Venninne som klager over sønnen sin. Deprimert?

[Anonym bruker]

Har en venninne som har en søt liten gutt på snart 4 år. Han er liten og skjønn men nydelig, rødt hår med masse fall i. Han er snill og forsiktig. Alt i alt en fin unge.

 

Men det som er så rart er at det virker som at hun er den eneste som ikke ser det. Hun har så mye å utsette på han. Bla så sukker hun over at han er kort for alderen, tar det opp i enhver sammenheng, også sukker hun over at han har rødt hår. Selv har hun brunt hår og mannen er blond. Har ikke tall på alle de gangene hun har spurt oss om vi tror at alle barna hennes vil ha rødt hår, eller om det bare var uflaks denne gangen..Dessuten forteller hun stadig om hvor forferdelig han var som baby. Kolikk etc.

Også har hun også nevnt mange ganger hvor mye hun egentlig ønsket seg ei jente. Hun sier ingen av disse tingene til han, men til oss, og han får vel med seg noe av det vil jeg tro..

 

Så er det det at han har ekstrem separasjonsangst. Han er livredd hver gang hun leverer han i barnehagen, og står og venter på henne i døra de siste timene hver dag. Han er ekstremt mammadalt. Igår hadde datteren min bursdagselskap, og hun var den eneste av foreldrene som måtte bli, for han hylte da hun gikk.

 

Så tenker jeg at han kanskje føler seg usikker på hennes kjærlighet, og at det er derfor han har så separasjonsangst. Hva tror dere?

 

Noen som kjenner seg igjen eller som kjenner andre som har det sånn. Jeg tenker at hun kanskje lider av deperesjon. Hun hadde også en helvets fødsel som endte i akutt hastesnitt etter flere døgn med rier.

[Anonym bruker]

Var barnet ønsket eller gravid ved uhell?

Kan høres ut som hun avviser barnet sitt og det kan skyldes depresjon..

[Anonym bruker]

Barnet var et uhell.. Men hun prøver på nestemann nå, så hun har jo iallefall lyst på flere barn nå..

 

Jeg ser at jeg fremstiller henne omtrent som et monster, men det rare er at hun virkelig er en snill og mild person. Hun behandler sønnen sin bra, det er bae de tingene hun sier til oss jeg stusser på. Jeg synes det er så rart at hun ikke ser at han er perfekt. Som regel er det jo omvendt, at foreldrene ikke klarer å se feil hos barna.

[mamma16]

Høres iallefall ikke bra ut!

Kan godt være at det er deperasjon ja. Kanskej det har startet med fødselsdeperasjon og utviklet seg etterhvert når hun ikke fikk hjelp? Noe må iallefall være galt, for det er jo ikke normalt - og egentlig er det jo synd i både henne og sønnen.

[Anonym bruker]

Kan det være at barnet er ganske krevende for henne? Eller..? Siden han feks ikke ville være i bursdag alene og ikke vil være i bhg. Har man et krevende barn så er det dessverre lett å føle at mye er slitsomt og neg med barnet selvom man elsker det like høyt som evt andre barn.

[Anonym bruker]

Du gjør den lille tasen en tjeneste ved å fortelle venninnen din at gutten mest sannsynlig får med seg hva hun føler og deler med dere. Det kan være derfor han har separasjonsangst.

Værsåsnill forklar henne at hun sårer barnet sitt, ungen trenger ikke overhøre en samtale med forklarende ord for å forstå hvordan ting ligger an...

 

Sender kjærlighet til den lille...