Monajenten..:)

[Anonym bruker]

Har fulgt litt med på vekthistorien din her inne, eller hva jeg skal kalle det:) Kjenner meg igjen i alt du skriver, med å ha vært tynn før og ikke trives i sin nye kropp osv..

 

Bare lurer på hva som gjorde at du endelig fikk motivasjon til å gå ned de siste kiloene? Klarer det ikke jeg, har prøvd hundreogørten ganger. Har bare 4 kg igjen også! Men orker bare ikke..

 

Blir nesten misunnelig på deg som klarer dette:)

[Anonym bruker]

Dytter litt jeg så ikke innlegget forsvinner:)

[Monajenten]

Hei:-)

 

Vet du, for et halvt år siden, hadde jeg ikke trodd selv at jeg skulle klare det på den riktige og sunne måten. Men rett før jul da vekten nærmet seg 15 kg mer enn det jeg veide da jeg møtte min kjære, begynte varsellampen å lyse. Jeg følte meg ikke vel i et eneste klesplagg, alt strammet, ingenting passet og jeg var rett og slett ukomfortabel.

 

Med tanke på at jeg har hatt spiseforstyrrelser, klarte jeg likevel å være såpass klar at jeg visste at det ikke var veien å gå. Ja, jeg har gått ned ekstremt kjapt ved hjelp av den metoden, men jeg går jo like fort opp igjen. Det er jeg helt klar over, men tidligere har jeg ikke brydd meg om det. Det eneste som har stått i hodet på meg, har vært å gå ned og være tynn.

 

Denne gangen innså jeg at det måtte en varig vektnedgang til. Jeg følte meg rett og slett fæl, og ville IKKE at jeg skulle gå rundt å føle det sånn til enhver tid. Derfor klarte jeg å legge fokuset over på at det viktigste var å finne en måte å leve på som vil fungere over det lange løp. Jeg klarte også å tenke at om jeg går ned sakte, går jeg likevel ned. MEN kroppen min vender seg til den nye vekten etterhvert istedenfor å få sjokk.

 

Jeg går ikke på noe slankekur (som også er "nytt" for meg.) Men jeg bl.a. har omtrent sluttet å spise brød. I begynnelsen var det tøft så da spiste jeg en del skiver, men så begynte jeg å lage meg salater og omeletter istedenfor brødmat og det fungerer utmerket. Men jeg tenker ikke at alt er ødelagt om jeg spiser noen skiver innimellom, slik som før. Altså at om jeg "sprekker" kan jeg likegodt spise sjokolade i fire dager. Jeg tenker heller at jaja, man er ikke perfekt. Så begynner jeg på ny frisk dagen etter.

 

Jeg spiser generelt mindre, og det måtte jeg også bruke noen uker på å vende meg til. Men nå er det det kroppen min er vant til. Jeg har byttet ut vanlig ris og pasta med fullkornsris, men er ikke fanatiker. Lager f.eks. sauser også, men spiser mindre av det. Spiser mye kylling, kjøper pølser av kalkun istedenfor vanlige osv. Lager mye mer grønnsaker, og ofte salater til middager.

Er jeg snopesyk, spiser jeg en nutrilettbar. Den med karamell/toffee er god, og jeg blir mett slik at snopesuget forsvinner, i tillegg til at jeg får dekket sjokoladebehovet:-)

 

I tillegg har jeg endelig kommet i gang med litt trening. Jeg trener zumba ca. to ganger i uken. Det er ikke mye, men det er mer enn ingen trening. Så syns jeg det er utrolig gøy, og da frister det mer. Jeg prøver også å rocke med rockering ca. hver dag.

 

Siden før jul har jeg gått ned 7 kg, og det er jo ikke kjempemye. Men jeg er veldig fornøyd med det. Det har gått i et rolig tempo og kroppen føles bra. Jeg er sprekere, har bedre humør og smiler mer. Jeg har to kg igjen, og målet er innen 1. juni og 1 kg i mnd burde jeg klare:-)

 

Håper du fikk svar på det du lurte på, og jeg lover deg - du kommer til å klare det du også!!

[Anonym bruker]

Tusen takk for et langt svar:) Jeg har selv gått ned 4-5 kg til nå ved å spise mindre/sunnere, gå turer osv, men mistet motivasjonen rundt nyttår.. ble bare så lei av å tenke på mat HELE døgnet. Har også hatt spiseforstyrrelser før, så må passe på at dette ikke går totalt til hodet på meg.

 

I fjor sommer veide jeg 75,5 kg, fordelt på mine 175 cm, og da fikk jeg sjokk! Ble nesten kvalm når jeg så bildene av meg selv fra ferien. Idealvekta mi er ca 67-68 kg, i forhold til min høyde og kroppstype. Veier nå 71 kg og har så lyst å gå ned de siste kiloene.. da SKAL jeg være fornøyd:)

 

HI

[Monajenten]

Vet du hva? Det klarer du!! Klarer jeg det, så klarer alle det:-)

 

Jeg går merkelig nok ikke rundt å tenker på mat hele tiden, men jeg skjønner hva du mener:-) Hvis jeg har skikkelig lyst på noe godt, så prøver jeg å lage meg en salat. Da kan man lage masse og ha stående i kjøleskapt, og putte oppi alt mulig man syns er godt.

 

Det er jo ofte sånn at hvis man har lyst på noe godt, er det fordi en er sulten. Det har jeg merket veldig godt nå. For hvis jeg er sulten, drømmer jeg om alle mulige godsaker. Men det går over når jeg får litt mat i magen.

 

Jeg har også laget meg en del smoothies i løpet av disse månedene. Det er også mettende, og kjempegodt. Jeg bruker bare jordbær og appelsin, og den er litt sur. Kjæresten min hater den:-p Men det funker ihvertfall utmerket på meg.

 

Kjenner til det med å gi opp, og da er det ikke lett å begynne igjen. Men tenk på hvor kort tid du bruker på å spise en sjokolade, og hvor mange kcal du får i deg. Det er ikke lange tiden, og er det egentlig verdt det? Jeg blir ihvertfall ikke mindre snopesyk av å spise litt sjokolade:-)

 

Men når alt dette er sagt - jeg er IKKE noe supermenneske. Jeg sprekker jeg også, og skeier ut. Og om lørdagene har jeg lov, for ellers klarer jeg aldri å fullføre dette. Jeg MÅ kunne skeie ut en dag i uken uten å få dårlig samvittighet, med tanke på at dette er en livsstil. Jeg skal jo leve sånn som dette "for alltid" og jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at jeg ikke kan leve resten av livet uten sjokolade eller salt lakris:-p

[Anonym bruker]

Du vet det går an å skrive en PM?