De som har babyer som bare sovner av seg selv, PRIS DERE LYKKELIG!

[SagflisiHåret]

Jeg holder seriøst på å bli sprø av å bære rundt på babyen for å få han til å sovne. Hvorfor kan jeg ikke bare legge han ned og så sovner han for seg selv slik som (endel) andre babyer? Dette tar utrolig mye tid og energi! Livet er urettferdig...Babytida må oppleves veldig forskjellig for foreldre med barn som sovner lett og de som ikke gjør det. Jeg får trøste meg med at babyen får mye nærhet og kroppskontakt:)

 

(Og ja, jeg prøver å få han til å sovne av seg selv men etter en time kapitulerer jeg som regel, fordi jeg blir så sliten av det.)

 

Måtte bare få ut litt frustrasjon. Blir det bedre, forresten, dere som har opplevd det samme?

[Mikkemafian]

Jeg har alltid sagt at de ikke finnes, de som sovner av seg selv:)

Men vet du? De gjør det... Min lille som jeg måtte bære og bysse på hele kvelden til hun ble 4 mnd er nå snart 6 mnd og SOVNER AV SEG SELV!! I det øyeblikket hun legges i vognen eller i sengen er hun borte:) Så det er håååp kjære deg:)

 

Hvor gammel er den lille saken??

[kokosyklus]

Vi og bar og bar, men hun sovnet av seg selv til slutt:)

[lengter daler ned i skjul...]

Jeg har 2 gutter, og slet som du gjør med første, han var i tillegg en sutrete baby, skeptisk til folk, grinete osv. jeg kosa meg ikke i det hele tatt i permisjonen.

 

Med nr 2 var det helt omvendt, han var en blid og enkel baby som sovnet uten problemer både natt og dag, det var helt fantastisk og jeg tenkte ofte på hvor heldige vi var )

 

Det ble bedre etterhvert med første, han sovnet på kvelden og dagen uten problemer fra han var ca 8 mnd, da flyttet han inn på eget rom.

[MintCondition]

Jeg har hatt begge deler; nummer en var high need, nummer to bare å legge fra seg i senga si så sovnet han. Helt utrolig, og man tror virkelig knapt sin egen lykke, når man oppdager det.

 

Jeg anbefaler deg å få tak i noe du kan bære babyen i, type en Manduca, en meitai eller et sjal. Da er det mye lettere å bære, og du får hendene fri.

 

Og trøst deg med det; ingen barn skal bæres i søvn til de konfirmeres!

[Babyønske ��]

Forstår hvordan du har det. Det kan være utrolig frustrerende. Jeg bruker å si at de som ikke har hatt "søvnproblemer" med sine små har ikke mye å klage over. Mange kan selvsagt ha andre problemer, og jeg har full forståelse for det altså.

Men for de som ikke har særlige utfordringer på noen måte, og som attpåtil får sove godt om natta har jeg ikke mye støtte å gi om de skulle klage litt...de vet IKKE hvor heldige de er.

[SagflisiHåret]

Nurket er 3 måneder. Ifølge legen er det sånn ca. i 3-månedersalderen at det oppstår en slags "viljekamp" mellom foreldre og babyen, og at det nå er viktig å ikke gi etter for babyen hele tiden, men være konsekvent og for eksempel ikke ta opp babyen men trøste istedet. Hmm, litt vanskelig å forklare hva legen mente, men noe i denne duren.

[Babyønske ��]

Og ja, det blir på sett og vis bedre. Her måtte han bikke året før vi merket bedring, men det er fortsatt ikke problemfritt, dessverre. Søvnmangelen lærer man seg å leve med, men noe aktivt og sosialt liv kan man ikke ha.

[Rampongi]

Tro meg vi har øvd på dette lenge og nå får vi premien!

Sier ikke at dere ikke øver, men de fleste unger lærer seg å sovne av seg selv etter en viss treningstid

 

Du må være tøffest og ikke gi opp. Så lenge ungen skjønner at om jeg bare skriker nok, så kommer de nok å plukker meg opp, så har du tapt.

 

Mener ikke å være streng, men jeg tror det er litt sånn..

[Ninni med 2 søte jenter]

Hei

 

Jeg har heller ikke hatt babyer som det bare var å legge rett ned, og så sov de.

De første 4 mnd var jeg veeeldig glad i min softbag som jeg hadde på fanget og vugget med mens jeg så på tv. Der sovnet de som regel. Og det uten at jeg fikk vondt i ryggen

Fra de var ca 5 mnd var vi veldig strenge med at de skulle sove i sin egen seng uten noe form for rugging etc. Vi tok de ikke opp selv om de gråt, men satt ved siden av senga og sang,strøk de på kinnet etc. Klarte ikke bare la de ligge å gråte for seg selv..

Det tok noen uker, men fra ca 6 mnders alder har begge stort sett sovnet rundt kl 19 greit i sin egen seng.

