Far reagerer på feil måte....

[Fiolinen]

Guttungen på 7 fikk raserianfall av diemnsjonefr i dag, pga noe motgang under lek. Vi var ike der og såg hva som skjedde, men i følge sønnen vår hadde noen klaget på at han bygde noe feil...Og det, kombinert med lite søvn og mye sukker, så utløste det et voldsomt sinne. Jeg tok han til meg,pog forsøkt og holde han og snakke til han, men han er så sterk, og jeg nådde ikke inn. Så jeg fikk noen til å hente faren, slika t han kunne snakke med han. Han nådde heller ikke inn, og reagerer med å ta han i nakken og denge han i bakken med ansiktet først. jeg ble helt paff og kjente at jeg nesten begynte å gråte. det stod masse barn og så på, og jeg syns dette var så unødvendig. Han kunne bært han bort fra stedet og snakket til han, og ikke ta han så hardt med makt. Ja, man kan bli sint på barn, men ærlig talt...Ungene ble helt sjokkert, lurte på hvorfor han gjorde det osv...

Jeg prøvde å hinte litt når vi kom hjem, at jeg syns dette var unødvendig å ta han så hardt. Det hjelper ikke, han blir jo bare ennå sintere. Så får jeg til svar, atjeg kan ta han slev da, hvis jeg ikke tålte dette..

Det var foreldre rundt om også, og hva tror de om oss??Det ka nevnes at faren er mye borte, og vil ha fort fred...men jeg mener vi må hjelpe sønnen vår ved å kontrollere sinnet sitt, dde gangene han mister kontrollen...og det går ikke ved hjelp av å bruke makt.

[Tommage♀♂]

Nei, hva lærte sønnen deres av dette da? At det er greit å ty til harde midler?

 

Helt enig med deg, dette hadde jeg reagert kraftig på!

[Monajenten]

Oi, det var ekstremt. Hadde nok blitt kjempesint og ikke minst skuffet da. Stakkars gutten deres, han må jo føle frykt overfor faren sin pga. dette.

[lille sprelle]

Jeg tror jeg kanskje hadde forlangt at faren gikk i terapi dersom han denger sønnen. Det er ihvertall ingen måte å lære barnet selvkontroll på....

 

Det kan jo være at han har lært hvordan han får gjennom ting ved å se på faren i andre situasjoner også?

[Gjest Sekretøsa]

Du prøvde å hinte litt? Jeg hadde antageligvis flydd i flint og fillerista faren selv!

 

En ting er at man er sliten og sikkert drittlei av unger som ikke hører (har sånne jeg også) men ikke pokker om jeg hadde vært sååååååå ekstrem! Og jeg kan være ganske så hard!

[Fiolinen]

Det som er med faren er at han gidder ikke bruke tid på sånn "snakke til ro"-greier. Hna vil bare ha kjapt fred,om det blir krangling, men av og til krever det at vi som er voksne griper inn og snakker med barna...

[OsloMor]

Eh, du prøvde "å hinte litt" om at du synes dette er unødvendig?

Du må da kunne si i klartekst at det ikke er en akseptabel måte å håndtere et barn på.

Dette må dere gjøre noe med, og jeg personlig lurer jo litt på hvorfor sønnen deres viser så sterkt sinne........

 

Lykke til.

[Fiolinen]

Jeg syns å holde fast, er greit, men sånn som han reagertei dag syns jeg var langt over streken, og han sank virkelig i mine øyne. Ingen barn liker å høre at de gjør feil ting av andre barn, og de har lov å bli sint av den grunn. Men når de mister kontrollen, må hvertfall ikk evi voksne gjøre det.,

[Fiolinen]

Ikke vet jeg, han er stort sett grei, men når han føler seg urttferdig behandlet så koker det bare over. det er sjelden da, han er egenltig en veldig grei gutt, som hever seg over det meste. Men han hadde sikkert lagt mye arbeid i å bygge det hoppet, og så mente de andre barna at det ikk evar bra nok...kort fortalt.

[Monajenten]

Tror kanskje OsloMor mente at det virker som om sønnen har arvet faren sitt temperament. Hvis faren ofte er sånn, er det jo ikke så veldig rart at sønnen plutselig reagerer med ekstremt sinne.

[Gjest]

Vet du, om jeg hadde sett noen behandle barnet sitt på det viset hadde jeg grepet inn (du nevnte det var andre voksne der), og hadde jeg visst navn eller adresse på vedkommende hadde jeg meldt det til barnevernet!

 

Det er faktisk ikke lov å denge hodet til ungen i bakken, og at du klarte å ikke gråte og at du lar denne mannen omgås ungen det overrasker meg litt. Dette er da vitterlig ikke måten å behandle barnet sitt på!

 

Om jeg var deg så hadde jeg krevd sinnemestringskurs for pappaen, og bedt om hjelp på helsestasjonen med tanke på hvordan du/dere skal hjelpe sønnen deres til å styre sinnet sitt.

Det er ikke rart han sliter med temperamentet når en av de fremste rollemodellene hans reagerer med vold når han trenger hjelp.

 

Skal gi meg nå, for jeg kjente jeg ble mektig provosert her...

