Burde jeg holde ut eller gi meg for husfreden sin skyld? dette ble langt..

[Anonym bruker]

Saken er at mannen har et voldsomt temperament noen ganger.

Han får sine perioder (skulle tro han fikk mensen) Når han får slike perioder er han ufin i munnen, overlegen og irritert på alt og alle rundt han. Jeg prøver å overse det men det er ikke alltid lett.

Han gjør ikke opp for seg heller, hvis man kan kalle det å gjøre opp for seg. Dvs hvis jeg har en dårlig dag og virker litt brysk og irritert eller slenger litt med leppa så beklager jeg det.

Ikke alltid der og da men hvertfall når det har gått over.

Han bare lar det blåse over og forvente at alle skal skjønne og forstå. Disse periodene kan pågå gjerne en uke eller lenger og er slitsomt!

 

En kveld prøvde jeg å forklare at jeg skjønte at han har en dårlig periode og skulle ønske han kunne fortelle meg hva det er. At han kan snakke med meg. Jeg la det fram på en saklig og grei måte med forståelse. Jeg prøvde å si at når han er sånn så påvirker det også barna. Da fikk jeg høre at jeg kan også bli irritert på barna. Da svarer jeg at jeg gjør ihvertfall opp for meg. Med å klemme og kose, fortelle dem hvor glade jeg er i dem, leke og lese og ikke minst si unnskyld. Det er litt forskjell å være stressa på morningen å kjefte litt men si unnskyld enn å gå i over en uke å snerre.

Men dette gikk ikke inn. Han sa at dette hadde ingenting med vårt forhold å gjøre, hadde ingenting med hans følelser for meg men han kjeftet og resten av kvelden ble tilbragt i stillhet før han gikk å la seg i sinne.

 

Så hva skal jeg tro?? I går var han som vanlig. Men det kommer ingen unnskyldning eller forklaring fra han..

 

Skal jeg bare "gi meg" og følge strømmen eller forvente en unnskyldning på måten han har oppført seg? Jeg mener ikke at jeg går rundt å er sur (da gjør jo jeg det samme) men det skurrer liksom litt når vi har voksentid på kvelden og han vil ha sex feks. Jeg føler meg usikker..

 

Takk for råd

 

 

[svirrehodet]

jeg kan fortelle det hva jeg ville gjort..

 

Jeg hadde forlangt at han skulle si unnskyld! For det første er det vanlig folkeskikk, i tillegg skal dere jo oppdra barn til å være høflig og beklage når de har oppført seg dumt o.l. Hva lærer de dersom pappa alltid slipper å si unnskyld når han er ufin i munnen?

 

Unnskyld meg, men han virker utrolig barnslig...

 

Dersom det ikke har noe med forholdet å gjøre, hvorfor lar han da det dårlige humøret gå ut over dere? Da bør han iallefall unnskylde seg--

Alle kan ha en dårlig dag, men man prøver å godt man kan å ikke la det gå ut over andre, og dersom det likevel gjør det, så unnskylder man seg og prøver å få pratet ut om ting.

[Anonym bruker]

Ris på rumpa er det eneste som hjelper.

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Ja jeg vil jo gjerne ha en unnskyldning! Jeg synes også han oppfører seg utrolig barnslig når han er sånn..

Men når jeg prøver å ta det opp med han så gjør jeg det liksom bare verre :s

 

Vet ikke hvilken innfallsvinkel jeg skal prøve.. Trodde det var den beste måten var å være ærlig, rolig og saklig men det funker tydeligvis ikke..

 

 

[svirrehodet]

Du får begynne i det små, si til han at barna får med seg utrolig mye. Ser de at pappa kan være ufin i munnen mot mamma, uten å si unnskyld,tror de at de kan gjøre det samme. Ikke bra..

 

Dersom han merker han har en utrolig dårlig dag, får han la være å åpne munnen, og heller ta seg en liten gåtur..

[Anonym bruker]

Takk for tips og svar

 

Han vet godt hva jeg mener og at barna får det med seg men alikevel gjør han ikke noe med det..

