Litt lei meg, egentlig...

[Gjest]

Datteren min er en uke gammel i dag, frisk som en fisk, skjønn og på alle måter helt herlig.

 

Jeg ble uplanlagt gravid med min kjæreste, og selv om vi hadde vært sammen i godt og vel 1,5 år, så ble han veldig sjokkert, og for å gjøre en lang historie kort; vi hadde en pause i forholdet i starten av graviditeten. Han var usikker på om han var "klar" (kanskje ikke så rart, han er jo "bare" 19), men desto mer usikker var jeg på hvordan han ville takle farsrollen den dagen babyen kom (han var helt nydelig mot meg de siste månedene og alt sånn, men ting blir jo annereledes når man sitter der med barnet, liksom).

 

Jenta vår våkner en del ganger om natten. Helt siden hun ble født, har vi hatt i overkant mye besøk fra fjern og nær, og det har gjort meg ganske sliten. Som et resultat har pappaen tatt mye av ansvar for jenta, sånn at jeg har fått sove lenger og litt på dagen osv.

 

Nå føler jeg imidlertid at hun har knyttet et "nærere" bånd til faren enn til meg:-(. Og selv om hun bare er syv dager gammel, så føler jeg han lettere roer henne og at jeg ikke "tilfredsstiller" henne på samme måte. Ammingen går som en drøm, men ja, føler ikke vi har fått det "båndet" som pappaen og jenten har.

 

Er dette kanskje bare jeg føler akkurat nå? :-(. Blir litt lei meg av det, jeg.

[Gjest ->>-]

Hormones talking. Jeg lover. Det går seg til.

[melkekua™]

Baby blues ;-) Jeg tror det er du som overreagerer! Sender deg en god klem.

[Gjest]

Sikkert barselstårer/følelser

 

Det ordner seg nok. Jeg tror man er veldig hårsår i den fasen dere er nå. Det viktige er at dere begge er der for denne lille jenta. Hvis du skal ha det meste av permisjonen vil dere jo også få mye tid sammen.

Flott at du sover mye, det er viktig å benytte mulighetene for det rett etter fødsel, så det skal du bare fortsette med så lenge du kan det.

 

Når alle har besøkt dere en gang kan dere jo prøve å begrense det en periode for å få ro i heimen :-)

 

Nyt barseltiden nå, den kommer ikke tilbake senere!

[Fjerteberte]

Skjønner at du blir litt lei deg for dette. Husker jeg følte det litt sånn med eldstemann. Men husk på dette:

Enn så lenge så er pappa kos, du er mat! Du lukter mat og jenta di forbinder deg med mat- derfor blir det heller ikke så mye kos med deg som med pappa- han lukter jo bare pappa!

Når hun blir eldre så blir det kos med mamma også =)

[Bettybu]

Hormoner!

Var 14 dager på Neonatal avd med poden. Vi fikk vel være der (nesten) som vi ville, men ikke akkurat i vaktskifte..(sikkert pga sensitiv info ved de forskjellige sengene, trangt om saligheten..)

Kom for tidlig en gang, og fikk beskjed om å vente på mødrerommet like ved.. Hele den dagen var "ødelagt" tårene rant og mye var galt!!

[Monajenten]

Kjære søte Kapabel, tipper det er barseltårer som ligger og lurer:-)

Sånn var jeg også, tenkte at det der kom ikke til å skje med meg, men joda, plutselig begynte jeg å stortute av "ingenting" :-)

 

Jeg skjønner følelsen din, men jeg tror du skal prøve å nyte avlastningen og tenke at det er pappaen, ikke en vilt fremmed. Tenk så bra at gulljenta knytter sterke bånd til pappaen sin:-) Du ammer henne, du er mammaen hennes, og det er ingen som kan måle seg med deg den første tiden likevel.

 

Prøv å vær glad for at hun får et nært og godt forhold til pappaen sin. Du er likevel uerstattelig og den beste i hele verden for henne:-)

 

Stor klem

[Gjest]

Nyt det. Når jenta di blir litt eldre og hylskriker bare du tenker på å gå på do kommer du til å savne det.

 

Neida, skjønner godt at det føles litt vondt, du har jo gått med henne i magen din i 9 måneder og født henne! Men tror også det er hormonene som gjør at det føles ekstra vondt.

[zombie2be]

kjære deg! du er heldig:) vær såå glad for at du har en kjæreste som er så flink med babyen og som kan roe henne. du har vært gjennom 9mnds forandring med kroppen og en fødsel, du trenger å slappe av! flott at ammingen går så bra, er helt sikker på at babyen skjønner at du er moren men vær bare glad at hun godtar pappaen sin også! jeg hadde det litt på samme måte, var sengeliggende første uka etter ks og far tok mer eller mindre alt ansvar for gutten, og de hadde en veldig god kontakt. bekymret meg aldri over det og så hvor mye lettere vi har hatt det i forhold til andre der baby kun har godtatt mor som har melken.. temmelig slitne noen mødre har blitt kan jeg si. helt normalt å føle sånn som du gjør, men prøv å tenke litt anderledes..

