Jeg sliter..big time :-(

[cherry coke]

Jeg har skrevet innlegg på innlegg her inne om min angst for å bli dumpet og har fått mange fine svar.

 

Men hva er det egentlig som feiler meg?

Jeg har funnet en flott mann som jeg er nesegrus forelsket i.

Jeg har et barn fra før og han har ikke barn.

Datteren min har møtt han og det har gått knirkefritt, enn så lenge.

Men hvorfor er jeg så engstelig??

Jeg er så redd for at dette skal bli for mye for han! Gå fra å være ungkar og festløve til et seriøst forhold. Han er voksen og har lyst på barn og familie sier han, men jeg har en følelse av at det her , forholdet vårt, kom på et dårlig tidspunkt i livet hans.

 

Og jeg vil være med han hele tiden! Men jeg har en datter å ta hensyn til...jeg vil ikke dra henne med til han i tide og utide..tenk om han får panikk og ser at det blir mye?

Og hvordan gjør jeg det her? Spør jeg han om han vil ha besøk av meg og datteren min? Eller skal han ta initiativet til det?

 

Herregud, for et idiotisk innlegg, men jeg har det ganske ille for å være helt ærlig. Jeg analyserer alt og tenker alltid det værste.

 

Som feks ang påsken: jeg spør han hvilke planer han har, da datteren min skal sove hos besteforeldrene ett par dager i påsken. Svar: Nei, ingen planer, men får noen kompiser hjem, så det blir nok en tur eller to på byen tenker jeg.

 

Et helt ok svar sant?=) Men jeg tenker "Hæ?? Hva med meg da? Har han ikke dame å ta hensyn til? Bla bla bla bla.."

 

Jeg gjør meg selv gal og det går ut over alt !!

 

Jeg høres sikkert ikke riktig klok ut, men jeg er så glad i han og vil ikke miste han!

[Gjest Gul stjerne]

Jeg lurer også på hvorfor dere ikke planlegger noe sammen.

Kanskje han tror du er opptatt siden du ikke har foreslått felles aktiviteter i påsken? Er ikke påsken en typisk kjæresteferie med koselige turer på dagen, og god mat og vin om kvelden?

 

Jeg tror du må foreså at dere skal kosemose sammen, slik at han ikke lover seg bort til altfor mange fester

[Gjest Gul stjerne]

-foreslå var det...

[Gjest]

Kan du ikke bare rett og slett prate med han om det? Spørre han rett ut; hva han vil? Synes svaret om kompiser og ut og feste ikke var helt greit, MEN det kan jo rett og slett hende at han er usikker på deg også...hva du egentlig vil..

 

Ikke lett dette, men jeg tror rett og slett det kan lønne seg å ta en skikkelig prat. Fortell han hvor glad du er i han og om hvordan du tenker...at du alltid tenker det verste osv....

 

Skal nå sies at jeg har MINIMAL erfaring med kjærester og slik...hatt samme mann i 11 år.. og før det var det bare litt småflørt...

 

Masse lykke til Cherry : ) heier på deg !!!

[Gjest Sauen og ungene]

Du er ikke gal, du er forelska=)

Og 99% av alle negative ting du har klart å tolke utfra ting han har sagt, gjort eller kanskje har tenkt, skjer nok bare oppi hodet ditt=)

 

Jeg ville prøvd å holde det på et nivå der du er interessert men ikke desperat (ikke så lett det nei!), så går det nok bra.

Kan du ikke snakke med ham om følelsene dine? (litt i puljer, kanskje da, hehe)

[cherry coke]

Takk for svar alle sammen :-)

 

Sendte han akkurat en masete melding om at jeg beklager at jeg er masete , men at jeg er så forelsket i han.

Hehe, jeg er jo blitt en fjortis jo!!!!

[PAVEEL]

Du er så søt C C:)

[cherry coke]

Jeg føler meg ikke søt i det hele tatt :-)

 

Føler meg som en patetisk drittunge som sutrer..:-(

Nå angrer jeg såklart på at jeg sendte meldingen..hehe. Hva om han synes at jeg er needy og irriterende da?

Jeeez...er det mulig å bli så koko??

[jentebanden]

Haha, jeg blir virkelig i godt humør av å lese innleggene dine. Tenk å være så forelska da!

 

Tror nok det er hodet ditt som jobber overtid akkurat nå. Ikke bekymre deg for alt. Jadda, lett for meg å si

 

Det beste er nok å snakke med han om det. Spør om han har lyst til å finne på noe i påska, ettersom du har et par dager "fri". Mannfolk er enkle dyr, som ikke er så gode på hint og tankelesing.

[kokosyklus]

he he he he, dette er det søteste innlegget jeg har lest på lenge:)

 

Altså, hva med å si til han at du har barnevakt en av de dagene også høre om han har tid til å finne på noe sammen?

Feks kino og middag eller noe som passer dere?

 

Så kan det jo hende det baller på seg.

 

Det med at han skal treffe gutta er jo såklart helt naturlig for han hvis han har vært single lenge og har tette bånd til kompisene sine, men det betyr jo ikke at han ikke har tid til deg og:)

Han er helt sikkert like usikker på deg som du er på han. Og du kan jo bare forklare han at du synes det er vanskelig overnfor datteren din og at du ønsker å ta besøkene i rolig tempo og ikke for ofte for hennes del men at det ikke betyr at du ikke har lyst ... osv osv:)

 

Stakkars deg altså, det er utrolig koselig og samtidig veldig frustererende den første tiden:)

 

 

[cherry coke]

Hehe, tydeligvis er sinnstemningen min avhengig av hva han sier/ skriver.