[septbaby09]

Dette hører ikke hjemme noen steder. Hadde min mann gjort dette hadde jeg rett å slett bedt han gå i terapi eller rett å slett flytte ut. Dette er ikke akseptabelt!!!!! Uansett hvor umulig barnet er, det er oss voksne sitt ansvar i beholde roen og være gode rollmodeller, og det var absolutt ikke din mann idag.

 

Jeg syntes heller ikke det er noe ok signal av deg og tilkalle far. Jeg mener du skal kunne takle den situasjonen selv. Du kan fjerne sønnen din fra situasjonen, og snakke rolig med han om hvorfor han fikk disse følelsene som utløste det raserianfallet. Når du ikke inn, nei da tar du han med hjem, og inn på rommet til han roer seg. Deretter kan man snakke om det som har skjedd!

 

At faren er mye borte, og trenger fort ro. Vel, det burde han kanskje tenkt på før han fikk barn, ærlig talt!!

 

Ikke meningen og kritisere dere, men denne situasjonen syntes jeg var skikkelig ufin!

[Kamomille]

På mg virker det som om dere som familie trenger hjelp til å takle sinne. det gjelder båd deg og faren.

 

Det er selvfølgelig ikke greit at en far slenger barnet sitt i bakken. Men hva tror du det lærer sønnen din når du tyr til far for at han skal komme å roe sønnen din?? Det viser jo helt tydelig at DU gir opp og at DU heller ikke kan takle disse raseriutbruddene. HVorfor kunne ikke du ta sønnen din ut av situasjonen og ta han med hjem så han fikk roe seg ned i fred?

 

Det hjelper ikke å skylde på sukkerinntak, lite søvn, andre barns oppførsel osv. Det er absolutt ikke greit at barn får raserianfall av den dimensjonen som du beskriver her. Dere som familie burde be om hjelp til å takle hele situasjonen rundt dere selv og barnet deres.

[aomeg]

Jeg forstår at dette er vanskelig.Men hadde jeg vært vitne til dette tror jeg nok at jeg hadde blandet meg inn(noe som er ulikt meg altså)Ingen barn kan noe for at de ikke takler følelsene sine og at de fysisk straffes er for meg det samme som å svikte barna på høyt plan.Slikt gjør man bare IKKE!!!! Dette må du ta opp med mannen din.Dette er UNORMALT!

[Twintipp og himmelblå]

Det er helt uakseptabelt!!

Jeg hadde forlatt mannen min om han hadde gjort noe slikt! Helt ærlig sagt... For en mann!!

 

Ikke rart deres barn har unormalt reaksjonsmønster dersom han har en far som kan gjøre slikt. Helt forferdelig, og utrolig trist.

 

Han må ha hjelp, og bør ta seg en ordentlig prat og be om unnskyldning på det sterkeste.

Stakkars gutt!!

[Gjest eelis+kian]

Jeg har ikke ord for hva jeg syns om dette!!!

[Koseklompen]

Hvis dette hadde skjedd her i heimen hadde jeg sagt hvor skapet skulle stå til faren, bedt han pakke sakene og pelle seg ut.

Overdrevent? Kanskje, men jeg tollererer ikke slikt.

[Miss Misantrop]

Noen spørsmål:

Når du sier du ikke nådde inn til ham, var barnet i ro eller var det aggressivt mot andre barn?

Er det første gang far og sønn har en slik konfrontasjon? Hvilken setting var dere i (type bursdag, familie etc)

Har han gjort det samme med deg?

 

Jeg tror det lureste du kan gjøre er å snakke med faren når dere to er alene. Snakke med han om å disiplinere foran andre mennesker. Snakke med han om hva som er akseptabel bruk av fysiske tiltak. I dette tilfelle ville det for eksempel ikke være galt å stoppe barnet i aggressiv adferd mot andre eller sørge for at han ikke skadet seg selv. Det ville heller ikke være galt å ta han fysisk bort fra situasjonen. Jeg ville så ha sørget for å få han på godfot, sagt at jeg trengte hans hjelp i oppdragelsen av sønnen og at du derfor vil finne en felles platform dere begge kan være enig i, litt sånn bla bla bla. Si at du ikke tåler vold, at det gjør deg redd og usikker. (Hvis du legger det på deg som voksen er det lettere for han og identifisere seg med deg, dessuten har han forhåpentlig mere respekt for deg en gutten) Hvis det skjer igjen vet du hva du har å gjøre.

 

Lykke til.

[kokosyklus]

Ojda Fiolinen.

 

Stakkars deg, ikke lett å takle dette.

Husk at det var han som dret seg ut, ikke du og sønnen deres.

 

Så er det vanskelig å forklare sønnen din at de pappa gjorde ikke var rett, uten å dolke pappaen i ryggen kanskje? Men synes gutten skal få vite at det ikke er riktig at man skal behandles på en slik måte.

[Gjest]

Uffda, nei dette er ikke greit. Har dere snakket skikkelig om det, og har du sagt hva du synes? Barn kan jo ha veldig temperament, har selv en 3-åring som er vanvittig hissig og kan hyle så det rister i veggene. Men hun roer seg alltid om vi er rolige med henne. Det er jo lov til å bli sint som foreldre, men fysisk avstraffelse er aldri løsningen. Håper dere finner en god løsning:)