[Hopptetussa90]

Jeg skjønner at det kan føles litt sårt, men husk at det bare er en uke siden fødslen og du har masse hormoner i full sving. Dette vil gå seg til. Jeg lover deg

 

Du er forresten kjempeheldig som har en mann som hjelper deg. Skulle ønske jeg var like heldig.

[Gjest]

Det er hormoner, helt sikkert. Det kommer til å gå seg til, garantert!

 

Prøv heller å nyte at han tar ansvar og knytter seg til datteren sin - det er jo egentlig ingenting som er bedre enn det.

Men uansett er det nok du som er viktigst for henne nå, bare at du føler det kanskje ikke sånn akkurat nå. Det er så mye hormoner, og man er så sårbar og usikker oppi alt.

 

Jeg husker jeg begynte å hylgrine fordi svigermor klarte å roe jenta, og ikke jeg... en eneste gang... Følte meg fullstendig mislykket og følte at jeg kunne bare gi opp - jeg var ikke egnet til å være mamma (",)

 

Lykke til - og gratulerer med den lille jenta (",)

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Jeg skjønner godt de følelsene du har. Men bil trøste deg med at det går over. Man er litt ekstra emosjonell de første ukene etter fødselen.

 

Det med at pappaen får roet henne bedre enn du tror jeg har å gjøre med at du lukter(er) mat og ikke han. For her har det vært sån med alle tre. De har roet seg mye bedre med pappaen enn med meg så lenge jeg har ammet. Når jeg har sluttet å ammet så har det ikke spillt noen rolle. Spesiellt hun minste var vansklig. Når han var borte på jobb kunne hun gjerne holde det gående hele nettene. Men som sagt tror at dette er for at du lukter mat og det retter til seg etterhvert.

 

Og jeg vil love at du er ikke så emosjonell om et par uker.

 

Gratulerer med den lille og lykke til fremover som foreldre:) Engod klem fra meg

[Brava]

normale følelser. Det går over!

[Nagilimia]

Dette går over! Trøste, trøste! Jobber pappan? For hvis han skal ut i jobb går det fortere over enn du rekker å blunke. MEN pappan her var flinkere enn meg til å roe på kvelden, sånn var det bare! Selv etter 10 dager i utlandet. En stund (etter 6mnd) ville han ikke spise grøt når jeg gav, spiste som han var sultefora når pappan gav. Det var veldig sårt. Spesielt når pappan fleipa og spurte om jeg ikke hadde gitt han mat i løpet av dagen.

 

Det er mange gutter som er sjalu på de ikke kan amme også! Helt teite følelser, og som få gutter tør snakke om, men helt naturlig! Mange pappaer som har det som deg når de plutselig blir satt til side av kjærstene sine. Husk at mange jenter klager over at pappan ikke hjelper til! De er der den første tiden når det er stas, vips så er pappaene vekk. Jeg har sett mange jenter ikke slippe til pappaene, så vær så snill.

 

Lykke til tiden fremover, og tell deg ned til jenta er 6 uker. Barseltiden er en følelsesmessig berg og dalbane!

 

Mitt tips er å snakke med helsesøster om det også. Det hjalp meg utrolig mye. (Fikk foresten fødselsdepresjon, og hs var til kjempe hjelp).

[Gjest]

Tusen takk for mange hyggelige svar.

 

Var nok litt ekstra sår på det hele i dag, alt toppet seg. Først påpekte en venninne at "han har jo søren meg mye bedre tekke på henne enn du har, xx!". Hun sa det nok mest som en spøk, men jeg vet jo det er sant, også. Jeg kan nærmest løpe rundt og vugge henne uten at hun sovner eller slutter å gråte, og pappaen "ler" litt hver gang han får det til med en gang. Til og med barnets farmor påpekte at "det var såå rart at" kjæresten min fikk henne rolig med en gang...

 

Men igjen takk, får håpe det løser seg. Elsker jo lillejenta mi og vil bare hun skal like meg og...

[Nagilimia]

så vær så snill å skryt av han, skulle det stå

[Synnøve_Solbakken]

Du skal være veldig glad for at de får et nært bånd. På sikt hadde du klikket hvis bare du får til å roe henne. Tro meg, du er sliten nå, men det er jo stor sjans for at du blir enda slitnere. Jeg har ikke hatt veldig mange netter med søvn de siste årene, og det er et pluss at pappen er godtatt som trøst. Det har det i perioder ikke vært her, selv om pappen har nært bånd med begge. Mamma vil alltid være mamma!

[Nagilimia]

Det kommer hun til, bare vent innen et år kommer det et innlegg, over hvor mammadalt hun er Jeg blir helt gal om dagen :s

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Når jenta mi var en uke gammel, vurderte jeg faktisk å levere henne tilbake til sykehuset. Jeg var overbevist om at jeg gjorde alt gale med henne, fikk jo ikke til ammingen skikkelig, klarte ikke løfte særlig på henne pga ks, alt var bare skikkelig fælt!

 

Etter 1-2 dager med sånne følelser så gikk det helt plutselig over. Det var nok bare masse hormoner og barselstårer på gang.

 

Tenker at det nok er slik med deg også. Du skal nok se at til syvende og sist så er det mamma med puppen som ofte er det tryggeste og beste:)