hardt (bare en gang begynte jeg å blø fra leppen).

 

Jeg er ikke traumatisert i dag og meg og pappa har et kjempe godt forhold (han slo meg ikke igjen etter at mamma og pappa skilte seg da jeg var 16).

 

Men fra jeg var 13 til jeg var 16, snakket jeg ikke med min far med mindre jeg måtte. Jeg så han aldri i øynene når jeg snakket med han. Forholdet vårt da, var helt ødelagt ene og alene fordi at han "fiket" til meg, ca 20 ganger over denne perioden. Jeg hatet han fordi at han i det hele tatt våget. Og jeg hatet han fordi det viste at han ikke hadde et snev av respekt for meg. Han var 10 ganger sterkere og han visste at når han "fiket" til meg, kunne jeg ikke ta igjen på han. DERFOR skal man ikke "klapse" eller "daske" barna sine.

 

Hva sier dere til barna deres når de "dasker" dere tilbake? "Det er ikke lov å slå"???

[Anonym bruker]

Kunne ikke sagt meg mer enig...

[Anonym bruker]

Jaja, så var du jo en bra frekk drittunge og du, da...

[Anonym bruker]

De fleste "drittunger" eller tenåringer er bra frekk. Foreldre skal ikke ødelegge forholdet til barna sine av den grunn. Jeg fortjente IKKE å bli slått av en som var 10 ganger sterkere enn meg selv om jeg var frekk!

[Anonym bruker]

Nei, det fortjenete du ikke, men du VISSTE jo at det ble konsekvensen, kanskje faren din ble slått av sin far?... Men det er din fars tap, og det er trist, ja. Heldigvis har jeg verdens beste pappa som stiller opp for meg samme hva det skal være! Jeg er kjempeglad i han og han ville gått gjennom ild og vann for meg. Selv om han klapset meg på kjeften et par ganger nettopp fordi jeg var frekk...

[Anonym bruker]

Poenget er jo at selv om jeg visste konsekvensen så forandret ikke det noe, jeg ble ikke noe "snillere" av den grunn. Det at han "klapset" meg ødela forholdet vårt. Jeg var ikke det minste redd han før han slo og jeg hadde ikke respekt for han i det hele tatt.

 

Pappaen min er i dag verdens beste. Han er verdens beste morfar også. Jeg tilga han den kvelden jeg hadde et raserianfall som 16-åring bare for å sjekke om han slo meg og det gjorde han ikke. Klapsing, dasking, ørefiker eller hva du enn vil kalle det, forbedrer på ingen måte et barns oppdragelse. Det er heller tvert om. Det er dèt som er poenget mitt!

[Anonym bruker]

Det er jeg helt enig i!