Mor og barn på den samme avdelingen i barnehagen?

[Jentemammaen]

Noen som har erfaringer med dette? Gode, dårlige? Er det i orden at en ettåring og moren tilbringer dagen sammen i barnehagen hver dag, hva med de andre barna? Blir alle ivaretatt på den samme måten?

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Det ville jeg ikke anbefalt... Har selv snart en 1-åring og jobber i bhg. (førskolelærer)

Jeg vil ikke ha sønnen min i samme bhg en gang jeg...

 

Vi voksne vil jo klare å skille mellom det å være mamma og barnehageansatt, men det lille barnet vil jo ikke klare å skille på det.

Er jo ikke så lett å skjønne hvorfor mamma må kose på alle de andre barna, eller hvorfor mamma ikke bare kan være sammen med meg.

Kan også bli vanskelig for de andre ansatte å vite hvordan man kan "irettesette" når mamma er på avdelingen. Dessuten så kan det jo skje at barnet ikke vil bli trøstet eller være sammen med de andre voksne der.

 

Man vet jo aldri, men jeg synes ikke man trenger å utsette barnet for den eventuelle problemstillingen.

 

Jeg har selv opplevd å ha familiemedlemmer på samme avdeling (tanta til barnet jobbet på samme avdeling som barnet gikk). Det var forvirrende nok for jenta det, og tanta var nok mildere mot sitt tantebarn enn de andre barna.

[melkekua™]

Jeg skal begynne å jobbe igjen om 1 mnd, min datter skal begynne i bhg til høsten i den bhg jeg jobber. Jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke vil at hun skal komme på samme avdeling som meg. Styrer syntes det var helt greit! Jeg hadde ikke klart å ha barnet mitt på samme avdeling hvor jeg jobber, dessuten syntes jeg det blir rart og feil ovenfor de jeg skal jobbe sammen med (så jeg anbefaler det ikke). Nå det er sagt så er det sikkert de som klarer å skille det bra uten at ungen blir helt forvirret, og at de andre voksne ikke blir forvirret.

[Kamomille]

Henger meg på de andre her. Er absolutt ikke å anbefalle.

 

I tillegg til alle de gode argumentene de andre hadde her vil jeg legge til;

Det kan bli ekstra vanskelig for de andre ansatte dersom det aktuelle barent har spesielle behov eller på en annen måte er et "problembarn". Ting blir ofte vanskelig å ta påå når mor samtidig er kollega

[solfrøken-♂♂♂]

Jeg vil ikke jobbe på mine barns avdeling selv. Har jobbet med flere som hadde egne barn på sin avdeling. og det er laaaaangt ifra alle som klarer å skille privatliv og jobb da!

 

Selv om jeg jobber på en annen avd enn barna ser jeg jo dem ute, og det har ikke vært noe problem. Ungene bryr seg ikke om meg engang =))

 

Men alderen på barna har også mye å si synes jeg =) De større barna takler og skjønner bedre at mamma er på jobb enn de små... så jeg ville aldri vært på samme avd som en ettåring (eget barn)

[Jentemammaen]

Tusen takk for tilbakemeldinger. Jeg er av samme oppfatning som dere! Men lederen på avdelingen skal flytte sønnen sin til "vår" avdeling, og jeg ser egentlig ikke hvorfor styrer og leder velger å gjøre det slik. Tenker på de samme utfordringene som dere. Jeg kunne aldri jobbet i barnehage selv, men tenker sånn hypotetisk at jeg ihvertfall ikke hadde klart å behandle egne og andres barn likt i en slik situasjon, spesielt nå når barnet er så lite. Spesielt interessant er det at dere har skikkelig kompetanse på barn, og likevel er enige med meg. Jeg er bare mor, og generelt er jeg ikke så flink med andres barn...

[❤lille stjerne❤]

Jeg synes det går kjempegreit jeg. Styreren har sine og jeg har min på avdelingen. Litt grensetesting og mammaterror blir det i blant, men det er ikke noe stort problem. Vi er veldig bevisste på å snakke likt og ha samme regler for alle barna og har ikke problemer med å irrettesette hverandres barn. Ingen av disse barna er særlig mammadalter og har ikke problemer med å dele mammaene sine med de andre barn.

[Mom2Two]

Jeg synes det viser totalt mangel på profesjonalitet å jobbe på samme avdeling som egne barn. Til nød i samme barnehage, men synes ikke det er heldig heller, det går jo gjerne litt på kryss og tvers av avdelingene.

[LivetErEnLek]

Man skal ikke være pedagog for egen barn de skal man være foreldre for, en veldig viktig forskjell på det. At det kan være slitsomt for mor/far å ha ungen på avdelingen er en ting, men det viktigste, er at det i de aller fleste tilfeller ikke er heldig for barnet. Man kan si at man behandler alle ungene likt (gjør vi noen gang det, og er det noe mål?),men det går faktisk ikke når man har den følelsemessige tilknytningen som man har. Så på en eller annen måte vil det slå skevt ut og det er barnet som taper på det.

 

Jeg har tre egne barn, har hatt den eldste på egen avdeling ett år og har jobbet i barnehager der assistentene har hatt egne barn på avdelingen og aldri igjen. Har forøvrig jobbet 13 år som pedagogisk leder/småbarnspedagog og styrer.

 

 

[melkekua™]

Til min fineste skatt, et spm til deg:

 

Bra at du og styrer synes det er greit og uproblematisk, men synes de du jobber med at det er greit? Virkelig greit? Jeg vet at det er viktig å ha arbeidskollegaer som kan si ifra, men noen klarer det ikke, eller ikke vil.

[Willy Wonka]

pedagogisk leder har sin 1 åring på sin avdeling. SEr ut som det går veldig bra. De andre ansatte tar seg av 1-åringen og hun er så opptatt av de andre barna at det går bra. Har visst ikke vært noen problemer. Men de er veldig bevisste på dette. Liten barnehage dette her, kun 40 barn og en småbarnsavdeling. Kan jo ikke sette 1-åringen blandt de store heller og pedagogisk leder er eneste som har småbarnsped har jeg skjønt.

 

Noen mestrer dette, andre ikke. Tror ikke det finnes noe fasitsvar.

[lille sprelle]

Ulurt og ikke anbefalt.

Man kan lett bli for "streng" med eget barn for å ikke forfordele. Barnet har i den alderen også vanskelig for å se forskjell på mamma på jobb og mamma hjemme.