Musemor med tre søte små Skrevet 26. mars 2010 #1 Skrevet 26. mars 2010 Jeg sitter og tenker tilbake til den gang jeg var 21. Jeg blir 35 om 3 uker, og det føles som en evighet siden. Jeg var utadvendt, og kanskje litt for tøff. Prøvde å skjule min egen usikkerhet og dårlige selvbilde. I likhet med andre jenter på den alderen, forelsket jeg meg, gang på gang på gang på gang. Turte aldri å si noe. Så var han der. Gutten jeg ville ha. Jeg la inn alle kluter for å få ham. Han _SKAL_ jeg ha. Ingen kan stoppe meg. Jeg var ikke forelsket, hadde bare bestemt meg, han skal jeg ha!!! Jeg vet ikke hvorfor det skjedde, eller hva som gjorde det. Jeg jobbet hardt i nesten 1/2 år, så var han min. 1 år gikk, og vi var i Roma. Jeg forelsket meg i ham for 1. gang. Etter det har det skjedd mange ganger. Hans navn står i min giftering. Mitt barn har han som far. Jeg vet ikke hva det var den gang for lenge siden. Men jeg er utrolig glad for det
Monajenten Skrevet 26. mars 2010 #2 Skrevet 26. mars 2010 Åhh nå fikk jeg nesten tårer i øynene. For et utrolig vakkert innlegg! Så flott at du har en sånn fin mann, og fortsatt er like lykkelig:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå