Antabus

[Anonym bruker]

Har foreslått for samboern at han kan prøve antabus. Han har et alkoholproblem, smugdrikker og slikt. Har heldigvis sluttet å drikke når han er alene hjemme med barna, eller jeg skal bort, men det er ikke noe gøy å aldri kunne legge avtaler med noen, vet jo aldri hvor jeg har han.

Vet at nå kommer nok mange av dere til å si at han ikke er noe å samle på, at en alkoholiker alltid er en alkoholiker og slikt.

Joda, jeg vet det, vet også at han ikke klarer å komme ut av den vonde sirkelen på egenhånd, men han er ikke interessert i å oppsøke profesjonell hjelp.

 

Men får han antabus om han ber om det hos legen?

 

Er ikke det at han drikker hele tiden og mye, ikke så ofte heller, men jeg vet at det kan sje, og nå i det siste har det vært et par dager hver uke.

 

Og er det slik at om han har brukt antabus en stund(1/2 år-1 år) så kan han slutte med det fordi alkoholsuget går over? eller må jeg da regne med at han må ta det ganske fast over år?

[Anonym bruker]

dytt

Ingen som vet?

 

HI

[Anonym bruker]

Det eneste antabus gjør er å gjøre alkoholikeren dårlig hvis han drikker. Hvis han ikke er motivert for å la være å drikke så er antabus alene ingen vits i. Dersom han spør etter dette hos legen kan legen hjelpe til med å motivere og hjelpe til å finne støttegruppe eller program, så sånn sett er det ikke bare en dårlig ide. Men antabus alene får han ingenting ut av.

Pappa er alkoholiker og tok aktabus i en periode når jeg og søsknene var tenåringer. Han drikker igjen nå og antabus gidder vi ikke å prøve å tvinge ham på igjen. Det må angripes fra en helt annen vinkel.

[Anonym bruker]

mamma prøvde antabus, men hun ble ikke dårlig nok av det og drakk alikevel...

[Anonym bruker]

Ja, han kan få det av legen om han ber om det. Men, signerer de to over her.. Dersom motivasjonen ikke er tilstede, er det ikke poeng med antabus. Dersom han hadde gått i en form for terapi i tillegg, ville det blitt anderledes. Et alkoholproblem er svært sammensatt, og det er så sinnsykt vanskelig å bli tørrlagt. De som klarer det gjør det over en prosess på mange år, og på de årene skjer det mange sprekker..

 

Ønker deg lykke til, HI. Jeg veit at det er slitsomt å leve med en alkoholiker.. Jeg unner ikke barna dine å vokse opp med en.

 

Jeg vet hva jeg snakker om!

 

Hilsen en som er oppvokst med en alkoholisert mor som har vært på avvenning 2 ganger + gått på antabus.. Men, desverre fortsatt drikker!

[Anonym bruker]

Utifra det du skriver om mannen din, kan jeg garantere deg at han ikke kommer til å ta de pillene som han skal. Kanskje i starten, men så kommer han til å slutte med de i skjul, og begynner å drikke igjen..

 

Så lenge han ikke ønsker profesjonell hjelp, er det heller ikke poeng med antabus.

[Anonym bruker]

Antabus kan også legges inn under huden slik at han slipper å tenke på å ta tablettene..

Men legene bruker det nesten ikke lenger, for det viser seg at det har liten eller ingen effekt.

 

[Anonym bruker]

Man kan også opperere inn antabus i kroppen.

Da blir det jo ikke noe problem med dårlig motivasjon.

Du blir noe inni helsikkes dårlig når du drikker, og gjør det ikke igjen.

 

Men, virkelig hardbarkede alkoholikere har funnet ut at om de drikker 1 dl ++ med olje før de inntar alkohol, så avtar implantatet.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Mange her som har dårlige erfaringer med Antabus, og det er nok reelt. Men tenker du kan få høre om noen med litt bedre erfaringer også.

 

Jeg har mye erfaring med Antabus, både gjennom jobben min i rusomsorgen, og via to bekjente som har brukt det. Antabus gjør at man blir syk av alkohol. For de mest hardbarka alkoholikerne er ikke dette nok, men for mennesker som fortsatt er i startgropa for å utvikle alkoholproblemer, kan de ha god effekt.

 

Mine to bekjente ba om Antabus fra lege og fikk det. Når man tar Antabus daglig har de effekt også et par dager etter man slutter å ta dem, så en eventuell fest må planlegges godt. Begge mine to bekjente beskrev at de fikk bedre kontroll på drikkingen sin ved hjelp av Antabus, og de tar fortsatt Antabus jevnlig etter henholdsvis tre og fire år.

 

Gjennom jobb bruker vi ofte Antabus for å motivere. Ofte er de første dagene uten alkohol svært skremmende og ei kneik å komme seg over. Da kan Antabus hjelpe. Etter noen edru dager blir mange mer motiverte for annen type hjelp, og der er jeg enig med de andre som har svart; en fullbefaren alkoholiker trenger vanligvis omfattende hjelp.

 

Antabus har som bivirkning at man blir søvnig. Det kan derfor være nyttig å ta den om kvelden før man skal legge seg. Ellers er vanlig bivirkning metallisk smak i munnen. Om man drikker mens man fortsatt har litt Antabus i kroppen (etter noen dager), blir man gjerne varm og rødflammet i ansiktet. Enkelte får hodepine.

 

Ønsker deg lykke til fremover.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Kan hende han er litt motivert, bare han får prøve, er så vanskelig å vite om han egentlig er litt motivert eller ikke, vet jo ikke om han kjøper seg sprit fordi han føler at han må, eller om det er gammel vane.

Han er nesten 40, så han er ikke helt i startgropa(uheldigvis)

Men skal prøve å motivere han til å be om det hos legen. Han vet jo når jeg sier det til han at det går utover ungene(og selvfølgelig vårt forhold).

Men jeg er flink å sjerme ungene, krangler og diskuterer ikke med han mens de er våken. Han er også "flink" å drikke når de har lagt seg, eller er i barnehage/skole, men de merker det garantert på han når de kommer hjem, selv om han da kanskje ikke har drukket siden tidlig på formiddagen.

[Anonym bruker]

Tro meg, de merker det. Skjønner at du forsøker å rosemale situasjonen litt og vil forsvare mannen din. Men, dette er IKKE greit ovenfor barna deres. Jeg ville gitt mannen et ultimatum.. Flaska eller deg og ungene... Det er DIN oppgave å beskytte ungene dine fra å vokse opp i et hjem med en alkoholisert far. Det burde være ganske så motiverende for han å slutte, dersom han vet at han kan miste familien sin om han fortsetter med drikkingen.

 

Hvis han fortsatt ikke ønsker å slutte.. Er det en slik person du vil at barna dine skal vokse opp med? Jeg er anonym over her som er vokst opp med en alkoholisert mor, så jeg veit som sagt hva jeg snakker om. Jeg har vært det lille barnet en gang, men ingen tok affære før jeg gikk på ungdomsskolen.. Jeg kunne vært spart for MYE! Desverre hadde jeg ingen annen oppegående voksenperson boende med oss, men det har dine barn: DEG! Så ta ansvar!

[Anonym bruker]

joda, vet at de merker, og det har han også begynt å sjønne, og han had da klart å redusere mye.

 

Vet jeg burde kommet meg ut av forholdet, men er jo ikke så lett det, han er jo bare verdens beste pappa og samboer når han ikke drikker(og det er ikke så ofte vanligvis)

 

Jeg vet og at dersom han flytter kommer ikke jeg til å kunne sende ungene til han på overnatting, jeg vil jo da stå med hele ansvaret alene, og har ingen avlastning(selv om det sikkert kan ordnes på andre måter).

Han er en pappa som tar ungene med på ting, han leker med de, og er somregel den beste pappaen i verden. Han er mer "pappa" for ungene enn jeg er "mamma" om du forstår.

 

Jeg vil ikke forsvare han, det er ingenting å forsvare, men jeg tror ungene blir taperne da uansett. Jeg tror de har det bedre slik som det er nå, og han kanskje klarer å sjerpe seg.

Jeg er alltid opptimist selv om jeg ikke har noen grunn til det... huff, skal snakke ordentlig med han, og høre hans synspunkter rundt antabus. Jeg får jo ikke legen til å skrive det ut til han, det er jo noe han må be om selv.

 

HI

[Anonym bruker]

Har snakket med han, og han gikk med på å begynne med antabus. Han skal til legen i midten av april(for noe annet) og skulle da spørre legen om å få det.

 

Han sier at han drikker fordi jeg er slik og slik(helt vanlig grunn for en alkoholiker)

Han forstår ikke at jeg blir slik fordi jeg blir sliten når han drikker. Kjefter og roper mer enn han mener er nødvendig.

 

Han mener også at han kan klare å slutte om jeg bare slutter... noe jeg ikke tror på, har prøvd å slutte å kjefte og rope, men det gjør ingen forskjell.

 

HI