Er det vanlig å bli ett hormontroll på slutten?

[lille er født:)]

Enten så er jeg det, eller så har min mann plutselig blitt ekstremt udugelig og irriterende. Tror ikke jeg er så enkel om dagen..

[Ladybug~N&E]

ja håper virkelig det er helt vanlig. er ikke så enkel å ha med å gjøre selv nå og jeg pleier å være veeeeeldig grei å ha med å gjøre til vanlig;)

[Nikki 75]

Tror definitivt det er mennene som blir mer udugelig og irriterende, for det har nemlig min også blitt! )

[vero:o)]

ja håper det..tenker flere ganger til dagen:at mannen min ikke er brukende.gjør faen ingenting,jeg må gjøre alt...eller jeg må be han gjøre ting...hva er problemet da ser han liksom ikke at ting må gjøres??

hehe off lei av å ver hissig å sur og...

[Fifrildi]

Underlig. Min mann har også plutselig gått fra å bare være flink og hjelpsom til å ha blitt udugelig og ikke se noe rot. Det er nok han, ikke meg....

[Trultemor73]

Godt å høre at vi er flere. Fra lørdag har ikke jeg vært lett å ha med å gjøre. Føler plutselig at nå må bare denne ungen ut. Jeg som trodde jeg kunne gå gravid bestandig. Men har hatt noen dårlige dager før, og håper det går over igjen. Har til og med tilbudt mannen min og barna og dra på hytta i morgen. Har ikke lyst til å ødelegge hele påsken for dem. Det er alikevel mamman min som skal være med under fødselen.

 

Skulle vært hos jordmor kl. 10.30 i dag, men fikk telefon nå at hun var syk. Skal derfor få time hos ei annen jordmor kl. 14. 30. Det var jammen bra, for nå må jeg virkelig ha noen å prate med. Er i min uke 39 i morgen etter mine beregninger og 38 etter ultralydterminen. Har født de to andre barna mine 17 og 21 dager før termin, så har aldri opplevd å gå så lenge før. Minstejenta ble født 17 dager før termin og veide 4,5 kg. Vet denne også er stor, så har litt panikk nå. Det er det som bekymrer meg at babyen blir kjempestor og derfor er jeg litt deppa om dagen.

 

Lykke til alle sammen.

[Timothy`s moster med 2 prinser]

Åh signerer denne!

 

I går var jeg så lei og sliten av mas og kjas hjemme at jeg fikk det for meg at jeg måtte reise bort rett og slett. Gikk meg dog en tur og det hjalp.

 

Hormonene herjer i denna kroppen om dagen, kjenner det om mulig er LITT roligere i dag heldigvis- guttungen våknet etter meg og da fikk jeg ihvertfall en bra start på dagen;D Kanskje var det det som gjorde susen.

 

Men er det slik at disse hormonene gir seg etter fødsel? please si ja!

 

;P *sliten av meg selv*...

[Gjest]

Irriterer meg ikke så mye over han,men er alikevel smådeppa over alt mulig! Denne ventinga tar jo piffen fra alle og alt er tungt og slitsomt:(

Har tilsammen gått 10 mnd gravid nå siden vi hadde SA i uke 9 og ble gravid med en gang igjen,så nå føler jeg meg som elefanten....

Vil bare at hun skal bestemme seg for å komme ut,men det er vel lite sannsynlig når man går og venter sånn...han venter han og, så vi er vel like oppgitte begge to...

Håper hver kveld at det skal starte om natta,men neida..våkner like skuffa hver morra...Det er jo helt umulig å koble tanka over på noe annet også,eller klarer dere andre det...? (

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Ikke bare er mannen udugelig og egoisitsk, men ungene er helt håpløse og umulige å ha med å gjøre også. Dessverre innser jeg nok at det er hormonene mine som spiller meg et puss. Ganske slitsomt. Jeg fyrer av for ingenting og barna kjenner nok ikke helt igjen moren sin for tiden. Jeg gleder meg til en avkobling i frisørstolen senere i dag. Får forhåpentligvis et avbrekk som løfter humøret litt. I tillegg håper jeg påskeferie med mannen min, barna og foreldrene mine vil hjelpe på og at jeg får litt avlastning. Akkurat nå subber jeg hjemme med en 1 og en 3 åring og gjør ALT av husarbeid mens mannen er på jobb og leser lekser på kveldene. Jeg misunner han virkelig innimellom.

[lille er født:)]

Å så deilig å høre, nå ble jeg litt letta.. er visst vanlig med håpløse menn på denne tia.. Klarer ikke tenke på annet enn fødsel jeg heller, hver kveld lurer vi på om det skjer på natta. Føler meg helt begrensa i hodet fordi jeg ikke klarer tenke på annet, og kroppen begrenser seg jo sjøl, klarer ikke halvparten av det jeg vil klare. Frustrerende med en udugelig mann da ja. grrr..

[*Stinemor*]

sku tru det var jeg som skreiv dette innlegget

[Eskimo-07,eskimo mai-10]

Skulle nesten tro det var jeg selv som skrev dette. Men jeg er ikke helt i innspurten enda; men 2åringen min er til å fly i flint av - for ikke å snakke om mannen!!!!

 

Akk og ve........ forhåpentligvis så roer det seg litt innimellom slik at mannen og dattera mi ikke må ha et slikt troll i hus i 8 uker til!

 

Hormoner ass... de kan skape mye trøbbel!

[Lunda med lillegutt]

Jepp, blir virkelig overrasket over meg selv enkelte dager, lunta er ikke bare kort, jeg tror den går innover. Her om dagen stilte jeg meg opp med begge hendene i sidene, rød i trynet, svett og dritforbanna fordi jeg ikke klarte å klippe de #%¤§? tåneglene mine, og krevde hjelp på flekken. Mannen min så oppgitt på meg og sa: ta deg en tur til fotpleier, jeg spanderer. Jeg ble så paff over den vennlige responsen på mitt sure og urimelige utbrudd at jeg ble målløs. Stotret bare fram et takk, og forsvant opp på badet for å rydde opp neglesaksa og håndkleet som jeg tidligere hadde slengt veggimellom..... Nei, jeg er nok heller ikke bare enkel å ha med å gjøre om dagen.

[bollesmulene]

Må underskrive her ! har også blitt et monster ! gråter for ingen ting , brått så føler jeg meg glad, men neste øyeblikk har jeg lyst til å rømme fra alt og knuse ting!! føler meg som et stort slemt monster ! gjør alt for at dattra mi på to skal ha det bra, men blir så sliten og utmattet! gleder meg til å bli meg igjen..

[Søtnosn05+aprilbaby]

Jeg var ikke det med 1.mann, men nå med nr 2. har hormonene mine den siste uka tatt heeeelt av! Humøret skifter utrolig fort! Stakkars sambo som kommer hjem til et hormontroll etter 4 uker på sjøen :S