Hva er galt med meg? (langt og sutrete)

[Anonym bruker]

Føler meg så dum.

 

Har flere barn. Selv om jeg aldri har likt å føde tok den siste fødselen fullstendig kaka - det var et helvete. Travelt på barsel, sint jordmor. Gjennom hele svangerskapet understreket jeg at jeg har fødselsangst og det ble respektert og tatt hensyn til, men når ungen skulle ut så betydde ikke det en dritt. Fikk full panikk, pustet dårlig, brukte lystgassen dårlig, lå dårlig, snakket dårlig, skremte jordmor, skremte barnepleieren, skremte legen, skremte mannen min, skremte meg selv.

 

Ungen kom omsider ut etter noen ydmykende timer, vel og bra. Fin baby, god baby

 

Men jeg klarer ikke å tenke på fødselen. Ikke på andre sine fødsler heller. Ikke på andre sine babyer engang. Jeg begynner å grine og skamme meg. Det er jo OVER. Hvorfor plager jeg meg selv med dette? Det er snart et helt år siden, fødselen var "normal", ungen er frisk og fin, jeg er frisk og fin, alt er bra - men jeg...

 

Hva er det som er GALT med meg?

[mammaløve]

Jeg tenker at du skulle ha fått noen form for oppfølging og bearbeiding av fødselsopplevelsen din i etterkant! Tror ikke det du opplever er så unormalt egentlig, det er nok mange med fødselsangst som sliter med tankene om fødselen i etterkant også. Man kan kanskje sammenlikne fødelsen med et traume, og dersom man blir utsatt for noe annet traumatisk tar det gjerne en del tid å bearbeide det. Mange ganger trenger man litt hjelp også fordi man kan kjøre seg fast i vonde tankebaner. Om du har en flink jordmor/helsesøster er det kanskje mulig å få noen råd om hvor du kan henvende deg? Kanskje til og med noen råd for hvordan du kan komme deg ut av tankebanene og bli kvitt skammen og tristheten du opplever når du tenker på opplevelsen?

 

 

[Anonym bruker]

Depresjoner? Post treumatisk stress syndrom? Snakk med legen for hjelp til å bearbeide dette. Kanskje trenger du medisiner, kanskje psykolog, eller en kombinasjon- uansett, det finnes masse hjelp å få for deg Lykke til

 

zyber-klem

[Anonym bruker]

Takk, damene.

 

Skammen er det verste. Makter ikke å forsone meg med at jeg oppførte meg som et nek

 

Trodde at fødselen skulle gå så greit, siden jeg fikk så god oppfølging i svangerskapet. Og så ble jeg satt i gang også, så da var jeg heeeeelt sikker på at det skulle gå glatt og at det skulle bli tatt hensyn til mine 'issues', de er ikke mange... bare ett igrunn, bortsett fra fødselsangsten; jeg takler ikke bæsj. Må ha ren dass og må vaske meg etterpå, ellers blir jeg klin sprø. Og så var det ikke dass på fødestua :/ og ikke faen om jeg turde å gå brølende gjennom gangen for å bæsje på en bitteliten do uten lås, for så å dusje, for så å gå brølende tilbake igjen på fødestua. Jeg prøvde å holde meg, men det går altså ikke særlig bra under fødsel fant jeg ut :/

 

Og dette driver jeg altså og tenker på hver_eneste_dag. Jeg kan ikke se en barnevogn eller snakke med gravide venninner uten å tenke på hvor dum jeg var som bæsja på gulvet.

 

Jeg ser komikken, men det får meg ikke til å le.

[Anonym bruker]

Kjære jente..

Det er overhode ikke noe galt med deg. Kvinnelig innstinkt vet at det er farlig å føde, men heldigvis har vi fått så mange moderne hjelpemiddler at det skjelden er noe mere en vondt lenger. Det er ikke alltid at hjernen og hjertet ikke henger med fornuften. Du kjenner din egen kropp best og det er trist at du ikke ble møtt med den største forståelse og ydmykhet. Ta kontakt med en lege du liker (hvis du ikke får gehør hos den første GÅ VIDERE) få snakket om opplevelsen din og få hjelp til en eventuell depresjon. Jeg er veldig imponert over mødre som har mange barn, jeg har kun et og jeg har ikke noe overskudd igjen.

Lykke til videre. Klapp på skuldern fra meg til deg.

[Anonym bruker]

..........også vil jeg legge til at det er helt normalt å skamme seg over avføring. Vi er opplært til det. Vi skal skamme oss over helt naturlige kroppslige funksjoner, være glattbarberte og snille. Det er for j.... at de ikke hadde et toalett i nærheten. DU HAR INGEN TING Å SKAMME DEG OVER. Du har født 4 barn. 4 barn!!!! Du er et kvinnfolk med stor K.

[Anonym bruker]

Det eneste som er galt med deg er at du ikke har fått nok oppfølging og hjelp. Stå på for deg selv, så hjelper du barna dine samtidig.

[Anonym bruker]

Tror nok de fleste føler seg litt lost i perioder. Du har ingen ting å skamme deg over. Få snakket med en psykolog så kanskje du får hjelp til å greie ut tankene dine litt. En psykolog er ikke kun for mennesker med mega problemer.