Over 2 år siden vi hadde sex..

[Anonym bruker]

Vi har et sykt barn, det var kritisk i starten, men har blitt bedre.

Barnefar mistet interessen for meg allerede da graviditeten ble kjent.

 

Er det mulig at han ikke har vært utro?

 

Han er totalt avvisende når det kommer til sex, dvs. han kan få men ikke gi.

 

Hva skjer? Selv sier han at han ikke er utro, at han ikke er typen til det. Og at han rett og slett er sliten og ikke har lyst.

[Luthien1]

Jeg har ikke noen gode svar til deg, men jeg vil bare si at jeg føler med deg! Kan tenke meg at dette er en tøff situasjon for deg!

[Anonym bruker]

Han kan få men ikke gi?

 

Vil det si at du kan gi han en utløsning med hånd eller munn, men han vil ikke kose med deg? Det synes jeg høres rart ut..

 

At ytre påkjenninger gjør at man ikke orker tanken på nærhet og sex kan jeg godt forstå, men når han først "kommer i stemning" for å motta er det vel naturlig å ville gi også?

 

Om han er utro er jo umulig å uttale seg om, det er ikke sikkert, men noe er rart med det du forteller her.. Det er jo sånn også at når det har gått veldig lang tid uten sex trenger man det liksom ikke lenger, en må sakte men sikker øve seg opp igjen. La det bli en del av samlivet igjen, det kan føles litt unaturlig og flaut etter en så lang pause, og det kreves innsats og jobbing fra begge for å få lysten opp igjen. Men viljen må jo være tilstede da, man må ha et ønske om å få sexlivet til å fungere igjen. Kanskje det er det mannen din mangler, kanskje han synes det er greit som det er akkurat nå?

[LillaGorilla♥♥]

Om han er utro vet jeg ikke, men om han kan FÅ, men ikke GI, så er han iallefall en stor egoist.

[Anonym bruker]

For en kronidiot. Hadde kasta han på dør- hva er vel et forhold uten sex og nærhet?

 

FYSJ for en idiot.

 

Og JA- han er sikkert utro. Tror du virkelig ikke han har tømt seg på 2 år?

Om han har runket, så har han "orket" å ha sex med deg også.

Så jeg tror nok kanskje han har ei frøken på si.

Trist, men det er bedre for deg å finne ut av det nå, enn senere.

[Anonym bruker]

Her var det mange gode svar. Hjertlig takk.

 

Vi får vel ta den pinlige første gangen om igjen.. se om jeg får han til å være med på det. (har ikke funket hittil)

 

Men han er så rar. Jeg gikk ned etter svangerskapet, ble brun og fin, og begynte å føle meg litt glad igjen etter den tøffe tiden. Men da plutselig saboterte han hele greia med at jeg sikkert hadde en 30 års krise..

 

Han er så rar.. Og jeg skjønner ikke helt når han skal ha mulighet til å være utro, han er jo bare på jobb eller hjemme. Kan jo tenkes han har seg i lunsjen da.. Han har veldig stor frihet i jobben, så han har jo mulighet til å gjøre sånt.

 

Jeg skjønner jo selvsagt at han runker.. det er jo ikke mulig å ikke gjøre det, selv når man har sex med partneren. Det bryr jeg meg fint lite om.

 

Men jeg følte meg så brukt etter vi hadde en lang samtale om å prøve igjen, og han lå der som en slakt på sofaen og tok i mot.. og da han var tømt sa han bare takk, og gliste.. Syntes hele greia bare ble kvalmende.

 

Men, jeg har spurt han rett ut om utroskap ved flere anledninger, og han blir forbausende nok aldri sur når jeg spør. Han blir jo utilpass, men får også sånne typiske ljuge trekk. Sperrer opp øynene, svelger tungt og snakker i høyere toneleie. Men, når jeg konfronterer han med det, så sier han bare at han blir ukomfortabel av spørsmålene, og synes det er ubehagelig.

 

Jeg vet ærlig talt ikke..

 

Jeg ba han gå til legen, han har tatt blodprøver. For jeg mener at en mann i 30 åra ikke burde være så kronisk sliten og aldri ville ha sex. Men det var ingenting på blodprøvene.

