Er det her mulig i middelhavet da???

[Twintipp og himmelblå]

I morgen reiser jeg til Danmark med gode venner.. Lille Persille på 4 år skal til besteforeldrene. De skal på hytta og bare kose seg.

OG jeg skal kose meg på en etterlengtet tur.

 

Og gjett hvem som tenker alle mulige rare tanker??

-Tenk om båten vår synker?

-Tenk om lille faller ned noe sted, kommer seg for langt under dyna, at de kræsjer etc.etc.

 

Jeg vet det høres sinnsykt ut.. Men, jeg er så redd for at noe skal skje med ham..

Han er sammen med meg hele tiden, og jeg er ikke hysterisk da altså.. Og jeg stoler 110% på besteforeldrene.

Faktisk, så spurte jeg om han ikke kunne være hos dem de dagene jeg ( de ville ha ham litt i påsken), for jeg vet at mimmi (min stemor) er mer hønemor som meg, enn om han skulle være hjemme med pappaen.

 

Jeg vet, det er jo helt utrolig!! Nå skal jeg endelig på vennetur, og vi skal kose oss.. Og det blir bra bare jeg kommer meg avgårde..

 

Men, hvorfor tenker man slik????

[MintCondition]

Jeg aner ikke, men er litt der jeg også.

 

Jeg liker IKKE tanken på at andre skal kjøre bil med mine barn f.eks, selv om det er pappaen deres som kjører. Da vil jeg heller være med selv også, så om vi treffer en dritt-trailer så dør vi sammen liksom

 

Helt ubegripelig teite tanker.

 

De gangene jeg har vært vekk fra ungene har de stort sett vært hjemme med pappaen, så da er jeg ikke nervøs..d.e gangene de har skulle være med foreldrene mine på hytta har jeg daglige små katastrofetanker, men klarer meg gjennom det ved å ringe dem en gang om dagen

[Har 2 jenter]

Jeg har det helt likt som deg. Har akkurat sendt hun på hytta med besteforeldrene som hun elsker å være sammen med, mens vi skal jobbe to dager.

Ble lettet da de ringte og sa de var fremme, og hun hylte av latter i bakgrunnen, så ingen tvil om at hun stortrives. Skulle ønske jeg greide å slappe av litt mer når hun er borte...

[lille sprelle]

Jeg tror du/dere tenker slik rett og slett fordi dere kan tillate dere det. Jeg har aldri hatt den "luksusen" å kunne være med mitt barn hele tiden, så jeg har på en måte klart å skru av det, slik jeg har klart å skru av om hun gråter om natten når faren er der. Det er rett og slett pga helsa. Nå sitter jeg her alene på palmesøndag fordi jeg har vært i for dårlig form til å ha dem rundt meg. Ser ut til at det værste er over nå, så i morgen kommer de og vi kan endelig reise på påskeferie (håper jeg!)