huff... Hva feiler det meg når...

[Anonym bruker]

Jeg blir fort sliten og irritert når barnet mitt blir litt umulig.. Barnet mitt er egentlig veldig tolmodig og grei å legge, men når det en natt blir vanskelig og h*n skriker lenge, da blir jeg helt rar, det er noe med den skrikinga som ikke får meg til å klare å gjøre noe annet, verken spise, sitte eller tenke på noe annet, selv om jeg vet at h*n kan jo skrike litt, kan ikke skjemme h*n bort heller...

 

Men jeg har helt siden fødselen (som begynner snart å bli 1 år siden) blitt fot sliten og irritabel, liker et ikke. jeg vil ikke være sånn, det er da ikke noe morro for barnet mitt, heller ikke samboeren.

 

Skjønner det er normalt å være sliten, men jeg lir så sliten av småting, og da blir jeg så sliten og irritabel at jeg bare har lyst til å grine selv.. Og mange ganger tenker jeg, huff... skulle ønske jeg fikk h*n littebitt senere i livet.. Men jeg elsker jo barnet mitt over allt på jord, får vondt inni meg når h*n skal overnatte til bestemor foreksempel, fordi det e rart å ikke ha barnet her hos meg.

Men jeg skjønner det bare ikke, har vert gjennom en del dritt mens jeg gikk gavid og en stund etter, men kom meg heldigvis utav det. men det er jo lege siden. Kan det være bare det at man trenger nok søvn og mat i rett tid? Kan d være så enkelt?

 

Vl ikke være sånn... noen som har det llitt sånn? vet dere hva det kan være? Vitaminmangel? tar jo det og egentlig....

 

håper på mange ærlige og hjelpende svar

[Anonym bruker]

Mulig du har en fødselsdepresjon! Snakk med fastlegen din.

[Gjest ->>-]

Det er selvsagt mulig at du har en fødselsdepresjon i noen grad, men det kan like gjerne være bare søvnmangel og generell slitenhet.

[Anonym bruker]

hmm, asj :S d er d sisste jeg trenger akkurat nå da... hmm.. sikker?

[Anonym bruker]

Jeg setter meg heller ikke ned for å spise når ungen ligger og griner... Så lenge lar jeg de ikke grine altså, om de griner står jeg gjerne rett utenfor døra til soverommer og går inn med jevne mellomrom til de roer seg.

 

Kjenner igjen følelsen av å være sliten og irritabel, det kan selvfølgelig være en depresjon, men det kan like gjerne være en fase du bare må gjennom. Det er slitsomt å være småbarnsmor, og noen ganger topper det seg litt for oss, men det blir bedre!

 

Ta imot den hjelpen du kan få, kom deg ut av huset alene av og til. Er helt utolig hvor mye energi man kan få av bare et cafebesøk men en venninne en lørdags formiddag, eller en rusletur i skogen helt alene. Finn noen ting som gir deg glede og energi, og gjør det!

[Anonym bruker]

jeg har det helt som deg! ..

[Anonym bruker]

kanjse jeg burde begynne å trene litt? spise sunnt og godt og sove nok? men hvordan få tid til å trene når man er alenemor. hhmm.. har ikke mange som kan passe barnet så ofte som 2 ganger i uka, om d blir foreksempel 2 ganger i uka med trening, dessuten vil jeg nok føle at eg vil bruke den tida på å slappe av.. usj.. hvem kan jeg snakke med når d gjelder dette da? å fungere selv i hverdagen selv om man har barn? er det helsesøster eller? takker forresten for svarene

[Anonym bruker]

huff 12:42 kansje vi bør høre på noen råd her da? kansje finne tid til å gå i skogen alene osv? trene ellernoe sånnt? og snakke med helsesøsster om det?

 

tror iallefall jeg skal gjøre det, skader vel ikke

[Anonym bruker]

Kosthold, mosjon og nok søvn er veldig viktig for at vi skal ha det bra både fysisk og psykisk.

 

Det er lett å komme i onde sirkler, særlig når man er alene, for da skal liksom all fritid nytes. Jeg tar meg selv i å velge å ikke gå tur når jenta skal sove for det er jo min fritid, så ender jeg i sofaen med en bok og godteri isteden. Hadde vært mye bedre for meg å la henne sove i vogna og gå tur en times tid.. Når hun har lagt seg om kvelden blir jeg sittende oppe for da har jeg endelig litt tid bare for meg selv, hadde selvfølgelig vært mye bedre for meg å legge meg tidlig.

 

Er bare en måte å gjøre det på, ta seg selv i nakken! Kan fint mosjonere med ungen på slep. Det er barnepass på alle helsestudioer, eller du kan gå tur med vogn. Sunn mat til regelmessige tider er jo ikke vanskelig på papiret, men når det skal ut i praksis er det kjempevanskelig likevel..

 

Vel, vi vet hva som må gjøres ikke sant. Må bare få somlet seg ut av apatien og kommet igang.

[Anonym bruker]

Kan være depresjon, men behøver ikke være det. Enkelte sover svært dårlig etter de har fått barn, sliter med innsovning og sover urolig på natten, sånt gjør at man fort tåler lite på dagtid.

Godt kosthold, trening og ikke minst å forsøke å få et par timer søvn før midnatt kan hjelpe på¨, om å gjøre å legge seg tidlig, stå opp tidlig..

[Anonym bruker]

ja, takk for alle svar.. jeg er nok også slik at jeg setter meg ned med data eller bok eller lignende, og tar d som min fritid, den må jeg nesten ha, eller tror jeg at humøret kan bli værre, kansje d ikke blir d? men d virker iallefall slik at, om jeg ikke engang har kunne fått sitte ned med en tekopp og ei bok når h*n sover så går jeg på veggen, men kansje jeg bare skal ta meg i nakken da og gå tur?.. men er jo veldig sliten da, hva gjør jeg da?

 

Søvnen vet jeg at jeg burde skjerpe meg på, å legge meg tidlig. og kostholdet også litt.. spiser variert, men har en tendens til å ikke få spist før 11 på morgenen, for jeg vil gjærne gi h*n mat først og stelle meg og h*n. hehe

 

Det er vel det å finn den rette planen for dagen sikkert

 

Men er det sannt at alle helsestudio har barnepass? noen av dem jeg ikke har sett barnepass til jeg ja. er litt vanseligere når man bor på en liten plass og sjø

 

får ta ei uke eller 14 dager med å ta meg i nakken, spise sunnt og regelmessig, trene, og legge meg i rett tid, og se da om d blir noe bedre

 

takker