mannen min er en humørsyk dritt

[nybakt mams]

Blir gal! Sur på telefonen, det er alltid noe negativt å fokusere på enten det er rot eller at moren hans er masete eller at han har for mye å gjøre på jobb. Og det er selvfølgelig meg det går utover. Jeg er en glad og positiv person som nå etter 4-5 år sammen med denne mannen merker at jeg er mer og mer nedfor. Han farger meg med det dårlige humøret sitt, og det er like før jeg føler meg deprimert. Når vi diskuterer/krangler sier han alltid det samme og fremstiller seg som den eneste med innsikt og at han er den eneste som gjør noe her hjemme (hvilket er BULLSHIT). . Nå kom jeg akkurat hjem fra jobb, har snakket med han to ganger i løpet av dagen, han har vært sur begge gangene. De har vært på skitur, og huset er rotete. Jeg hiver meg rundt og rydder og shiner benker osv, og når de kommer hjem påpeker han at det ikke er støvsuget og at det er smuler på kjøkkengulvet. Jeg blir GAL, gidder snart ikke mer. Det hjelper litt på sinnet mitt å få det ut til dere merker jeg... Klem fra frustrert frue

[OhMyGod!!!]

Du trenger ikke finne deg i det vettu, ta en alvorsprat med han å si ting som de er.

[Herkules]

Jøss er du gift med mannen min?

 

Har ingen råd gitt, og alvorsprater hjelper ikke stort de heller

Han kan riktignok be om unnskyldning om han har gått langt over streken, men det hjelper ikke stort når det gjentar seg stadig.

 

Den evige "jakten" på å finne noe negativt føler jeg, er jeg møkklei så jeg forstår deg git,t om det er noe trøst

 

 

[Morgonfuglen]

Ja, eller er du gift med mannen min? Han er også sur og tverr, kjeftar på ungane, og er i det heile teke lite hyggeleg. Eg har bekkenløsning og forferdeleg mykje vondt, men det har han inga forståing for. Han er ekstremt sjølvoppteke, og eg har mest lyst til å kverke han!

:-(

[Full av liv]

Han trenger absolutt å bli gjort oppmerksom på seg selv og hva han gjør med forholdet deres. Det er lett å bagatellisere denne væremåten, men det må du ikke finne deg i. Leste en bok en gang som heter "Løgnene vi godtar".. Leste en del høyt for mannen min fra den -veldig mange aha-opplevelser..

 

Mange er veldig flinke til å påta seg den såkaldte "offer-rollen" og anklager alt og alle rundt seg for å ikke være bra nok. Når så forventningene ikke blir innfridd er det ikke forventningene det er noe feil med, men den som ikke innfrir.. Han trenger en vekker og å slutte å dyrke sin egen selvmedlidenhet! De som er på denne måten skjønner nok ikke selv hva som er årsaken til misnøyen.Det er en vanlig oppfatning at "i et forhold er det partneren sitt ansvar om man er lykkelig eller ikke" eller at "partneren skylder en det ene eller det andre"

 

Håper dere finner ut av det.

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Jeg er heldig jeg. Mannen min synes nok jeg er ganske uorganisert og sikkert litt lat iblandt, men han sier ingenting. Han sier bare at jeg skal la alt ligge til han kommer hjem og bare slappe av om dagen. Jeg gjør så godt jeg kan, men får "kjeft" når jeg har støvsugd eller flyttet på store/tunge ting i løpet av dagen. Han vil nemlig ikke at jeg skal få værre bekkenløsning enn jeg allerede har, pluss at jeg trenger å hvile litt som han sier. Det er godt at det finnes de som er motsatte også. Ville bare si det. Føler virkelig med dere som har "pisken" over dere stadig. Skjerp dere mannfolk!

[Julie_82]

Mannen min var slik en periode i fjor. Han er normalt trivelig, men hadde 6 måneder der han kun hakket og hakket og jeg vurderte seriøst å reise fra han.

 

Men en dag han var normal igjen nevnte jeg til han at jeg hadde vurdert det, og da ble han skikkelig lei seg og har oppført seg bra siden det.

 

Så sett deg ned og ta deg en alvorsprat med han, si at det påvirker humøret ditt radikalt og at du ikke har lyst til å leve slik resten av livet. Prøv å ikke virke for anklagende, og fokuser på din egne følelser fremfor hans oppførsel.

 

Håper det bedrer seg.