Hva skulle du ønske du visste før du fikk barn?

[blond]

Før man fikk barn hadde man masse forestillinger om hvordan det skulle bli og idèer om hvordan man skulle håndtere visse situasjoner. Når ungen(e) kom ble ikke ting helt som man trodde likevel.

 

Hva skulle du likt å visst på forhånd?

 

Det kunne vært bra å vite at ammingen av minsten ville gå bra. Er mange ting jeg er glad jeg ikke visste på forhånd, f.eks hvor vanskelig det ble i starten. (og nå lurer jeg på hvorfor jeg lager et innlegg om amming...)

[Lene~mor til tre]

hehe ja det med amming var ikke så lett, og de 3 første mnd var mye mere krevende enn hva jeg først trodde.

Skulle gjærne kunnet alle triksene før jeg fikk barn selv om jeg etterhvert lærte meg hva jeg skulle gjøre når de hadde vondt i magen o.l

[Ranveig R]

Hehe, her sit vi "godt voksne" damene og er sjeleglade for at vi ikkje har babyar lengre, og så kjem det opp AMMING?

 

Nja, eg skulle likt å vite at pressrier kjennes ut som ein skal bæsje. Forteller det til alle førstegongsfødande så dei slepp å ligge der og tru (og rope ut) at dei snart kjem til å levere den største bæsjen i historien.

 

Det er ellers mange ting eg er glad for at eg IKKJE visste, at eg skulle sitte utslitt med tårene rennande, med ein hylande unge på fanget halvparten av dagane når mannen kom frå jobb f.eks.

 

Skulle ønske eg hadde visst at eldste har veldig dårleg syn, slik at han kunne fått hjelp FØR han blei hengande etter, og tilsvarande med lille; at eg (eller nokon andre) hadde kome på at det kunne vere noko ho ikkje tålte, så hadde ho sluppe unna eit år med unødvendige smerter og plager.

 

Men sånn generelt, så er eg vel mest glad for alt eg ikkje visste.

[blond]

Er rystet selv og kan bare skylde på barnetv'n og ungen til Margrete for dette ammemaset. Er VIRKELIG glad for at det er over!

 

[Ranveig R]

*hehe*

 

Det går greit, eg skal ikkje holde det mot deg. Men tenk å skulde på ein stakkars barne-tv-kjendis då...

 

Eg er for øvrig ikkje SÅ glad for at det er over, for eg reknar med at eg skal igjennom det ein gong til, så eg tåler det )

[Kokkeli nyter våren:)]

At jeg ville klare det og alt gå bra til slutt tross alt.. Var så nervøs før jeg fikk første. Trodde ikke jeg skulle klare noen ting, ikke visste jeg hvor mye mat de skulle ha, når kontrollene skulle være på helstestasjonene, ikke at vi ble kalt inn der automatisk, ikke at en måtte velge om en skulle ha den legen der eller velge sin egen faste. Når skulle de sove, når skulle jeg presse?? osv.. Når er grensa for å gå til lege? Når gå over til fast føde?

 

Visste egentlig ingenting jeg før jeg fikk barn selv av slike ting, og vet vel langt fra alt nå heller. Men nå har jeg skjønt at man ikke trenger å vite alt men at ting ordner seg etterhvert..

 

Så i bunn og grunn hadde jeg likt å visst at man ikke trenger å vite alt, men at ting kommer underveis:)))

[Lene~mor til tre]

Huff jeg husker første gang jenta mi gulpa så spruten sto, da fikk jeg helt panikk hehe huff det føles og ser helt grusomt ut om man ikke har opplevd det. Hun gulpa ganske mye som baby, iforhold til minste som aldrig gulpa en eneste gang.. men ble jo vant til det og når andre så de samme reagerte dem på samme måte som meg å fikk helt panikk hehe.

[kokosyklus]

tja..

Skulle ønske jeg visste at babyen ofte bruker hele ettermiddagen og kveldn på å amme seg opp til natta. At melken endrer seg på denne tiden og at barnet har behov for hyppigere amminger kveldstid de første ukene... DEt tok knekken på meg psykisk før jeg fant to tre linjer om dette hos babyverden.no.

Da ble ettermiddagen plutselig litt enklere for meg som bare satt og grein fra morgen til kveld:)

 

Skulle også ønske jeg visste at det kom til å føles som et fengsel, men at man får tilbake tiden sin mye før enn man aner og at verden ikke går under om man må sitte inne vinterstid og amme en nyfødt baby noen uker i strekk:)

 

Ellers er jeg bare glad jeg ikke visste hvor sinnsykt slitsomt det første halvannet året er. Hadde jeg visst det ville jeg aldri fått barn:) Og det er vel grunnen til at vi ikke skal ha fler og:)

Ikke mer sykdom på sykdom på sykdom på søvnløshet på sykdom på søvnløshet på omgangssyke på vannkopper på mer feber og sykdom og søvløshet...

 

[*Biola*]

kanskje hvor slitsomt første halvåret ble.. lite søvn, nattevåk og ammetrøbbel... Ikke helt som jeg trodde.

 

 

 

 

 

 

[moota m storebror&lillebror]

Jeg skulle ønske jeg visste at jeg måtte kose mer med babyen(e) før de ble større. Jeg hadde det for travelt med å vaske klær, rydde og alt som skulle gjøres og rekkes innimellom. Var også veldig masse lei meg for at bf ikke stilte opp, jobbet overtid, istedenfor som andre fedre gjør, tar seg fri.

Ingenting er så viktig som å nyte den første tiden, og det kunne jeg gjort alene!

 

Og det burde jeg kanskje leve litt etter nå også =P

Kose meg med barna i stedenfor alt som skulle vært gjort =)