Er det flere enn oss, som ALDRI har besøk??

[Anonym bruker]

Vi har kun besøk av familien på bursdager, ellers kommer ingen på besøk utenom hvis de er bedt.

Det er jeg som har skrevet her tidligere om at jeg vurderer å bli alene med tre barn.. Jeg blir gal av å fly hjemme her og aldri ha kontakt med noen. Er jo skyld i det selv, siden jeg kuttet ut alle vennene mine da jeg fikk familie. Men nå gjør det meg veldig depreimert å ha det sånn. Og oppi det hele så klarer jeg ikke å ta noen avgjørelse i forhold til forholdet til meg og sambo, og jeg har INGEN å prate med.. sukk.. Eldste dattera har hatt besøk 4-5 ganger på et år fordi vi har bedt venninner hjem til henne, men bor sånn til at ingen er i umiddelbar nærhet slik at de bare stikker innom.. Vi er heller ikke flinke til å dra bort, det blir nesten bare til bursdager det også, eller jeg tar en tur til min mor eller besteforeldre.. For et stusselig liv jeg har.. Litt sytete men

Er det flere som har det slik.. aldri besøk??

[Anonym bruker]

Har skjelden besøk - ikke av nærmeste familie da, men skjelden besøk av veninner, da de felste bor langt unna.. Kunne jobbet mer for å få venner her jeg bor nå, men så er jeg ikke så flink å ta kontakt jeg heller...

[Anonym bruker]

Jeg er veldig asosial.. Synes det er pes med gjester!

Har to faste som kommer på besøk titt og ofte, men aldri noen barn.

Tilslutt bestemte jeg meg for å ta tak i det og invitere en klassekamerat hjem og det ble en suksess. Jeg synes fortsatt det er slitsomt, men barna synes det er veldig stas å ha besøk!

 

Synes ærlig talt at det er best å invitere og si ifra til noen hvis jeg skal på besøk til dem.

 

[Anonym bruker]

..

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har ikke hatt besøk av noen bortsett fra nermeste familie og noen venner av småen siden før jul en gang.

 

men det er fordi jeg har valgt det selv. hater å ha besøk og syns det fine med den urbane verden er at det fins resturanger der man kan møte folk på lik grunn uten å invandere hjemmene til folk.

 

om du tar opp tlf og ringer en av dine gamle venner og spør om dere skal møtes over en kaffe en dag, så blir de sikkert glade

[Anonym bruker]

Vi har det slik, men vi har lagt litt opp til det selv, og så har det bare blitt slik.

Vi var de første i vår omgangskrets som fikk barn og vi fikk barn tidlig, så da forsvant plutselig de aller fleste siden de ikke syntes det var noe morsomt å være sammen med en småbarnsfamilie, når de heller kunne feste o.l.

Noen år etterpå fikk de aller fleste barn, og begynte å dukke litt mer opp. Men synes det blir litt feil det og, at man er god nok når de selv føler for det. Så har ikke akkurat fulgt opp de mulighetene man har hatt.

Jeg trives fint med det, er kun litt ensomt når det er store dager og det er ingen annen en familie som er tilstede.

[Anonym bruker]

Det er jo lov å invitere gjester da? Lage til en hyggelig middag, eller bare sette på kaffen og sende en sms til en venn?

Det går begge veier vettu

[Anonym bruker]

Søstra mi har flere venninner hun har mye kontakt med. De kan dra på shopping, gå ut og spise, dra på puben en kveld, eller besøke hvernandre av og til da.. Misunner henne litt kjenner jeg. Har bittelitt kontakt med et par av mine gamle venner på facebook bare. Men etter å ha vært antisosial i 11 år, så er det ikke lett å ta opp kontakten. Og så er jeg litt sjenert i tillegg, og føler meg utilpass og har lite og skravle om.. Men kjenner jeg kunne trengt en venn av og til. Spesielt nå som jeg sliter på hjemmebane og ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg har ingen som kan lytte eller støtte meg.. ;(

 

HI

[Anonym bruker]

23:12 her igjen..

