Jeg er så irritert og lei meg! Er jeg urimelig?

[Ida - mamma til 2 søte små]

I går fikk jeg en mms fra min beste venninne med brudebilde av henne og hennes samboer. De hadde visstnok giftet seg igår, i all hemmelighet!

 

Grunnen til at jeg blir lei meg er fordi hun gjorde dette uten å "involvere" meg på noen som helst måte. Vi har vært bestevenninner i mange år, de siste årene har hun bodd ett par timer unna meg, men vi har likevel hatt nær og god kontakt. Vi har hatt en avtale gjennom noen år nå, at når vi skulle gifte oss med hver vår mann, skulle vi være forlovere for hverandre. Vi skulle dra å se på brudekjolder med hverandre og vi skulle ha små, intime bryllup med nærmeste familie og venner. Nå viser det seg at de har fått et annet vennepar til forlovere fra mannen hennes sitt hjemsted.

 

Mulig jeg er urimelig og barnslig, men jeg er skikkelig lei meg for dette. Føler at jeg er sviktet som venninne. For all del, jeg unner henne ALL LYKKE I VERDEN. Men jeg sitter allikevel og tenker at dette må da si litt om vennskapet vårt. Kanskje jeg ikke er den venninnen for henne som hun har vært for meg. Jeg vet jeg burde ringe henne og gratulere, siden jeg ikke fikk gjort dette i går. Men nå er jeg for såret, og redd jeg gir uttrykk for dette på telefon, og ødelegger hennes "nygifte-honeymoon-tilstand". Kjenner jeg også blir irritert da hun smører utover på FB hvor lykkelig hun er og hvor flotte forlovere de har.

 

Huff, dette ble et syteinnlegg. Men jeg er bare så såret og lei meg for at jeg ikke fikk ta del i denne gledens dag med henne og hennes foreldre.

[sjøsamen]

skjønner deg godt. Og synes du skal si at du er såret over det når du ringer henne.

[Teline]

Jeg skjønner til en viss grad at du er såret. Jeg synes ikke du skal si noe om det til henne før det har gått litt tid.

[Supermamm]

Ja, jeg skjønner deg godt jeg og. Skjønner at du ikke har lyst til å ødelegge noe for henne, men det er lov å bli såret og det er lov å si det.

[mer enn bare mor]

Kanskje dere har mista litt kontakten i det siste? Har ting virkelig vært "som før"?

 

Personlig syns jeg at sånne "avtaler" er noe tull. Bare fordi jeg selv har inngått en slik avtale før jeg hadde tenkt over hvordan det kom til å bli. Jeg har hatt en avtale med en venninne om å være forlover for hverandre (lagde den avtalen når vi var single begge to, og i en alder av 18 år). Nå har livssituasjonen vår endret seg, og selv om vi har mye kontakt og hun er en av de beste venninnene mine så har jeg i grunn ikke så lyst å ha henne som forlover lenger (ikke forlovet enda da men). Dette er fordi vi ikke er like nærme som før, og fordi vi er på så forskjellige stadier i livet. I tillegg så kjenner ikke hun min samboer like godt som jeg skulle ønske av en forlover. Jeg vet enda ikke hvordan jeg skal "løse" dette her, om vi skulle planlegge bryllup etter hvert, fordi jeg vet ikke hvordan jeg i så fall skal si det til henne.

 

Kan forstå at du syns det er leit, men syns du heller skal være en venninne og gratulere henne. Det er tross alt brudeparet sin dag, ikke forloverene sin!

[Gjest]

Jeg ville helt enkelt tatt innover meg at hun ikke er så nær deg som du er nær henne. Det blir vel litt av det samme som at et kjærestepar ikke er like forelsket i hverandre hele tiden.

 

Bruk heller litt mer tid på andre som gir deg mer. Det er sikkert noen positive sjeler rundt deg.

 

Så kan du gjøre som du vil med eget bryllup.

 

Er det ikke godt med en liten avklaring da? Da vet du litt mer om hvor du står. Send henne en presang, ikke ta kontakt før du har kommet over skuffelsen. Jeg tror jeg ville sendt en flott presant med en nydelig kort.

 

Tuppen og Lillemor ble voksne. Verden er full av mennesker, noen av dem ganske skjønne. Gå ut i solen og smil.

[Odine!]

Man velger selv hvem man skal ha som forlover, og man velger selv hvem man skal gifte seg med.

 

Jeg skjønner at du er lei deg for at du ikke fikk være med, men venninna di har ikke gjort noe galt.

[Ida - mamma til 2 søte små]

Det var ikke helt intensjonen å få det til å høres ut som at jeg er mest såret pga at jeg ikke ble forlover. Om hun vil ha en annen til forlover; greit. Men jeg er lei meg for å ikke bli inkludert. Vi var på besøk der senest forrige helg. Men jeg kommer til å fortelle henne hvordan jeg opplevde dette om en stund. Hun skal få nyte dagene nå. Jeg kommer muligens til å ringe i morgen og gratulere. Og så tar jeg det som et tegn på at vi kanskje ikke er så nære hverandre, og at jeg ikke skal legge så mye i vennskapet som jeg tidligere har gjort.

