Hva er poenget med trekant og "åpne forhold" ?

[Anonym bruker]

Da mener jeg når dere er i et fast forhold og påstår at dere har funnet deres livs kjærlighet og alt liksom skal være helt topp.

 

Hva skal dere holde på med andre for da? Er ikke det typiske ting å gjøre seg ferdig med FØR en forplikter seg liksom?

 

De som driver på sånn etter de har gått inn i faste forhold må jo være livredde for skikkelige forpliktelser. Har en først valgt en partner så bør en holde seg til en partner også, og slutte å holde på som forvirra tenåringer.

[Ikkelektuell]

Hva er poenget med å ta det som et personlig angrep når andre mennesker velger å leve ut kjærligheten og sexlivet sitt på andre måter enn du selv gjør?

[Anonym bruker]

Har ikke tatt noe som helst som personlig angrep jeg, for jeg er så heldig at jeg har en mann som er helt enig med meg, men likevel skjønner jeg ikke hvordan noen kan få seg til å tillate at partnern har sex med noen andre, og som i tillegg synes det er helt greit og se på det.

Er jo ikke særlig voksent forhold da etter min mening.

[Ikkelektuell]

Du tar det åpenbart personlig siden du hisser deg opp slik at du må lage en egen tråd om det. Bare les hva du selv skriver - du "skjønner ikke hvordan noen kan få seg til å tillate at partneren har sex med andre". Det er helt tydelig at du er dypt indignert over dette.

 

Ikke bare er du så dum at du tror du har en slags særrett til å definere hva som gjør alle verdens forhold voksne og gyldige, du er dum nok til å si det høyt også.

[Anonym bruker]

hahaha, jeg har da lov til å ha egne meninger uten at jeg føler meg personlig krenket? Har ikke du egne meninger bortsett fra når du tar noe personlig?

 

Og dessuten så er vel ikke jeg dummere enn den som kan påstå at min intelligens kan måles generellt gjennom en uenighet... Det er ikke særlig smart å tro at det er mulig da men....

[Anonym bruker]

Du må gjerne ikke skjønne poenget med slike forhold, jeg skal inrømme at jeg aldri selv kunne leve i et slikt forhold. Men mennesker er forskjellige.

 

Så lenge de 2 menneskene som er i forholdet er enig om spillereglene og ingen av de bryter dem så får de leve slik de vil.

 

Jeg trenger ikke forstå hvorfor og hvordan andre mennesker kan leve i åpne forhold jeg bare godtar at noen mennesker gjør det.

 

Jeg derimot nekter å skulle dele min mann med noen, enten får han være med meg 100% eller så får han finne noen andre og glemme meg.

 

Skal vedde at det er mennesker i åpne forhold som ikke klarer å forstå hvorfor jeg er all eller ingenting menneske også.

Men godta det må de

 

[Anonym bruker]

Hva er "poenget" med monogame forhold, da? Jeg vet ikke, men vil tro poenget er at du blir lykkelig av det. Eller er du monogam fordi det er voksent?

 

Vi er blant de eldre her inne, og voksne etter alle relevante parametre, men vi har et åpent forhold. "Poenget" med det er at vi blir lykkelige av det. Det skaper ingen konflikter for oss, for vi vet hva vi driver med. Vi blir ikke utsatt for uønskede sykdommer eller graviditet, for vi vet hva vi driver med. Vårt åpne forhold kan umulig være et problem for noen, og er kilde til stor glede for oss.

 

At andre velger annerledes provoserer meg overhodet ikke. Det forundrer meg ikke en gang. Jeg tenker at om vi grubler for mye på hvorfor andre tar de valgene de tar, er det kanskje vi selv som har for lite å sysle med, eller?

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Så snerversynt du fremstår HI

 

Jeg syns alltid det nesten er fasienerende når man treffer på mennesker som har så lite forståelse for at andre velger å leve på en annen måte som deg.

 

I følge deg så kan man altså ikke elske hverandre dersom man lever i et åpent forhold. Man er ikke voksne. Man er ikke lykkelige (bare later som)

 

Ta å fjern skylappene dine HI. Og innsee at ikke alle er som deg.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Må bare kommentere det siste du skriver om å være redd for forpliktelser.

