Er dette svangerskapsdepresjon?

[Anonym bruker]

Har ingen glede i dette svangerskapet, venter nr.2.

Er ikke stolt over magen og bryr meg lite om sparkene.

Noen ganger kjenner jeg etter, men det er sjelden.

Er redd for hvordan det skal gå med to tette og er redd for at sambo ikke skal hjelpe meg nok med barna.

 

Forrige svangerskap var jo en eneste lykkerus, skulle ønske dette også var på samme måte. Har veldig kort lunte til tider med barnet jeg har fra før. Barnet er halvannet år når neste kommer. Det skal sies at det er dager der jeg føler meg veldig heldig for at jeg skal få TO herlige små, men disse dagene føler jeg kommer sjeldnere og sjeldnere.

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men bare godt å lufte tankene litt.

[Anonym bruker]

Ikke nødvendigvis depresjon, nei.

Det er annerledes med nr to. Det var i hvert fall det hos meg.

 

Jeg var mye mer sliten fordi jeg måtte ta meg av eldtemann i tillegg til å gå gravid.

 

Trist at barnet må oppleve at mamma har kort lunte fordi hun er sliten og gravid.

 

En har ikke tid til å kjenne etter hvert eneste spark og bevegelse med nr to.

Men trist at du ikke er stolt over magen din.

 

Anbefaler deg å snakke med jordmor eller lege om hvordan du har det.

Mulig du kan ta en kommende depresjon ved hornene..

 

Ønsker deg masse lykke til med barn nr to.

 

Les innlegget ovenfor her om barnløshet. Kanskje det kan sette ting i perspektiv??

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Er sant som du sier, har vel egentlig ikke tid til å kjenne etter sparkene.

Tiden har gått utrolig fort og jeg er allerede over halveis.

Vet ikke om jeg orker å ta dette opp med jordmor, har luftet tankene til sambo i kveld og han ble såklart veldig bekymret.

Tror kanskje bare jeg er mer sliten enn depresjon.

 

Er litt redd for at jeg ikke skal mestre å være mamma til to. Med en gang vi fant ut at vi var gravide på nytt så ville jeg helst bare være mamma til barnet jeg har fra før. Bruke all min tid og oppmerksomhet på det barnet. Håper jeg blir like glad i neste....