 

Fikk en fin melding om at han er kjempeforelsket i meg også, og at han tenker på meg hele tiden. Det stod også at han savner meg , spesielt om kveldene, og at han gleder seg til den gang kommer da vi kan ha hver kveld sammen. Joho!!;-)

 

Jaja, teamsangen for livet mitt bør i allefall være "Pling plong, pling plong, plingeling i hodet"!!!!

[Gurine]

hehehe.. skjønner deg bare så godt. Man skulle gjerne vært tankeleser i blant, ikke sant, så slapp ting å bli så komplisert

Må si jeg misunner deg litt da. Jeg har vært sammen med sambo i over 11 år, og lenge siden jeg var forelsket, skulle gjerne kjent den følelsen igjen

[cherry coke]

Ja, det er så ulidelig spennende!! Jeg føler jeg har virkelig skutt gullfuglen her altså :-)

Jeg er en godt voksen dame, men etter ørten år som singel har jeg helt kommet ut av det her..og det er nok derfor jeg oppfører meg helt koko..;-)

[septbaby09]

hehe, koselig og lese Men husk da at vi kvinner overanalyserer ALT!! Om en gutt sier, tja skal med kompiser er det bare det han skal, og tenker ikke noe videre. Mens vi da tenker så det braker i det vide og det brede på hvorfor han ikke lurte på om vi hadde noen planer... hehe.

 

Kjenner meg veldig igjen. For 4 år siden møtte jeg drømmemannen min. Om han ikke svarte med en gang på mld, eller fikk et kort svar var jeg alltid sikker på at nå ble det slutt osv.. hehe

 

Nå er vi samboere med verdens skjønneste gutt, og han er verdens beste kjæreste

 

Lykke til. Bare lurer, hvorfor kommer dette forholdet på et dårlig tidspunkt i livet hans?

[cherry coke]

Nei, det er bare noe jeg tror :-)

Han har fått seg ny jobb, tjener godt og har tidligere sagt at han vil prioritere tiden sin på reiser etc. (kjenner han fra før). Men passer det egentlig noen gang da? ;-)

[Mamma til gutt og jente.......]

Ville sendt han en melding å innvitert han på påskekrim med middag og en flake vin

 

glad på dine vegne!!!!

[Mom2Two]

Aaawwee, får bare lyst til å gi deg en kjempestor klem, jeg.

 

Du sender jo deg selv på den "mind tripen" når du gjennomanalyserer alt. Huff, tror mange kjenner seg igjen her..

 

Du får bare prøve å roe helt ned. Det er jo mitt klare inntrykk at han er like forelsket i deg også. Prøv ikke å kvele forholdet, men gi det litt rom ved å "ligge litt bakpå". Han kommer til å komme til deg, selv om du ikke sender meldinger og ringer hele tiden osv. He is THAT into you;o)

 

Men det er utrolig vondt å ha det sånn.

 

Goooood klem

[cherry coke]

Ja, skal prøve å roe ned nå :-)

Ser jo at jeg er helt på bærtur..føler meg nesten schizofren..hjelp! Hehe.

Det som er det rare er at jeg normalt sett er en meget avslappet person og bruker å ta ting som de kommer. Men denne gangen..næh, må jo bare oppføre meg som en gal dame..hehe.

 

Men fikk som sagt en fin melding tilbake og nå er jeg mer avslappet..enn så lenge ;-)

Hehe, nei jeg skal prøve å ikke virke så veldig despo, for det MÅ jo bare være en enorm turn-off? ;-)

[Vilja<3]

Må bare svare på dette innlegget, fordi jeg har vært i akkurat den samme situasjonen en gang:)

Jeg flyttet alene med min datter som da var 5 år til en storby for å studere. Etter noen mnd møtte jeg den såkalte drømmeprinsen ( som noen ganger er en frosk likevel hehe) og var oppi skyene forelsket. Han studerte også, bodde i kollektiv og levde de glade dager. Jeg var alenemor og bodde på en familiestudentby. Jeg var helt besatt på å skulle tilfredstille hans behov og redselen for at det skulle bli for mye for han, følte det var jeg som tok initiativ nesten hver gang og at jeg var mer forelsket enn han, frustrerende! og noe som jeg tror gjør oss ennå mer forelsket:) Var bekymret for at jenta mi skulle lage spetakkel når han var der, for at jeg ikke skulle få barnevakt osv om han ville gjøre noe annet enn å sitte hjemme. Jeg gjorde ALT for å kapre denne mannen og jeg ser i ettertid at jeg kunne godt ha tatt det litt mer med ro:)

 

Etter vi hadde vært kjærester i noen mnd ble jeg gravid så da var han hvertfall fanget, eller var det jeg som var fanget? Uansett, han flyttet inn på studentbyen, fra kollektivlivet til tobarnsfar og stasjonsvogn. Hele graviditeten og tiden etter minsten ble født fortsatte jeg i samme sporet, altså gjorde alt for å tilfredstille alles behov og redselen for at han ikke skulle trives med det nye livet var stor. Til slutt gikk jeg på en smell og far i huset måtte virkelig komme på banen og ta ansvar. Det har bydd på en del problemer at alt gikk så fort mellom oss, men vi er nå gift på 3.året;) Nå er det heller han som får hetta om jeg planlegger ting uten han, haha!

 

Så mitt råd er : Ta det med ro, nyt forelskelsen og husk å ta vare på deg selv også.

[cherry coke]

Takk for fine svar alle sammen :-)

 

Vet dere hva? Han ringte meg i kveld og inviterte meg på weekenddtur rett over påske :-)

Så herlig!!

 

 

Skal ta rådene deres til etterretning og prøve å nyte det her =)

[Monajenten]

Hahahahaha den sangen er fantastisk:-D

Skjønne deg:-P