 

Et åpent forhold forplikter minst like mye som et konvensjonelt monogamt et. Åpne forhold forutsetter en helt annen ærlighet og åpenhet partnerene imellom om det skal fungere, og i vårt forhold er det nulltoleranse for hvite løgner, for eksempel. Vi må alltid fortelle sannheten om alt! Sånn må det være for å opprettholde tilliten.

 

Leser ofte om damer her inne som sjekker partnerens mobil og facebook for å "avsløre" ham. Det er helt absurd for oss. Om en av oss har et godt øye til en på jobben, eller en nabo, er kjæresten den første vi forteller det til. Leser også om hvor redd damer er for at mannen skal være utro. Det er en angst jeg aldri har trengt å kjenne på.

 

[Anonym bruker]

Folk er forskjellige, og må få gjøre hva de selv vil. Men det er jo et tankekors hvor mye elendighet det er i kjølvannet av slik "moro", vi ser jo blant annet disse som passer på å bli gravide under trekanten, og hva det fører med seg av fortvilelse hos alle parter...

[Anonym bruker]

De som lever i et åpent forhold, er nok ikke så uforsiktige som de som kanskje bare skal ha det litt gøy en sjelden gang. (trekant f.eks.)

 

Et åpent forhold krever mye mer av en som partner enn et monogamt forhold.Det er snakk om en tillitt vi andre ikke kan måle oss med.

 

Du er sneversynt så lenge du må skrive om hvorfor du syns det er idiotisk/dumt/barnslig o.s.v.

 

Så lenge de forholdene funker, hvorfor er det da galt? Og du må ikke blande religion inn i dette. For det er en helt annen diskusjon igjen.

 

Bare fordi det ikke er noe du ville ha gjort, hvorfor betyr det at det ikke kan godtas? Hvorfor er det din rett å si at det er galt?

[Gjest ->>-]

At man trives med det, vel.

 

Du begrunner jo ikke din påstand om en bør holde seg til en partner med noe annet enn at... eh, du synes det er best sånn?

[Dunder]

Jeg synes nå ikke HI er så veldig merkelig som spør om dette, så skjønner ikke helt at dere blir så provosert. Når man lever i et monogamt forhold så er nettopp monogamien og trofastheten en av grunnpilarene. Da blir det vanskelig å forstå de som ikke lever slik. Hva er det da som binder en sammen? Dere som er lykkelig i et slikt "alternativt" forhold burde ikke hatt problemer med å¨forklare dette.

 

Det er jo faktisk slik at de fleste samlivsterapeuter fraråder en slik livsstil, da oddsene for at noen ender opp såret er svært høy. Men det betyr selvfølgelig ikke at vi andre bør dømme de som likevel velger det, det kan jo fungere for noen. Men å spørre om hva som er poenget er vel ikke å dømme akkurat.

[Anonym bruker]

Enig med Dunder! Synes nå det heller var motsvarene til HI som bar preg av at noen tok det personlig....

[Anonym bruker]

Det er nettop det som er poenget mitt, Dunder!

 

Dersom en skal ha lov til å gå til sengs med hvem som helst bare en forteller om det til partnern, hva er det da som skiller forholdet fra et helt vanlig vennskap?

 

Hvorfor er det så vanskelig å være lykkelig med en, og hva er det som er så galt med partnern at en ikke kan være fornøyd med bare den ene?

 

Forresten så er jeg overrasket over at en ikke har lov til å lure på ting og undre seg over rariteter her.

For og ikke snakke om dobbeltmoralen også. Når en mann er utro skal man hive drittsekken på huet og ræva ut, men om ei dame er utro så er det stakkars, du har det sikkert ikke bra med ham så da er det greit.

 

Så fikk jeg sagt det også nå når vi først var inne på voldsomme reaksjoner, slik som jeg fikk her.

 

HI

[Gjest ->>-]

Men altså, svaret er jo åpenbart? Fordi man trives med det/har utbytte av det.

 

Det er vel poenget med de aller fleste frivillige relasjoner folk i mellom.

 

Hva er "poenget" med monogami, liksom? Det føles vel bra, da.

[Dunder]

Svaret er vel ikke helt åpenbart. Det finnes mange mennesker som lever i ulykkelige forhold. Mange lever i "skjeve" forhold hvor den ene parten har satt alle premissene mens den andres behov blir neglisjert.