 

[MammaTil2]

Vel... Skal prøve å ikke ta motet fra deg fullstendig, men det tok mange måneder før min lille med lakenskrekk sovnet på egen hånd.

 

Jeg lot henne sovne ved puppen og mens hun hadde et teppe rundt seg. Bar henne inntil meg, listet meg til senga og la henne ned med teppet under seg og meg helt inntil. (Akrobatisk øvelse i sprinkelseng!) La dyna over henne og forsikret meg at hun fremdeles sov før jeg løftet hodet opp fra henne og gikk LYDLØST ut av rommet.

Hvis jeg ikke fulgte denne oppskrifta ble det gjerne 2-3timer byssing før hun roet seg..

 

Det ordnet seg for øvrig rundt 7-8mnd, men ikke før vi hadde en tøff runde med skriking og inn og ut av rommet i 3-4 kvelder.

 

Lillebror la jeg rett ned i våken tilstand, og så sovnet han bare! Jeg var i sjokk når jeg så hvor enkelt det kunne være :-)

 

De følger fortsatt samme mønsteret selv når begge har begynt på skolen. Storesøster styrer værre hver kveld, mens lillebror sovner etter få sekunder.

[signe maten]

Men du må bare... Det hørte vi fra mang en kant - de hadde barn som sov natta gjennom fra 3. uken bare ved å bli lagt i senga.

 

Vår lille kjekkas var en snill nattkrabat til han bikket 3,5 mnd. Da var det nattamat opptil 7 ganger om natta. Da han var 9 mnd tok vi kampen med nattavvenning. Han ble båret/bysset/ammet i søvn til han var minst 9mnd. Etter at vi sluttet med nattpupp sov han natta gjennom men ville ikke sovne i senga. Vi satt ved senga hans i laaaang tid før han sovnet. Vi tok han aldri opp, men var der og snakket og strøyk og roet ned. Noen ganger tok det en time, andre to. Noen ganger ti min. Da trodde vi at vi hadde knekt en kode - men neste kveld var det like ille.

 

Nå er han 16 mnd og sovner alene hver kveld. Vi legger han i senga, han får over dyna. Vi sier natta og går ut. Og så sovner han, enten momentant eller etter å ha skravla litt med seg selv. Ikke noe bråk lenger i det hele tatt. Og det er så DEILIG!!! Håper det går kortere tid for dere.

 

Det jeg syns egentlig var best da det var som verst var å legge han i sengen sin og legge meg i min (de sto inntil hverandre) og så ligge å stryke over og roe han ned mens jeg slappet av selv også. noen ganger sovnet vi begge to - og da trenger man den søvnen!

 

Lykke til, det blir bedre.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Har hatt ulike typer barn og er helt enig med deg. Babytiden oppleves veldig ulikt på om man har en lett baby eller en krevende baby. Ja, det blir bedre, men når det blir bedre er nok veldig individuelt. Vesla som nå er 7 mnd kunne vi legge i sengen en periode når hun var 2-3 mnd, så måtte vi bære på henne til hun ble ca 5,5 mnd, nå ligger hun i sengen, men må stort sett ha en av oss der til hun sovner for ellers bare gråter hun. Er selvsagt lei, men vet av erfaring at det vil gå over om en liten stund, så da er det enklere å holde ut enn når det er første barnet og man har en litt "det vi aldri bli bedre..." følelse ;-)

[suseduse]

Jeg har hatt en av hver, og jeg priser meg lykkelig for at lillemor er så lett å legge!

 

Storebror var et mareritt å legge! Hylgrein leeeenge! Men rundt 1 år blei det bedre, og er nå en drøm å legge (3.5) og vært det i 2 år ca. Vi satt inne hos han en del, klarte ikke skrikekurer, for han virka redd.

 

Lillemor har vært en drøm fra dag 1!

 

Det blir bedre etter hvert, hvertfall det jeg har erfart! Men forferdelig slitsomt, junior kunne holde på i flere timer, og man blir sliten av det....

 

Lykke til!

[2søtesmåh]

Mine har sovnet av seg selv, men summa summarum sovet lite og dårlig )

 

Men jeg var au-pair..Og gutten der måtte vugges/bæres i søvn...Av meg..Men det gikk veldig greit når ANDRE la ham.

 

Kan være en ide og se omlegginga går greiere om pappan prøver..Eller be bestemor/bestefar komme noen kvelder og ta kveldsstellog nedlegging.:Du holder deg ute av syne....SÅ får de prøve...SKal ikke se bort ifra at om de begynner med og holde seg hard, så greier DE og legge uten bæring..Etter noen kvelder, så kan du/dere prøve igjen..

 

Det enkleste er selvsagt om du bare kan prøve dette bytte med pappan, men om besteforeldre/venner er villig til å stille opp noen kvelder så kan der i det minste få "testet" ut om ungen er istand til å sovne selv etterhvert.