Føler liksom han tror han slipper unna med å smile?? At "nå har jeg det bra igjen og da må alle skjønne at jeg beklager oppførselen min, trenger ikke si noe" Er ikke mannfolk slik at dem hater å prate om følelser men viser det heller med handlinger? Men et smil er ikke nok altså..og jeg vil høre de ordene!

 

Kan ikke hive han ut av huset i over en uke heller..

 

Men igjen takk for svar Godt å høre at noen er enige med meg

[Anonym bruker]

Min mann er også sånn. Med årene har jeg lært meg å holde kjeft og la det gå for husfredens skyld. Han blir usaklig, sinna, grinete og generellt ubehagelig å ha i hus om han sliter med noe.

Han blir også tiltaksløs, gretten og lat og ligger på sofaen.

Jeg tror han er syk av noe slag og trenger behandling. Han har slitt mye, men han ser det ikke selv.

Derfor går jeg å håper på et mirakel som skal gjøre at han innser ahva dette gjør med oss som familie.

 

ungene henvender seg alltid til meg for, kos, trøst, lek og hjelp. Jeg har snakket og snakket, men uten resultater. Han blir bare sinna, ber meg reise og ryke og skylder på meg.

[Anonym bruker]

ikke greit å høre! Hva gjør man med slike mannfolk? Det er jo noe der, det er tydelig og man kan ikke sparke dem ut heller..

 

Jeg håper også på et mirakel som gjør at han skjønner alvoret.

 

Med årene har det heldigvis blitt lenger og lenger tid mellom hver periode men de kommer igjen..

 

Lurer på hva som skal til for å knekke koden?? Få dem til å prate?

 

God klem til deg fra hi

[svirrehodet]

en ting til:

 

har dere prøvd familieterapi?

Prøv å ikke vinkle det slik at HAN er problemet, men at dere har problemer.. Ellers ville jeg gått alene til en familieterapeut for å søke råd..

Har han ALDRI sagt unnskyld eller lignende?

Ta han på "fersk gjerning" en gang han gjør det, eller noe tilnærmet, skryt uhemmet og fortell han hvor mye det betyr for deg og barna!

[Anonym bruker]

Nei har ikke prøvd familieterapi men det har vært i tankene mine mye i det siste.. Men føler kanskje at det er å blåse det litt opp på en måte?? Eller er det kanskje det at jeg vil vi skal klare dette selv..?

Han prøvd å vinkle det sånn at jeg ikke legger all skylden på han og vise forståelse men det nytter liksom ikke

 

Det med å ta han på fersk gjerning og skryte er en god ide Kanskje jeg skulle hente litt inspirasjon fra barneoppdragelsen? hehe

 

Tusen takk for mange fine svar elin86

[svirrehodet]

Bare hyggelig

 

Dessuten: Familieterapi er ikke å blåse noe opp, man går i familieterapi for å ordne problemer før de virkelig blir store!! Slik at man kan jobbe målrettet med dem, uten at man må jobbe for å få til en saklig dialog mellom partene først

 

Lykke til iallefall, dette tar nok mye av energien din..

[Anonym bruker]

Jeg så en eposiode av legene for en stund siden hvor det var snakk om en mann som var slik, i ca en uka av gangen og det kunne komme hver 2 eller 3 mnd. Det ble omtalt som en mannlig pms. Og kom faktisk av en ubalanse i kroppen og var vanligere en vi skulle tro. Desverre kan jeg ikke huske hva de sa det var men det hadde en diagnose og fantes behandling.

 

Kansje lurt å sjekke opp.

 

Men jeg hadde også forlangt en unnskyldning. Prøvd å snu det rundt og høre med han hva han hadde syntes om du ikke ba om unskyldning etter slik oppførsel.

[Anonym bruker]

Ja dette kan minne om pms! Jøss kan mannfolk også få det..

skal prøve å snakke mer med han men gruer meg litt for nå er humøret på plass igjen og vil ikke begynne noe igjen.. men samtidig kanskje det er lettere å ta det nå mtp at humøret er bedre.

 

Kanskje han skulle tatt en tur til legen for en sjekk.

Tenk så greit hvis dette kan behandles. For oss alle.

 

Takk for fine svar