 

Hvis jeg husker riktig, var det du HI som ble med mannen din til hans hjemplass og som ikke trivdes der?

 

 

[Anonym bruker]

her er et sjelden besøk og det syns begge er utrolig deilig.

kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn åsitte og småpjatte om vær og vind.

ungen får det sosiale i barnehagen og er mye hos familie.

[Anonym bruker]

Her er det folk stort sett hele tiden, slitsomt til tider.. Men er mest sånne rare naboer jeg ikke bryr meg så mye om!

 

Men sånn som nå er det 4 gutter på fest her, om det ikke går snart blir jeg sint.. fest og bråk hele tiden føler jeg :/

[Anonym bruker]

hehe.. ja gleder meg ikke helt til den tida nei. Har for små unger til det enda, men det kommer vel .

 

HI

[Anonym bruker]

Nei det var nok noen andre. Her er det han som flyttet til min hjemplass for rundt 9 år siden. Men han savner ikke stresset og maset fra hovedstaden sier han. Men jeg lurer på å gå fra samboeren min, fordi jeg føler at de riktige følelsene mine for ham er borte, og jeg tror ikke de kan komme tilbake. Jeg vil ha et annet liv nå. Føler alt er så negativt her hjemme bestandig. Og han har holdt på å gå to ganger tidligere, så forholdet har ikke vært topp. Og jeg står alltid opp for ungene på morgenen, 365 dager i året, fordi han er sååå trøtt på morgenen, og klarer iikke å forandre seg. Jeg må passe på at han rekker jobb, og ordne alt praktisk i forhold til skole, barnehage osv.. Har gått lei her hjemme tror jeg..

 

HI

[Anonym bruker]

Til HI, jeg tror jeg husker innlegget ditt. Jeg skjønner godt hvor du kommer i fra. Jeg hadde det akkurat slik som deg. Bodde på et veldig veldig lite øde sted. Joda det var litt med folk, men det var ingen i min egen aldersgruppe. For å jobbe måtte jeg langveis, hadde 1 time hver vei til og fra jobb + det var en ferge i mellom. Til tider var det helt grusomt. Jeg bodde jo i lag med min daværende samboer, men hadde var jo oppatt med sin jobb hadde det sosiale gjennom den. Han sa også at han fikk nok gjennom den, så det var ikke noe viktig for han med besøk, eller dra på besøk.

Jeg syns det var fryktelig fryktelig trist, fordi egentlig er jeg en slik person at jeg må ha litt sosialietet, eller blir jeg litt små sprø. Jeg ble faktisk deprimert. Når man går rundt seg selv hele tiden, da er det ikke noe moro. Min x hadde også sine 3 barn, men de var ikke der hele tiden. Men, da de så var der. Så var det min oppgave å ta meg av de. Han hadde ikke tid, jobben var det viktigste for han. Jeg var hans sin barnevakt. Joda av og til skjedde det, at vi kunne få et innfall og dra til hans sine foreldre som heldigvis bor litt mer sivilisert. Aldri hadde vi besøk, de som trådde over dørstokken var besøk til barna. Livet handlet aldri om oss to.

 

Etter at jeg ble gravid, så fikk jeg nok. I dag lever jeg en helt annen plass som alenemor, og faktisk trives veldig godt med det. Her jeg nå bor er det mye mye mer sivilisering.

 

Det er ingen MANN på jorden som er verdt å slite seg ut for, hvis det er det du gjør. SÅ er det å komme seg vek som FORTES. Jeg snakker av erfaring. DU skal være egoist og tenke på deg og dine barn.

[Anonym bruker]

Har ei lita frøken som sover søtt i senga si vi også.. og jeg er gravid, så passer selvfølgelig på gutta. hehe

 

men syns det er kjett med at folk renner ned døra her..