Uke 32, stor mage, vektøkning, kommentarer.

[JenteBergen82]

Er komt til uke 32 og er så utrolig lei kommentarene på magestørrelsen/kroppen min. Dette har nå ført til at jeg ikke klarer å glede meg noe særlig over graviditeten. Var akkurat på samme måte forrige gang jeg var gravid også. La på meg 25 kilo og fikk en nydelig jente på 3580 og 53 cm. Ammet ikke, så tok 1 år å få vekk alle de ekstra kiloene, men det gikk av til slutt :-)

Nå ligger det på ca 15 + og jeg er livredd for at jeg skal enda opp med enda mer enn 25 kilo denne gangen. har et sunt kosthold, men burde nok sikkert vært i mer fysisk aktivitet. Hvordan skal jeg klare å snu fokuset på det at jeg har en liten fantastisk gutt i magen som jeg snart skal få hilse på? Alt jeg bryr meg om nå er at jeg er oppblåst i ansiktet og at lårene mine er blitt større. Tragisk!! Hvorfor er det slik at folk må kommentere? For tiden er jeg så flau at jeg ikke orker å ha besøk og knapt vise meg blandt folk jeg kjenner. Selvtillitten min er på bånn.

 

[Canari]

Helt enig, enkelte klarer bare ikke holde kjeft, men jeg kan være småironisk eller småspydig tilbake, litt avhengig av hvem det er - f.eks. jasså sier du det, det var jo veldig hyggelig sagt, nå ble jeg veldig glad", eventuelt kommenterer det videre hvia noen senere på dagen sier noe hyggelig at "det var godt å høre, tidligere i dag fikk jeg nemlig høre ...," mens da vedkommende kollega som sa det idiotiske hører det, eller hvis det er noen jeg ikke har behov for et så godt forhold til "jeg er jo gravid, hva med deg"? Jeg er 28 uker og +15 kg alt, føler meg stor ja, men vet jo at det ikke er så fryktelig lenge til fødselen og at det går over senere. Jeg gleder meg over våren, min blide datter og fantastiske samboer :-)

[mamma og my]

Gi beskjed! Jeg har begynt å gjøre det når jeg får kommentarer som jeg ikke liker. Ikke på en frekk måte, men prøver å ta det med litt humor for å vise hva de egentlig gjør når de kommer med kommentarer om magen og størrelsen min. Som regel er det ikke vondt ment fra den som kommer med det, tror det handler mye om at gravide mager er så iøyenfallende at mange kommenterer, uten å tenke over at det ikke nødvendigvis oppleves som positivt for den som er gravid. Vær stolt over magen din!

[FruBoger fødeklar]

Jeg er i uke 29 nå, og fikk i forrige uke kommentarer som:

venter du trillinger? du er jo så stor allerede!

oi,da er du stor. jeg var på den størrelsen når jeg fødte min.

oi,får håpe han kommer snart da. så du slipper bli større.

 

Veldig veldig hyggelige folk:P

De mener nå alt godt!

Sist svangerskap gikk jeg opp rundt 25 kg selv, og var på størrelsen som jeg er nå. Klarte ikke gå ned før jeg ble gravid igjen.Men har nå bare lagt på meg 7kg. Så jeg synes ikke jeg er "så" stor:)

Mannen min kan ikke fatte og tro at jeg veier 100 kg alt:P For jeg er ingen stor jente egentlig..litt go i kantene men ikke stor:)

Men folk ja,de kan vel heller si koselige ting som:

Venter du barn? Nei så koselig.. gutt eller jente?

[FruBoger fødeklar]

Min mor slang en liten kommentar til en som kommenterte min mage:

"Ja,men hun er snart kvitt magen sin hun, hva med deg?"

 

[sommerbarn:-)]

Hei!

Jeg er i uke 33 og gått opp 16 kilo. De to andre svangerskapene har jeg gått opp 29 og 25 kilo. Ganske masse, men fikk det av igjen etter ca et år. Regner med at jeg ender på rundt 25 denne gangen også.

Ikke kult, men men ..er jo verdt det!

Mine tips til deg er å fokusere på at du er en kvinne som gjør en fantastisk og utrolig jobb med å bære frem et barn inni deg. Når man tenker etter er det jo nesten magisk:-).