 

Det kan hjelpe på motivasjonen om dere ser at etter en 3-4 netter med nedlegging av andre, sovner selv..Da er det noe hun skal greie med dere også )

 

Lykek til....(men vet at unger er forskjellige..VI har prøvd mange "bombesikre" råd for å få ungene til og sove over natta før de er to, og til å drøye morgenen til lett lenger enn 0530.....Men ingen har funket.:Det har gått seg til av seg selv etter hvert)

[signe maten]

Har forresten hørt om de som har hatt hjelp av en slik en

https://www.halosleep.com/products/detail/26/100_organic_cotton_sleepsack_swaddle/214/100_organic_cotton_sleepsack_swaddle/

 

Hadde jeg hørt om det litt før så hadde jeg nok prøvd en slik en. Eller noe lignende

[The Bad Gal]

Mine er heller ikke sånne som bare kan legges ned, de har kun villet sove oppå meg. Veldig tungvint! Og begge har våkna når jeg har prøvd å legge de fra meg sovende, i seng eler vogn, eller på pappas fang. Første frøkna hadde dessuten kolikk-light, og hun sov aldri mye eller lenge. Hun sover fortsatt ikke mye nå som 2-åring, men er lett å legge på kvelden i det minste:-) (kutta dagsoving da hun var 22 mnd, nekta plent)

Ingen av barna mine har likt å ligge i vogn heller, det er nesten enda mer frustrerende!

 

Frøken nr.2 forbanna jeg meg på at HUN skal sovne av seg selv, men hun er prikk lik storesøster mtp innsovning. Hun er bare 9 uker enda, så jeg prøver å venne henne til å sovne selv, uten resultat foreløpig. Fordelen med denna snuppa er at hun ihvertfall sover masse(halleluja!), og har ikke kolikk, så det er jo deilig:-)

 

 

Vet man ikke skal klage, de er jo friske og velskapte, så man må jo bare prise seg lykkelig over det, men man blir utrolig bundet. Hadde jo vært kjekt å kunneta sg en dusj, trene litt, trille en lengre tur uten hyling i vogna, leke med storesøster osv uten å ha den lille kråka snorkende i armene, hehe.

 

Godt å se at det er flere der ute, og at de har opplevd forskjellige barn, bgynte å tro at det kun var min feil, at jeg har skjemt bort jentene med soving oppå meg.

 

Lykke til til alle dere andre med sovne(og sove alene)-alene-prosjektet!

[Gjest 5 andre]

Vi har vært heldige og fått tre som har sovnet lett av seg selv. Vi har snakket om at vi føler oss utrolig heldige for det. Har stor medfølelse med de som sliter med sovingen, for det må virkelig tære på....

[Gjest]

Helt enig med deg. Har selv en gutt som har hatt betydelige søvnvansker fra fødselen av. Nå er han 2 år, og fikk nettopp diagnosert søvnepilepsi, i tillegg til at han har mye annet som har ødelagt søvnen. Jeg har bysset og bært hele døgnet (må fremdeles gjøre det i perioder), gått laaaange turer og rugget vogna iherdig, sunget og styret i 2,5 time om kveldene og vært oppe hver tiende minutt store deler av nettene. Har prøvd alle tips og råd jeg kunne komme over, men ingenting hjalp. Hadde aldri klart at noen kunne klare seg med så lite søvn! Etterhvert blir man vant til det, sånn er det liksom bare, men som du sier: Babytiden var ikke noen dans på roser. Mye på grunn av bekymringer og sykdom, men alt blir så mye verre når man aldri får sove. Nå venter jeg en liten en til om 1,5 uke og jeg er vanvittig spent på hvordan det skal gå. Ser for meg 2 som skriker om natta og som nekter å sove. Hehe. Vi får krysse alt vi har for at nestemann blir helt frisk og et skikkelig sovedyr.

[Beklager - Dysleksi]

3 mnd er også det tidspungtet hvor du kan begynne å prøve å få til rutiner. Mange mener at de 3 første mnd er de tøffeste. Det går seg nok til.

Jeg vil råde deg til å prøve å lage noen gode rutiner.

 

Jeg har tvillinger på 3 år. Som tv. mamma kunne jeg ikke klart meg uten rutiner da jentene var små.

 

Gi barnet mat til fast tid. Legg til fast tid, vekk ved fast tid....

[Marius og Jonas!]

Heisan!

Gutten min er også 3 mnd, og ville heller ikke sove av seg selv. Vi ble anbefalt å svøpe han, og det har virkelig hjulpet! Begynte med å bære han svøpt til han sovnet, men nå bærer jeg han bare i ettpar minutter slik at han roer seg, og legger han deretter i senga si. Vi svøper han bare om natta, men jeg vet av andre som svøper hver gang babyen skal sove. Man ma må vel se det litt an hvor stort behovet er. Men som sagt så har det virkelig hjulpet oss, så jeg anbefaler svøping på det varmeste!!