 

Dette gjelder jo både monogame og åpne forhold. Da må det være lov å spørre om det virkelig er slik at folk i åpne forhold er lykkelige. Altså at ikke den ene har gått med på det bare for å tilfredsstille den andre?

[Anonym bruker]

Grunnlaget for et forhold, og det som skiller et forhold fra et vennskap, er ihvertfall til stede i et monogamt forhold.

 

Og å bruke trekant og åpne forhold som krydder er jo totalt unødvendig, det kan fint gjøres ved å lære seg litt flere stillinger enn misjonæren og doggy, og kanskje heller bruke litt leketøy som hjelpemiddel f.eks. Det er jo ingen vits i å dra andre inn i et forhold.

 

Og så lenge monogamien er borte, så må det jo bety at en egentlig er redd for å binde seg til en enkelt person?

 

HI

[Gjest ->>-]

Det varierer vel der som i alle andre forhold? Samlivseksperter har selvsagt rett i at man øker risikoen for vanskeligheter ved å involvere flere enkeltpersoner.

 

Men poenget for folk flest i de fleste relasjoner er da at man føler man får noe ut av det. Selv de "kuede" i et skjevt forhold må jo mene at de har et slags utbytte av forholdet, hvor urealistisk den oppfatningen enn kan være.

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk et eksempel på det du sier Dunder.

 

En tidligere venninne av meg møtte en som var veldig opptatt av at om han skulle være i et forhold så skulle det være et åpent forhold.

Det viste seg jo det at det skulle bare være åpent for ham, fordi hvis han traff ei dame som han ble tent av, så kunne jo ikke hun som faktisk var kjærsten gjøre samme nytten, og om han skulle få lyst på trekant med to damer, så måtte hun vike for de to andre, for hun var jo bare en.

 

Når hun tok seg til rette og prøvde både andre menn og damer så ble det en huskestue uten like!

Så åpne forhold kan jo ofte virke som en unnskyldning for de som har så dårlig selvkontroll at de ikke klarer seg uten å være utro, og det er jo faktisk det det er også, utroskap. Bare at de har inngått avtale om at det ikke er noe å bli sur for. Fordi innerst inne så er det jo bare et vennskapelig forhold med fordeler likevel

 

HI

[Gjest ->>-]

Det er her jeg mener du blir litt selvsentrert. Det er jo ikke opp til deg å definere hva som er grunnlaget for et forhold og hva som skiller et forhold fra et vennskap. Du kan definere det i ditt forhold (sammen med din partner/partnere). Det samme kan jeg i mitt. Men å hevde at slik er det for alt og alle, blir litt voldsomt.

[Anonym bruker]

Men er det egentlig noe som skiller forholdet ditt fra det typiske "friends with benefits" ?

 

Jeg mener fremdeles at åpne forhold er for de som er redde for oppstyret det blir av å bli ferska i å være utro, og en kommentar litt ovenfor her støtter jo godt opp om det.

Slipper peset med å sjekke opp om utroskap osv.

Er det ikke bare til å finne seg en normal mann da, så slipper en å tenke på det?

[Gjest ->>-]

Mitt? Javisst. Jeg legger betydelig mye mer i forholdet jeg lever i enn jeg ville gjort om jeg hadde for vane å ha sex med en god venn, ja.

 

Jeg kjenner flere som lever i det de selv mener er velfungerende polyamorøse settinger og i såkalt åpne forhold. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke skulle være opp til dem selv å avgjøre om det er bra for dem?

 

Det er ikke alles drøm å "finne seg en normal mann" for å slippe å tenke for mye, vet du. =)

[Anonym bruker]

Nei, noen har tydeligvis såpass selvinnsikt at de vet at de ikke er i stand til å holde seg trofaste i en normal setting, så hvorfor ikke lyve for seg selv og gjøre det så mye enklere og slippe kjeften :-)

[Anonym bruker]

Nå er kjærlighet og sex to forskjellige ting da.

To personer kan jo faktisk ha ett perfekt forhold, men at man vil ha litt mer i sitt sexuelle forhold f.eks.

 

Selv om to personer i ett forhold har en trekant betry jo ikke det at de ikke tenner på hverandre, men at de kanskje er av den kinkye typen, og tenner på å se at dama/typen har seg med noen andre... Er jo ikke det samme som utroskap det.