At man går opp noen kilo er helt normalt og det kroppen skal gjøre.

At andre dumme menesker ikke skjønner det, er deres problem.

Prøv å hev deg over det og tenk at de er uvitende mennesker som ikke skjønner at de sårer deg.

Lykke til og håper du klarer å kose deg litt med kroppen din. Den fortjener det!!

 

[Gjest]

ÅÅÅ, nå ble jeg så glad! Ikke fordi dere føler dere strever litt med antall kilo og sånt, men fordi jeg ikke er alene lenger! Har vært inne og lest på ulike diskusjoner og føler at ingen andre har gått opp like mye som meg. Til slutt har jeg bare latt være å lese om vektøkning, blie bare så utrolig kvalm og fylt med dårlig samvittighet. Er nå 31+4 på vei og har gått opp 15 kilo. Alle sier jeg er så stor, "er det virkelig bare en baby der inni, sikker på at det ikke to??" Til og med legen min sa til meg på kontroll i februar at "jeg hadde blitt litt feitere etter julen". Hadde bare så lyst til å si noe stygt igjen, men klarte å holde meg.

 

En venninne av meg som var i samme situasjon som meg, sa at å være gravid er en fantastisk opplevelse, man vet egentlig ikke hvor fint det er før det plutselig er forbi. Ikke la det med vekten ødelegge den fine opplevelsen, svangerskapet er altfor kort til det. Noen legger mye på seg, andre lite. Alt er normalt. Ikke alltid like kjekt å lese og høre om andre som bare lagt på seg så og så lite, men jeg prøver å holde motet opp ved å spise sunt og gå mye turer. Da vet jeg i hvert fall at jeg har gjort mitt for å holde kroppen i form og gi babyen min det han trenger.

[Bellbaby]

Jeg kjenner meg også igjen her.. Og er nå litt betrygget over at vi er flere som er i samme situasjon. Jeg er 28+3 og har gått opp ca 15 kg, føler meg hoven i kroppen - særlig oppsvulmet i ansiktet, har fått skikkelig dobbelthake som jeg aldri har ellers. Magen er gigantisk og jeg føler meg helt hemmet i ting jeg skal gjøre. Prøver å spise sunt, men det er ikke lett å holde seg unna når søtbehovet melder seg!

 

Jeg er lei av å høre kommentarer fra folk, særlig fra kollegaene mine, men er ikke den typen som har lett for å svare tilbake. Jeg sier meg heller enig med folk, ja - jeg vet magen er stor. De fleste tror jeg skal føde når som helst, eller at jeg bærer på tvillinger. Tenkte her om dagen at jeg snart ikke orker å gå på jobb lengre, vil heller være for meg selv mens jeg eser ut.

 

Men, samtidig tenker jeg at det er verdt alt sammen. Føler jeg alt annet enn vakker, men nyter sparkene i magen og gleder meg over at jeg er så heldig som får oppleve å bære fram et barn til. Forrige svangerskap gikk jeg opp 25 kg, og de forsvant igjen etter ca 1 år. Trøster meg med at jeg har vært i denne situasjonen før (selv om jeg tror jeg er hakket størrre denne gangen - tror jeg har en stor baby i magen). Forrige svangerskap hadde jeg mareritt om at jeg fødte en gigantisk baby, og da han kom ut og var 3300 og 49 lang trodde jeg nesten ikke på det. Det var liksom så lite i forhold til hva jeg ventet meg. Nå har de samme marerittene begynt igjen, men jeg tror virkelig han er større denne gangen. Slitsomt å bekymre seg for sånt, noe som er skapt av at alle må kommentere.

 

Jeg snakket ut med ei venninne om dette forleden dag, og da jeg fortalte henne at folk sier jeg har unormalt stor mage sa hun bare: Det er ikke noe som heter unormalt. Vi er alle forskjellig og bærer barna forskjellig. Hvem kan bestemme hva som er normalt?

 

 

[JenteBergen82]

Tusen takk for mange fine svar. Jeg må innrømme at jeg faktisk felte en liten tåre. Vi har jo ikke så mange ukene igjen, så vi holder ut, og da får vi verdens beste belønning. Vektøkning er også veldig individuelt. Hilsen en som fikk en litt lettere dag takket være mange fine svar.