Anonym bruker Skrevet 31. mars 2010 #1 Skrevet 31. mars 2010 Hei! Jeg har bestemt meg for å døpe sønnen min til sommeren, da er han 2 år. på grunn av en del tull med faren hans og familien på den andre siden har jeg valgt å ikke ha det tidligere, syns det er vanskelig å bestemme meg for om jeg skal invitere dem eller ikke. faren har vært totalt fraværende hele tiden. foreldrene hans har jeg hatt kontakt med i ny og ned, men det går som regel flere måneder mellom hver gang vi snakker sammen eller sees. sønnen min kjenner dem ikke, og har ikke noe forhold til dem som besteforeldre. burde jeg invitere dem i dåpen, hva syns dere? da vil kanskje føle seg utenfor hvis jeg ikke gjør det? :/
Mamma+2 Skrevet 31. mars 2010 #2 Skrevet 31. mars 2010 Skjønner du syns det er vanskelig, men her må du kjenne godt etter...ønsker du at besteforeldrene skal være i livet deres....engasjerer de seg på noen måte??? Hvis svaret er nei...så ville jeg kun bedt de jeg hadde følt var engasjert og nært knytta til deg og barnet ditt...så dere får en koselig, minnerik dag.... Lykke til...
<3D<3 Skrevet 4. april 2010 #3 Skrevet 4. april 2010 ja, det er sant.. de engasjerer seg ikke så veldig. men nå skal der sies at de bor to timer fra der vi bor, men de kan vel allikevel ringe innimellom hvis de er så interessert som de sier? jeg vil heller ikke at sønnen min skal bli skuffet og sint over meg senede, hvis jeg ikke ber dem.. dette er vanskelig.. du ville altså ikke bedt dem ? takk for svar! =)
Gjest Skrevet 6. april 2010 #4 Skrevet 6. april 2010 Jeg tror nok jeg hadde invitert dem. Da kan de ikke komme senere å si at du ikke har gjort ditt for å holde kontakten. Så får det jo være opp til de om de kommer eller ikke.
Anonym bruker Skrevet 7. april 2010 #5 Skrevet 7. april 2010 Jeg ville ha invitert de. Takker de nei, så hadde det vært helt greit. Men å få masse suttring og tull i ettertid pga at de ikke var invitert hadde jeg ikke orket. Kanskje de syns dette er veldig hyggelig, og hadde følt seg mer velkommene i din familie. Her i huset kommer og går mine barns besteforeldre akkurat som de vi. Barnefar er nesten fraværende, men farmor og farfar har vi kjempe god kontakt med og treffes ofte. De er min familie, selv om de på papiret ikke er det. Detså ut som det kom til å bli litt avstand da jeg forlot sønnen deres, men etter en liten stund ble kontakten mellom oss bedre enn noen gang.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå