Dere som ikke bor sammen med barnefaren.

[Lykke (ö;)]

Jeg er en av de som ikke bor sammen med barnefaren. Vi har delt omsorg, 50-50. Men føler at vi nesten er de eneste. Hvorfor er det slik??

 

Mener dere at faren ikke er skikket til å oppdra ungene?

Er dere mer glad i barna enn han er?

Eller har du(mor) avhengig av stødnad fra faren for å klare deg?

 

Jeg skulle gjerne hatt ungene mine hver dag, men de trenger faren sin like mye som moren sin. Vi deler alt likt så jeg får ikke noe hjelp økonomisk. Har ikke råd til å kjøpe leilighet en gang så leier en bitteliten leilighet. Men et lite soverom som vi tre deler. sliter veldig økonomisk.

 

Men gutta mine har det veldig bra med den løsningen vi har. Og vet at faren er veldig flink med gutta våre. Hvorfor er det slik at det er en "selvfølge" at det er mor som har omsorgen.

 

Blir veldig glad for å høre hvorfor dere har gjort som dere gjør.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg var alene med han fra fødsel av så han har aldri bodd med faren sin og da blir det ikke naturlig med 50/50.

ikke tror jeg far ønsker det eller har tid heller.

 

hm... hadde jeg vært gift og hatt barn som hadde vokst opp med far rundt seg så hadde jeg nok sett helt aneldes på det.

[Tøysetipp]

Jeg kunne tenkt som deg. Har en barnefar som er like glad i barnet som meg. Og er en veldig god og solid far. Jeg er så avhengig av datteren min at jeg ville fått det tungt om hun ikke bodde her. Av og til har jeg tenkt at hun kanskje hadde hatt det bedre der, hvor hele hennes familie er. Men, det er vel min egen avhengighet som gjør at jeg har hovedomsorg for henne.

 

Hadde vi bodd i nærheten av hverandre kunne det fungert med 50/50 om han hadde hatt en samboer. Han jobber skiftarbeid.

 

Jeg tror mødre ofte har en sterkere relasjon enn far. Jeg har det i hvert fall sånn. Hun er mitt alt og vil helst ha henne til meg hele tiden..

[Lykke (ö;)]

Jeg er også veldig avhengig av mine barn. Føler meg tom når jeg er ute uten dem. Men tenker at tenk om det var jeg som skulle hatt de annenhver helg, så hadde jeg slitt enda mer. Vet at barnefaren til mine barn også hadde slitt en del da.

 

Men det er veldig godt nå som jeg ser at gutta har det så bra.

[kua kalva,drektig igjen]

vi bor ikke i samme kommune engang, men hadde vi gjort det hadde det fremdeles vært uaktulet, fordi jeg synes han er ansvarsløs, og hvis jeg skal raamse opp grunnene til det blir lista lang.

men 50/50 er ikke for alle

[camilla^]

Jeg og barnfar til mine barn har ikke delt omsorg. Dette er grunnet sykdom hos far, som gjør at han ikke har ungene noe serlig. De er ikke på overnatting alene der blandt annet. Jeg unner ungene å være masse hos far, men ikke slik situasjonen er her. Men barnefar kan gå inn og ut døra hos oss, hos mine foreldre og søsken om ungene er der. Så dørene er åpene for han om han er frisk nok.

 

Min mann har delt omsorg for sine barn. Han har 60/40 deling på det ene barnet, siden det er mer hos oss enn det andre. Og i prinsippet så er vel det barent enda mer hos oss enn som så, hun er innom oss nesten hver dag.

 

Hadde jeg hatt barn med min mann, så hadde vi nok hatt 50/50 deling om han ikke hadde fått mer. Han er en fantastisk far og jeg unner barna å få masse tid sammen med han. Jeg syns ungene kan få bestemme litt mer hvor de har lyst til å bo, når forholdene er såpass like og begge foreldre er gode omsorgspersoner. Jeg eier ikke mine barn, jeg har laget de sammen med en mann og vi sammen må bli enige om hva som er best for barna. Det er ikke slik at mor alltid er best omsorgsperson. Jeg skal ikke si at det ikke hadde vært trist å ikke ha barna rundt meg hele tiden, men det triste forsvinner når en ser barnas glede med å være rundt far også.

[mamma`n til nurk]

Jeg ble alene med dattern min da hun var 3 mnd, er 2 år nå, så en 50/50 når hun blir tre år, ser jeg som lite gunstig. Har mange andre grunner til at jeg kommer til å nekte en evt 50/50, men det ønsker jeg ikke å legge ut her.

[Marbella]

Jeg har 50/50 med mine to eldste og det ble helt naturlig når det ble slutt mellom oss.

Tror omstendigheten rundt bruddet- hvor lite barne var da det ble slutt har mye og si for hvordan delingen blir.

Delingen krever mye samarbeid mellom foreldrene. I en rettsak dømmes det ikke 50/50 da får en av foreldrene hovedomsorgen.

[midgard]

Vil gjerne svare på spørsmålene dine:)

 

Mener dere at faren ikke er skikket til å oppdra ungene?

 

Nei, han har samvær med sin snart 5 år gamle sønn (35 % tror jeg)

 

Er dere mer glad i barna enn han er?

 

Ja, det vil jeg tro... han har sett datteren sin 5 ganger - hun er 8 mnd. Har ikke sett eller hørt noe på 4-5 mnd... ingen julegave, god jul eller godt nytt år, ingengave eller oppmøte ved dåpen - bare en meld om at sønnen han var syk og forøvrig var ikke han i så god form heller... tja denne kom halv ett om natten, ca 10t før selve dåpen. Jo, jeg tror jeg er mer glad i henne enn han ja... jeg har oppfordret til samvær og lagt til rette (forhørt meg med hs, lege og amatea om jeg gjør det rette), men nå er det slutt. Jeg blir såret og lei meg. Datteren min fortjener bedre...

 

Eller har du(mor) avhengig av stødnad fra faren for å klare deg?

 

Nei, overhode ikke. Får bidrag på ca 2000,- og de skal gå til henne (ski, aktiviteter, utstyr og sparing). Han har nettopp begynt å betale bidrag - han skylder "henne" 15000,- til nå.....

 

Jeg eier leiligheten vi bor i, jeg har en tygg jobb og har det ordnet økonomisk - det betyr ikke at jeg er rik men at det går rundt og at vi har det bra:))))

 

Jeg er enig med deg, barn trenger begge foreldrene.Jeg skulle virkelig ønske at bf involverte seg... men han sliter med seg selv, og det har han gjort snart et år nå... jeg skulle ønske at han satte seg selv til siden og tenkte på barnets beste men det evner han ikke...