Samboer adoptere barnet mitt?

[Anonym bruker]

Jeg har et barn fra før som jeg har vært alene med hele veien. Nå har jeg samboer og vi venter enda et barn. Barnet jeg har fra før kaller samboern min for pappa, og han behandler barnet som sitt egen. Han har også vært min kjæreste helt fra datteren min var nyfødt.

 

Den biologiske faren har vi ikke kontakt med. Jeg har både foreldreansvaret og omsorgen alene. Han har aldri stilt opp i det hele tatt, men står oppført som far. Han sier til alle at han vil ha ungen og at det er jeg som setter stopper for det, men møter likevell ikke opp til samværene vi avtaler. Han er rusmisbruker, og vi har sagt at han skal få samvær om han er rusfri, men det nekter han å bli.

 

Samboeren min har veldig lyst å adoptere barnet mitt etterhvert, og det er et ønske fra min side også. Er det mulighet for at han kan få gjort det? Må vi da ha tillatelse fra den biologiske faren, eller finnes det andre muligheter?

[Anonym bruker]

Dere må være gift og barnefar må signere på adopsjonspapirene

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Så lenge du har foreldreansvaret alene har han uttalelsesrett, men ingen avgjørelsesmyndighet. Så i utgangspunktet skal det være du som tar den avgjørelsen.

[Anonym bruker]

Ok, da kommer det nok aldri til å skje uansett. Gifte oss kommer vi nok til å gjøre med tiden, men det kommer nok aldri til å skje at barnefar signerer nei. Han er en egoist uten sidestykke og tenker kun på seg selv. Han vil ikke stille opp som far selv, men tåler ikke at andre gjør det for han heller.

[Anonym bruker]

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2009/nou-2009-21/11.html?id=583435

[Anonym bruker]

Jeg er dum som et brød, og kan selv innrømme at jeg har vanskelig med å forstå alt som står der *blond*

 

«Departementet legger blant annet vekt på at et viktig hensyn bak barnelovens regler nettopp er å tilrettelegge for mest mulig tilknytning og kontakt mellom barnet og dets biologiske foreldre. Et slikt alminnelig utgangspunkt tilsier at tilknytningen til biologisk forelder bare bør kunne brytes ved stebarnsadopsjon, dersom det er klart bedre for barnet å bli adoptert av søker enn å beholde kontakten med biologisk far eller mor. Dette kan for eksempel være tilfellet der det sannsynliggjøres at barnet har et sterkt behov for rettslig familietilhørighet med steforelder og eventuelle halvsøsken, og at det vil ha liten hensikt eller verdi å oppnå eller opprettholde kontakt med biologisk forelder.»

 

Betyr dette at hvis barnet vil få det bedre dersom stefar adopterer h*n, så slipper vi at biologisk far skriver under?

 

Hvis ungen rekker å bli 12 år før dette eventuelt blir gjort, og h*n ønsker dette selv, kan hun da adopteres uten underskrift?

[Anonym bruker]

Vil jo nesten tro det, siden stefar har vært der fra dag 1, mens far ikke har vist interesse.

[Anonym bruker]

Bidrag fra far faller bort ved adopsjon. Det KAN tenkes at dette vil påvirke far i retning av å si ja.

 

Vær klar over at uansett adopsjon, kan du ikke frata far statusen som biofar. D.v.s. han har ikke samværsrett etter adopsjon, men kan godt kontakte barnet "ditt" når barnet blir voksen og si at det biologisk sett også er "hans".

[Anonym bruker]

Han betaler ikke bidrag uansett, så tviler på at det får han til å godta adopsjon.

[Gjest ->>-]

I kortversjon: Dette avgjør Bufetat.

 

Biologisk far har uttalerett. Om han motsetter seg adopsjonen er det veldig liten sjanse for å få den gjennom, om han godtar adopsjonen er det noe større sjanse for det - men ingen garanti.

 

Bufetat gjør en vurdering av barnets beste. Herunder aspekter som tilknytning til stefar, stabiliteten i ditt og stefars forhold (dere må være gift, det er en absolutt), muligheten for fremtidig kontakt med biologisk far, arv etc.

[Anonym bruker]

Jeg stilte samme spørsmålet her for en tid tilbake og fikk da svar fra ei som hadde vært i gjennom prosessen og hun sa at det var en langdryg og omfattende prosess hvor det ble lagt stor vekt på biofars rettigheter, varighet på forholdet og det at de måtte være gift.

 

Jeg er i samme situasjon som deg og vi har nå felles barn. Barnet jeg har fra før er 5 år. Vi har valgt å legge tanken om adopsjon på is, Vi er ikke enda gift, men vi skal gifte oss neste år. Vi har i stedet ordnet alt som kan ordnes av det praktiske, uten å gå til skrittet om å adoptere.

Her har barnet kontakt med biofars familie, men ikke biofar selv, så det og var med i tanken om å utsette.

Viktig for deg nå (uavhengi av hva dere gjør videre) er å sette opp en viljeserklæring. Min samboer har også satt opp mitt barn fra før som den som skal tilgodesees ved utbetaling av hans livsforsikring dersom han skulle falle bort. Arv får man jo ikke gjort noe med, den tilfaller jo broren.

Snakk gjerne med en advokat.

Hvis situasjonen er som du beskriver er det ingenting som haster, for biofar står da uansett ikke i noen posisjon til å gjøre noe fra eller til før han holder seg rusfri og det en god stund.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei... jeg er på en måte i samme situasjon, men her er bare jenta 14 mnd, ingen kontakt med bf og han har enda aldri møtt dattera si, jeg har foreldreansvar/omsorgsretten for barnet, nye sambo har vært her fra jeg var 6 mnd på vei.

 

Kan jeg prøve og få i gjennom at sambo adopterer barnet mitt og ikke trenger at bf sier i ifra seg rettigheter som far? at dette faller bort dersom sambo vil adoptere min datter(noe han vil) vi har ingen barn sammen felles og venter heller ikke barn, er enda ikke gift men skal gifte oss,men har enda ikke helt bestemt oss for når.

[Gjest ->>-]

Prøve kan du alltids, men med mindre biologisk far er ført som ukjent eller er utilgjengelig for myndighetene vil du ikke få gjennom en stebarnsadopsjon uten at han får uttale seg.

[Anonym bruker]

Det går også på varighet på forholdet eller da ekteskapet, for i dette tilfelle må man være gift.

Samboere kan i praksis adoptere, men det gjelder nok i andre adopsjonstilfeller hvor forholdet har vart en årrekke.

[Gjest ->>-]

Den praksisen har jeg aldri hørt om. Den vil i så fall være i direkte strid med adopsjonsloven.