 

Jeg føler meg så dum.. Føler at jeg blir brukt. Føler meg lite elsket og verdsatt. Savner begjær og nærhet.

 

HI

 

[Anonym bruker]

Huff, det må være slitsomt å måtte forholde seg til et så slitsomt forhold.

 

Dere burde søke time til rådgivning, for å få han til å innse at hvis han ikke kan sette ord på hva han tenker og føler, hvorfor, og hva han vil med framtiden og deg.

Han må innse at hvis han ikke jobber for deg og forholdet, så vil han miste det..

 

For meg så høres det rett og slett ut som om han har mistet interessen for deg, eller for de forandringene som har kommet med at dere gikk inn i familielivet. Tenker på dette siden det skjedde når du ble gravid, og at det ikke har bedret seg etterpå.

[Anonym bruker]

Ja mannen din er utro. Hvis han svelger og blir ukomfortabel når du spør så lyver han. Hvis ikke hadde han heller blitt sjokket, eller veldig lei seg.

 

Menn er verdensmestere i å ordne seg tid og fri til å være utro. Det elsker å være utro på og med arbeidskolleger.

 

Han går ikke 2 år uten å ha seg endel sex. Med deg hadde han sex bare for å provosere deg, som at han får sex men ikke du. Veldig sårende gjort av han.

[Anonym bruker]

En annen tanke: kan han være homofil? Han mistet lysten etter du ble gravid: ble du brukt for å gi han barn? Han kan få, men ikke gi: det gir han ingenting seksuelt når dere holder på.

Vet ærlig talt ikke. Det er jo forferdelig trist at du skal ha det slik.

Men spør om han er homofil du og se hvordan han reagerer...

Går han på medisiner forresten? Mot depresjon? Mange medisiner som virker inn på sexlysten..

[Anonym bruker]

Du spør om han er utro???Selvfølgelig er han utro når dere ikke har hatt sex på 2år.Du vet det nok selv men vil ha en bekreftelse på hva andre tror.Sier seg selv når han reagerer sånn når du tar opp utroskap.

[Anonym bruker]

Til deg som nevnte om han kunne være homofil. Jeg tror ikke han er det, han er liksom så mannemann. Men herlighet, det behøver jo ikke ha noe å si. Han er ihvertfall homofob.. hehe

 

Selvfølgelig spør jeg meg selv om han er utro. Jeg går ikke hen å konkluderer med det, mtp. alt vi har vært igjennom.

 

Han går ikke på noen medisiner, og jeg vet at han er "selvhjulpen".

 

Jeg føler som noen her nevnte at han har mistet interessen for meg allerede når jeg gikk gravid.

 

Jaja, nå skal jeg legge mini, så får jeg ta en alvorlig prat med han etterpå.

 

Takk for mange svar.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Lykke til HI.

Håper det ordner seg etter en alvorsprat.

Håper også at du kommer med oppdateringer, hvis du orker og vil.

Du må bare huske at du selv er den som vet hva som gjør deg lykkelig, og at det er du som må ta tak i det. Om det betyr å formidle videre til mannen hva du tenker og føler, og ønsker for dere, eller om det er noe annet. Det er ditt liv, og det er synd å kaste bort mange år på en situasjon som gjør deg alt annet enn lykkelig.

 

Hilsen ei over som mente at dere burde prøve parterapi... Husker ikke anonym tidspunktet

 

 

[Anonym bruker]

Du fortjener en ung og hot elsker. Jeg hadde ikke hatt dårlig samvittighet en gang. Enten så har han noen på si eller så har han seriøse problemer. Han vil få men vil ikke gi, det er skammelig. Få deg en elsker som gir, gir, gir!!

[Lunapuna1985]

Lykke til HI!

Håper dere får ordnet opp i problemene, for et slikt forhold kan umulig holde særlig lenge.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Vi snakket mere i går. Men han gav meg en varm klem, og sa at han ikke er utro. Han ville aldri gjort det i mot meg. Han sa at det er det største sviket noen kunne påført han, og at han ikke ville risikert familien sin pga. noe slikt.

 

Jeg velger selvfølgelig å tro han.

