Vanskelig...

[Anonym bruker]

Ja, jeg VET det er mange som skriver om stebarna og ditten og datten, men det er faktisk veldig vanskelig dette..

Nå har jeg passet stesønnen min på ni år i dag, siden samboeren min har vært på jobb, og kommer ikke hjem før i 22-tiden i kveld.. Vet ikke hva som har skjedd, men har forandret seg så mye i det siste, tror han er blitt "vant" med meg på en måte.

Han trasser og surmuler om han ikke får spille på x-boxen så mye han vil (denne står i stua. Han spilte fra klokken 18.30-20.00 fordi han hadde fått nytt spill og jeg tenkte jeg skulle være grei mot ham.. Likevel ble han sur på meg da han måtte slå av, og enda surere da han ikke fikk se et program på tv'n som gikk etterpå..

 

Dette er vanlig hos barn, jeg vet det! De prøver å trasse for å få vilja si, og se hvor de kan strekke grensene. Men jeg synes det er så vanskelig.. Føler meg som den kjærringa når jeg sier nei til ham, føler jeg ikke har noe jeg skulle sagt, og tør nesten ikke si fra når han går for langt..

 

Hva skal jeg gjøre? Jeg er jo en av de personene i livet hans som skal sette grenser og være med på oppdragelsen til en viss grad.. Noen som har noen tips til hva jeg skal gjøre for å føle meg mer komfortabel i denne rollen?

Synes det er så merkelig at jeg tør si fra til nevøene mine,men ikke til stesønnen.. Har vært sammen med mannen min i to år, og er gravid med min første.

[Anonym bruker]

Fortsett å sette grenser, husk at det er det riktige og at det er mye bedre at han er litt sur på deg enn at han får være en av de stakkars barna som lever det usikre livet uten klare, trygge voksne:) Han vet ikke å sette pris på det, det gjør ingen barn før de slutter å være barn, men man gjør det man må....desverre:)

[lille je]

DU setter grensene i DITT hjem. Når det er bare dere to hjemme er det enten du eller han som bestemmer. Lar du ham herse med deg er helvetet løst før du vet ordet av det. Nå tester han deg for å se hvor langt han kan dra deg når faren er borte.

[Anonym bruker]

Jeg tror du skal finne ut av hvorfor du ikke er komfortabel i den rollen. Er det fordi du er redd for konflikter med hans far eller mor, eller det det fordi du er redd for konflikter med han.

 

Når du blir mer klar på hvorfor du er ukomfortabel, så snakk med mannen din om det. Så kan han kanske ta det med sønnen sin.

 

Om stesønnen din er urimlig, kan du jo også holde litt på kruttet, og la faren hans være den disiplinære. Skjønner at det er ubehagelig for deg å være den personen.

[Anonym bruker]

Ja, barn setter pris på det når de blir eldre.. Men gjør de det ang. stemor, eller innser de kun dette med foreldrene? Vil ikke bli "den slemme stemoren" Vil han skal glede seg til å komme hit, men er så vanskelig når det blir på dette viset.. At han skal trasse vilja si, og jeg skal sitte å se på spillinga hans i flere timer.. Føler det blir slik at enten har jeg det koselig, eller ham.. Ikke ville han se en film med meg heller..

[Anonym bruker]

20.40 er HI

 

 

[Fløtepus&Tigergutt]

Slike regler bør du bli enig med mannen din om, da kan du legge mer tyngde bak ordene. Og det mener jeg gjelder enten det er egne barn eller stebarn.

 

Min 9-åring har helt klare regler når det gjelder spilling, som han innretter seg etter. Hadde han fått bestemme selv så hadde han spilt 24/7!

 

Snakk med mannen din og sammen bør dere snakke med gutten om generelle husregler og at når han er hos dere så må han akseptere at du også setter grenser. Det er lurt å forklare at grenser setter man av omsorg, ikke bare for å være slem.

 

Det er selvsagt også en fordel at han har nogenlunde like grenser hos mor som hos dere, men vet jo at dette ikke alltid er like lett.

 

Har selv vokst opp med stefar, men min mor og han gjorde det tidlig klart for meg at i deres hus var det begge to som bestemte. Det gjorde det litt trygt på en måte, selv om jeg mange ganger hadde lyst til å protestere.

[Anonym bruker]

Ja, men samboeren min har sagt fra før, senest i går, at han skulle høre etter når jeg gav beskjeder. Virker som han "glemmer" dette så snart pappaen er ute av huset.. Vet han prøver å teste grenser, men jeg blir så sliten av det siden det har blitt så ofte (har snakket med mannen om dette, og han har pratet med sønnen og sagt fra at han ikke skulle holde på slik når han ikke er hjemme) og jeg er i tillegg høygravid (13 dager til termin) så blir fort sliten..

Tror jeg er redd for at stesønnen min skal mislike meg, slik som jeg mislikte min stemor..

[Fløtepus&Tigergutt]

Relasjoner til barn tar lang tid å bygge. Jeg skjønner at du gjerne vil bli likt, men da må du vise at du bryr deg om han, er interessert i det som skjer med han osv. Fortell han at du vet hvordan det er å ha en stemor, sett ord på det som du syns var vanskelig i forhold til å få en stemor.

 

Barn ønsker jo helst at mor og far holdt sammen, bekreft hans følelser på dette. Det er lov å føle det slik, men virkeligheten er annerledes. Hjelp han til å forstå at du vil hans beste.

Nå som det kommer en halvbror eller søster så er det sikkert mye han tenker på i forbindelse med dette. Fortell han at han er like betydningsfull for deg og far selv om det kommer en baby. Fortell han at du er glad for at han skal bli storebror til denne babyen.

Og la han få sette ord på sine følelser rundt alt dette.

 

Lykke til med både baby og stesønn!

[Anonym bruker]

Synes det bare er du som er "vanskelig" ikke barnet. Et barn tester såklart grenser, og når du ikke klarer å sette de fordi du er gravid..?

Du kan begynne med å te deg litt voksent, ikke forvente at BF skal ta seg av alt til og med når han ikke er der!

[Anonym bruker]

Ehh. har du lest hva som er skrevet i det hele tatt?! Jeg sa ikke at jeg ikke setter genser pga jeg er gravid, ditt brødhau!