Hun er fadder til min datter, men jeg kommer nok til å ikke ta ting som en selvfølge lenger hva vennskap angår.

 

[Ida - mamma til 2 søte små]

Les min kommentar ovenfor... Ble nok feil tolket/fremstilt dette her,...

[Ida - mamma til 2 søte små]

Takk for gode ord :-)

[Odine!]

Ser at jeg skreiv feil: Skulle skrive

 

....man velger selv hvordan man gifter seg.

 

De ville ha et hemmelig bryllup, med bare dem og forloverne.

 

Jeg gjetter på at det er flere som er skuffet: parets foreldre og søsken, og venner slik som deg. Og det er lov å være skuffet og lei seg.

 

Men det er deres brullup. De velger.

[Gjest ronja røverdatter]

Du har virkelig både lov og rett til å være lei deg, sint og såret og hva som helst. Og det tror jeg nok at venninnen din vet også, hvis ikke burde hun ha valgt en annen løsning enn den feige å bare sende mms og skrive på Facebook. Hadde hun hatt bein i nesa, så hadde hun ringt deg rett etter bryllupet og fortalt at de hadde giftet seg og at det dessverre ikke ble slik dere hadde planlagt.

 

Hun er selvfølgelig også i sin fulle rett til å velge å gifte seg på sin måte, men da må man også ta konsekvensene av at andre, enten det er venner eller familie blir såret, skuffet og lei seg. Og det må man også tåle å få høre. Det er så naivt at det grenser til å være dum å tro at folk skal hoppe i taket av glede over å plutselig få høre at den og den har giftet seg, spesielt når det egentlig hadde vært naturlig at disse personene hadde vært involvert på en eller annen måte.

 

Det er snilt av deg å ville skåne din venninne. Så snill hadde nok ikke jeg vært. Jeg hadde gratulert henne og sagt at jeg var glad på hennes vegen, men fryktelig skuffet over at hun ikke fortalte meg på en ordentlig måte at hun brøyt avtalen vår. Gave? Velger man å gifte seg i hemmelighet, så betyr vel det at man ikke ønsker å gjøre noe ut av det, så da hadde jeg ikke sendt gave heller. Og det uavhengig om jeg hadde følt meg såra eller ikke.

 

Det kan være mange grunner til at det ble som det ble, og det er ingen sak som er så stor at jeg ville ha satt vennskapet på spill for dette, men hun måtte tålt at jeg var såret og lei meg over måten hun håndterte dette på.

[erteposen + 4]

Ikke si noe. Drømmer og planer forandrer seg, og dette var det riktige for paret. Forteller du henne om hvor skuffet du er risikerer du å ødelegge lykken for paret og ikke minst vennskapet. Pust dypt, jobb med deg selv og vær en god skuespiller på telefonen.

[Kamomille]

Synes ikke du skal legge altfor mye i "avtaler" som sannsynligvis ble gjort for mange år siden - hvor dere begge var i en annen livssituasjon osv

Skjønner godt at du er skuffet over å ikke bli involvert, men de valgte jo å gite seg i hemmelighet???? Hvis det var hemmelig, så er det vel ganske naturlig at du ikke ble involvert da!

Når man velger å gifte seg hemmelig, så betyr jo det nettopp at mange ikke ble involvert. Da er det kanskje ganske naturlig at de valgte et vennePAR til forlovere; kun de 4 som var involvert. Hvis hun skulle velge en av sine veninner og han en av sine kammerater, så ble jo også deres partnere involvert. Kanskje deres barn måtte bli involvert osv...

 

Bryllupet er deres og KUN deres dag - ikke forlovernes eller veninnenes dag. Vær glade for deres lykke og send en gratulasjonshilsen tilbake:)

[Koseklompen]

Det er sikket gått slik hen at deres vennskap ikke er så sterkt som det du hadde intrykk av. At avstanden har tæret på det som engang var sterkt. Og slikt kan skje.

MEN alikevel skjønner jeg at det er sårt at hun ikke har sagt noe til deg i det hele tatt med giftemålet.

Ang forlover...kanskje hun tok den andre jenta som forlover for enkelhetens skyld i å med dere bor så langt fra hverandre..

[Lilje Sille ♀♀♂]

Skjønner godt at du er skuffa jeg.. Ettersom de giftet seg i all hemmelighet så skal de IKKE ha noen gave. Ingen kake ingen gave... Hadde vært noe annet om dere var invitert og ikke hadde kunnet komme.

 

Det er selvsagt deres valg dette, og hun har en mann som har hatt sitt å si i denne saken. Hvis jeg var deg så hadde jeg ikke nevnt det når hun tok det opp en gang, ikke gratulert eller noe. Kanskje sendt en sms og gratulert. Det var jo sånn hun fortalte deg dette, så da er vel det omgangsnivået hun ønsker seg.

 

Jeg forstår deg godt jeg. Håper vennskapet overlever, men kjekt å vite at "du elsker henne mer" og at du dermed ble ditchet.

 

Lykke til!