Museumsattraksjon

[frue og mamma]

Hei!

 

Er en dag over og opplever stadige nye nivåer av utålmodighet, rastløshet og kjedsomhet. Dette selvfølgelig ispedd utrolig dårlig humør og særdeles kort lunte...

 

Spesielt er det en ting som irriterer meg noe ut av denne verden. Hva er det som får folk til å tro at de kan ringe hele tiden og spørre "hvordan det går"? Spesielt deler av svigerfamilien er helt ekstreme... I tillegg "stikker de bare innom får å se hvordan det står til" i hytt oggevær. Føler meg som en eller annen museumsgjenstand som nettopp har kommet i utstilling!

Tror de virkelig at vi en dag kom til å ringe og si at "Hei! Nå er vi hjemme igjen fra klinikken og har fått en gris!"?

Arrgh!

Svigermor hadde sikkert villet være tilstede under fødselen, hvis hun kunne!

Er jeg innmari sær som tenker at fødselen er vår opplevelse (mannen min og jeg), og at familie og venner blir informert når den er vel overstått og vi har summet oss?