 

Men videre hadde han ingen god forklaring på hvorfor ting var som de var.

Han nevnte at han ikke ville ha flere barn, og at det var en faktor.

 

Ikke enkelt dette her,

 

Takk for gode ord!

[Anonym bruker]

Kan det rett og slett være at redselen for å få flere barn kan være årsak til at han ikke vil ha sex? Både P-piller, spiral og kondomer kan jo føre til graviditet, om man er uheldig?

Ellers så lurer jeg på en ting. Elsker du ham lenger? Er du villig til å leve lenger sånn som det er, uten nærhet eller sex, eller bekreftelse på at du er verdt å elske?

Tror jeg heller hadde valgt å bli alene, enn å leve i et kjærlighetsløst forhold. Tror det kommer til å tære på deg, og ødelegge selvtilliten din sakte men sikkert. Du er verdt nærhet og å bli elsket.

Tenk deg godt om. Det at man har barn, betyr ikke at man skal holde sammen pga barnet for enhver pris. Barnet har det bedre med lykkelige foreldre, om du skaper deg et godt liv uten ham.

Uansett, lykke til

[sprellemor]

Dette hørtes ut som en vanskelig situasjon. Men jeg er enig med de over er som sier at når det har gått ganske lenge så er interessen for sex ikke så stor lenger. Kan dere begynne med å bare holde rundt hverandre? Liksom sakte begynne å komme nærmere hverandre igjen.

Jeg tror heller ikke at han nødvendigvis er utro. Det er faktisk ikke alle menn som er det, som det virker som noen her inne på bim tror. Og alle menn har ikke like stort behov for sex som det fremstilles her inne og på film.

Kanskje er han bare sliten. Det er en påkjenning å få barn, og særlig hvis det var sykdom inne i bildet. Da får man kanskje et annet perspektiv på livet. Kanskje han også føler (bevisst eller ubevisst) at han allerede gir så mye av seg selv (jeg kjenner jo ikke deres historie, så ta dette med en klype salt) til barnet og sykdommen og den situasjonen som kom med det, at han ikke har mer å gi. Man kan jo faktisk møte en sånn type vegg også.

Henger meg på parterapi. Synes ikke han skal kastes ut pga dette, før man har pfød å finne ut av det.

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Hei anonym 10.53

 

Jeg har tenkt og tenkt på det å bli alene.

 

Vi skal ihvertfall prøve familieterapi nå etter påska. For å se om det er liv laga. Vi snakker åpent om dette med å flytte fra hverandre.

 

Jeg har bestemt meg for at slik som det er nå, kan jeg ikke leve.

Men er også bestemt på å prøve å få hjelp utenifra før jeg kaster inn håndkle.

 

Selvtilliten min har allerede fått seg en real trøkk, og jeg har mistet mange vennskap på grunn av nettopp dette. Jeg har blitt ei innesluttet og trist jente.

Og de som kjente meg før, vet at jeg er alt annet enn det.

 

Vi får se hvor det ender, men skal jeg gå, skal jeg gå med visshet om at alt er prøvd:)

 

Takk for et reflektert svar, skulle tro du kjente meg

 

[Anonym bruker]

Sprellemor.

 

Du tenker veldig likt som meg. Og det finnes jo som du sier menn med mindre appetitt en det som fremstilles i filmverden.

 

Jeg synes heller ikke at det er noen grunn å kaste han ut, eller være sur på grunn av dette. Menn har faktisk følelser de også, de skal jo behandles med samme respekt som damene.

 

Det har vært en veldig påkjenning med å få et sykt barn, vi har bodd store deler av hennes barndom på sykehus. Og vært sykepleiere hjemme.

Så tidligere i den kritiske fasen var det ikke i tankene engang, dette med sex.

 

Igjen, takk for gode svar:)

 

Nå får vi bare vente til påsken er over å ta kontakt med noen som kan hjelpe oss.

 

God påske

Hilsen HI

 

 

[Anonym bruker]

hehe.. Er vel heller slik at jeg står på nippet til å gå fra samboeren min selv. Jeg har ingen slike problemer som deg. Her er det nok heller jeg som ikke vil ha sex lenger.. Men jeg sliter med følelsene mine. Og jeg har også vært innesitter så altfor lenge. Gitt avkall på alle vennene mine, fordi familie krevde så mye av meg. Men nå har jeg gått ned masse i vekt, jeg har fått bedre seltillit, og føler at jeg ikke vil leve som jeg har gjort de siste 11 årene.. Så jeg føler meg falsk som fremdeles lever sammen med ham, når jeg føler at jeg egentlig vil starte på nytt. Tror ikke barna våre hadde hatt vondt av det heller. Og jeg føler at jeg kanskje ville blitt lykkeligere selv.. Men så er jeg så feig at jeg ikke vil ta det endelige steget. Jeg føler meg som en løgner, når han sier at han elsker meg, og jeg føler at jeg må svare.. Vi har slitt i flere år, vært mye til og fra, tror det har drept følelsene mine litt etter litt. Og han har alltid nektet familieterapi når jeg har foreslått det.

 

Men bra at du får ham med deg på familieterapi. Klarer dere å finne igjen til hverandre, så er jo det det beste. Lykke til igjen

 

Anonym 10.53

[Anonym bruker]

Hei:)Høres ut som en vanskelig situasjon og jeg har en del erfaring med dette selv.Mannen min er ikke så viril som før.Vi har fått løst en del ting ved å snakke sammen. Jeg vil anbefale dere terapi, siden mannfolk har en tendens til å holde følelser og sånt innvendig.Det kan være mange årsaker til at han ikke vil`\kan`\ønsker sex...han kan ha fått ereksjonsproblemer, det kan være noe psykisk som sperrer,prestasjonsangst(mannen min slet lenge med det,og jo mer jeg presset han, jo verre ble det) eller noe fysisk...feks en ubalanse i hormoner som ikke er så lett å oppdage på blodprøver el. depresjoner...kan være så mangt. Jeg vet ikke om mannen di er utro, men jeg tror at noen mannfolk er det og andre ikke...jeg tror du hadde visst det innerst inne om han er utro. jeg holder en kanpp på parterapi, hvis du fortsatt elsker han. uansett håper jeg at det ordner seg for dere og at dere klarer å løse dette hvis det er det du ønsker:)

[Anonym bruker]

Hvorfor er dere så Naive ? Såklart mannen hennes er utro. Ingen menn går uten sex i 2 år. Er dere virkelig klar over hvor lang tid 2 år faktisk er ?

 

Han runker, han går ikke på medisiner ergo han har normal lyst som en vanlig mann har. Greit nok en mann som har sex daglig har større lyst, men hvilken som helst mann med lite lyst har selvfølgelig sex i løpet av 2 år. Det er intimiteten for menn, føle seg attraktiv. Han synes tydeligvis at HI ikke tenner han lenger. Men sex får han fra en plass.

 

Hvem er det som innrømmer utroskap ? Du har sett på forumet her at når noen til og med legger frem bevis som e-post, telefon osv så nekter de fortsatt. De nekter helt til du tar de på fersken med buksa nede.

 

Så ja, han er utro. Dere andre er dumme som tror noe annet!

[Anonym bruker]

Herregud, så NAIV du er da. Alle menn er faktisk ikke utro, og ja, noen både må og vil leve uten sex. Har en bror som nærmer seg 40 og er enslig. Vet at han ikke flyr rundt og har sex, han har ingen og ha det med.. og sånn har det vært i alle år.

[Anonym bruker]

13.11. Nei, det er du som er dum som tror at alle menn er like...

[Anonym bruker]

Det er slett ingen naturlov at menn skal måtte ha sex på to år med andre enn seg selv. Det er uvanlig, ja, men ikke umulig. Sex er en vanesak det også - man kan vende seg av med det. Jeg ville valgt å tro mannen min om han sverget på å ikke være utro og jeg ikke hadde indikasjoner på noe annet - hvordan skal man ellers ha et godt og tillitsfullt forhold?

Det å få et sykt barn kan gjøre noe med en - både fysisk og psykisk.

 

Jeg har tro på deg, HI - du virker veldig oppegående, ikke godtroende for en hver pris, og det høres ut som dere klarer å ta de vanskelige samtalene.